Blir stadig mer rasjonell

Det er en hektisk tid på gården Lauvåsen på Høylandet. Svineprodusent Jon Olav Helbostad var oppe sist natt og så til grisene. En av purkene griset, men ikke alt gikk som det skulle.

Har investert 10 millioner

Det ble en stressende fødsel, men med god hjelp av veterinær Julius Jurenas ble de små grisungene hentet trygt ut av moren. Helbostad har i tillegg til sine 52 purker, 120 vinterfôrede sauer. 41-åringen har vokst opp på gården som han kjøpte i 2008. Bonde på heltid har han riktignok vært de siste 20 årene. Mange store investeringer er gjort siden den gang. Bare de siste syv årene har han investert ti millioner kroner.

- Med tanke på at dette bare er et småbruk, er det en ganske stor investering. Jeg tenker hele tiden på endringer som kan gjøre driften mer rasjonell, sier han.

Om ting går galt er han opptatt av å evaluere hendelsene slik at den samme feilen ikke gjøres på nytt.

Bruker ofte rådgivere

Samtidig er Jon Olav opptatt av å lære seg nye ting slik at han blir enda mer effektiv i arbeidsoppgavene. Selv er han utdannet agrotekniker fra Mære landbruksskole. Utdanningen ble han ferdig med i 1993. Over 20 år etter, er han opptatt av å hente inn ny kunnskap, og han sier at han har fått mye god hjelp fra Landbruksrådgivningen. Et eksempel var da han tok Veivalgsprosjektet. Her ble en ny driftsplan satt opp, og en kartlegging av fremtidige planer ble foretatt. Helbostad har også brukt Landbruksrådgivningen flittig for å hente inn råd til blant annet grøfting, snuing av myr og økonomisk rådgivning.

Færre og færre har dyr

Det dyrkbare arealet er på 137 mål. I tillegg leier Helbostad omkring 40 mål med jord. Siden han overtok gården har mye skjedd. Grisefjøs er bygd, og i fjor høst ble et nytt sauefjøs til de 120 sauene satt opp. Fjøset har kapasitet til 200 sauer.

Når det gjelder grisene, har Helbostad planer om å utvide allerede neste år. I dag leverer han årlig 4400 smågriser til to slaktegrisprodu-senter.

Svineprodusenten går dermed mot strømmen på Høylandet. Tidlig på 90-tallet var det nemlig husdyr på alle de seks gårdene i nærområdet. Nå er det dyr på bare to av dem. En driver med melk, den andre er Helbostad med sine griser og sauer.

Får med seg familien

For å holde tritt med utviklingen i landbruket, ser gårdbrukeren at det er viktig å holde seg oppdatert på ny kunnskap om jordbruket. Helbostad deltar derfor på flere fagmøter årlig.

- Neste uke skal vi møtes på Mære landbrukskole. Når jeg har tid, prioriterer jeg slike møter, sier Helbostad.

Selv om Helbostad er like opptatt av både grisene og sauene på gården, er det grisene som står for mesteparten av inntektene. Mens han klarer griseproduksjonen nesten utelukkende alene, involveres imidlertid hele familien i saueholdet. Under lammingen deltar hele familien, det vil si kona Siri, sønnene på åtte og ti og moren. Helbostad sier at han ikke hadde klart en slik jobb alene.

- Sauer er trivsel. Alle i familien er med på lammingen, sier han.

Sauene drives økologisk, og dyrene får bare gress å spise. Gårdbrukeren sier det ikke er noe problem å drive økologisk fordi han har tilgang på svært store mengder av husdyrgjødsel. Om noen år håper Helbostad at han har klart å øke antall sauer fra dagens 120 til 150.

Rovdyrutsatt

Som mange andre sauebønder, har også Helbostad problemer med rovdyrene. Han sier han riktignok ikke har mistet så mange dyr til rovdyrene, men at dette i første rekke har sammenheng med at han tar ned sauene fra utmarksbeite én måned tidligere enn vanlig.

- Det hjelper, sier han.

Men han liker likevel dårlig at det er påvist yngling av jerv i området der sauene beiter. Ifølge Helbostad har jervebestanden økt, og dyrene har ikke blitt tatt ut.

- Statens Naturoppsyn sine metoder fungerer ikke. Dette er et prioritert beiteområde. Da er det synd at rovdyr skal bestemme om vi skal drive med sau eller ikke, sier han.

Har nådd et tak

Med nylige gjennomførte investeringer på gården, kan imidlertid ikke Helbostad gi opp. Nå gjelder det å gi jernet for å tjene inn det som er lånt. Gårdbrukeren føler også at han har nådd et tak hva gjelder økonomiske investeringer. Kona, Siri, er enig. Hun sier det er viktig å få ned gjelda.

- Mer utvidelser er ikke aktuelt. Nå må vi utnytte det vi har og begynne nedbetalingen, sier hun.

Siri jobber som spesialpedagog i en barnehage. Hun jobber 60 prosent, og sier en høyere stillingsandel ville ført til at det hadde blitt lite tid sammen med familien.

- Jeg må jobbe slik hvis vi skal få til å møte hverandre på ettermiddagene, sier hun.

Veterinær fra Litauen

Helbostad har også en person ansatt på gården. Han heter Julius Jurenas og er fra Litauen. Jurenas er utdannet veterinær fra hjemlandet, og er godkjent for å jobbe som dette også i Norge. Han jobber tre og en halv uke på, og tre og en halv uke av. Jon Olav skryter av veterinæren sin, og sier han er veldig grei å ha, spesielt under grising og lamming.

- Han er ekstremt flink til å ta i mot lam, sier Jon Olav.

Julius smiler og sier han trives godt i jobben. Tidligere har han jobbet flere andre steder i Norge. Nå jobber han på tredje året for Jon Olav, og bor i naboleiligheten til familien Helbostad.

- Når jeg har fri fra jobben drar jeg hjem til kona i Litauen. Der jobber jeg også litt, sier han.

Dårlige tider for gris

Ifølge Jon Olav har produksjonsresultatet på gården gått opp som følge av innsatsen til Julius. Det er likevel tøft å tjene penger på gris for tiden. 2013 var svært dårlig økonomisk, men heldigvis ser det ut til at 2014 blir noe bedre. Jon Olav sier han ikke vet hvordan fremtiden blir med tanke på grisehold. Han sier det kan bli problematisk om noen få produsenter får bli veldig store.

- Da blir det den sterkestes rett, og det vil hjelper lite hvor flink en er. Det er også naturgitte forhold som påvirker hvor mye en klarer å produsere, sier han.

Tekst og foto: Håvard Zeiner