LYKKE: Lykken er å bli gårdbrukere! Det mener i hvert fall Erik Kvam og Solveig Løwø.

De har bestemt seg nå. Samboerparet Erik Kvam og Solveig Løwø skal bli gårdbrukere på heltid. Høsten 2015 tar de over familiegården til Kvam i Rennebu i Sør-Trøndelag. Men før det skal de gifte seg. Det skjer allerede til sommeren.

Mye til felles

Dermed blir 2015 et begivenhetsrikt år for Kvam og Løwø. De to har en bakgrunn som er ganske så lik: Begge har gått på Øya videregående skole på Kvål i Sør-Trøndelag, de har vokst opp på hver sin gård og de har begge odel. Valget om hvilken gård de skulle overta, ble diskutert.

- Det ble Erik sin da den ga det beste utgangspunktet for oss. Så passet det også best med overtakelsestidspunktet, sier Løwø.

Husdyrfag

Mens hun er i ferd med å gjøre ferdig en bachelorgrad i husdyrfag, jobber Kvam med fôringsteknologi i firmaet DeLaval, med hjemmekontor i Steinkjer. Nå skal de to snart flytte sørover, og Kvam legger ikke skjul på at han er litt spent.

- Men jeg er sikker på at det vil går bra. Jeg tror det er rett tid å satse på nå. Mange snakker negativt om jordbruket, men jeg tror det blir bedre. Det er som å satse på aksjer -  det er mest lønnsomt å satse når markedet er på bunn. Norge vil heller aldri kunne slutte å produsere mat, sier han.

At det er store omveltninger innenfor jordbruket, kombinert med større risiko enn en fast jobb, skremmer ikke de to fra å satse.

Fikk prøve seg som gårdbruker

Løwø har fått prøvd seg som gårdbruker gjennom et helt år på familiegården i Rissa. Hun er odelsjente, men familiegården i Rissa er det ikke hun som overtar. Kanskje blir det lillebroren på 20 år.

Bacheloroppgaven i husdyrfag blir ferdig i vår. Gjennom oppgaveskrivingen har interessen for jordbruket bare vokst og vokst. Hennes kommende ektemann, Erik, sier at også han ble mer og mer interessert i jordbruket desto mer han lærte om yrket.

- Da jeg startet på Øya videregående skole, hadde jeg ingen planer om å ta videre utdanning. Jeg hadde egentlig en plan om å begynne å jobbe etter videregående, sier han.

Ingenting å tape

Slik ble det ikke. Kvam hadde stor interesse for teknikk og maskiner, og det var derfor naturlig å starte på en bachelor i landbruksteknikk på Blæstad, Høgskolen i Hedmark. Kvam råder de som ikke er helt sikre på om de vil ta en landbruksutdanning, om bare å hoppe i det.

- Har du et snev av interesse for dette faget, vil den bare forsterkes når du begynner, sier han.

SNART GIFT OG SNART GÅRDBRUKERE: Erik Kvam og Solveig Løwø gleder seg til månedene som kommer.  Snart skal de både gifte seg og ta over gård. Her er de sammen med marsvinet Ola.

Løwø er av samme oppfatning. Hun tror de som velger naturbruk går ut med en kompetanse og erfaring som vanlig allmennfag ikke kan tilby.

Trygge og gode omgivelser

Begge sier de tre årene med jordbruksfag var svært interessante. Begge bodde også på skolen under deler av utdanningen. På denne måten fant de fort tonen både med medelever og lærere.

- Når du kjenner de andre i klassen din godt, er det ikke lenger så skummelt å rekke opp hånden å stille spørsmål, sier Kvam.

Han hadde hele tiden inntrykk av at det de tok opp med lærerne av nye forslag, ble tatt seriøst.
Jobbmulighetene er ifølge Kvam og Løwø også gode for dem som tar naturbruksutdanning.

Fikk jobb før han var ferdig

Selv fikk Kvam tilbud om jobb før han var ferdig med sin bacheloroppgave. I dag har han ansvar for produktporteføljen på foringssystemene til DeLaval. Han er derfor naturlig nok oppdatert på den siste teknologien.

- Jeg har alltid vært interessert i maskiner, sier han.

Dermed passer det bra at Solveig utdanner seg innenfor husdyrfag. På den måten utfyller de hverandre på det faglige.

En næring i stadig endring

Begge har inntrykk av at det vil være behov for flere med høy utdanning i jordbruket i tiden som kommer. Jordbruket endres stadig. Det blir færre og større bruk, og kunnskapsnivået til gårdbrukerne blir stadig utfordret. Mye har skjedd på få år, og stadig mer blir automatisert og mekanisert i landbruket. Så gjenstår det å se om de to klarer å skape to inntekter på gården.

Penger er ikke alt

Men mye penger betyr ikke så mye for det kommende ekteparet. Å jobbe med noe interessant veier tyngst.

- Det skal mye til å få like bra betaling som i dag, men lysten til å gjøre noe interessant, er viktigere enn pengene. Målet er å få til et bruk  som begge kan leve av, sier de.

Begge er sikre på at de får gode liv som bønder. De tror uansett et nedleggelsen av gårdsbruk vil fortsette i samme takt som i dag i flere år fremover.

- Men dette gjør at det blir mer behov for de som er igjen, sier de to.

Før de overtar gården til foreldrene til Erik, skal de imidlertid gifte seg. De to møttes da de var elever på Øya videregående skole. På kort tid oppstod det søt musikk, og de to bor i dag sammen i en leilighet i Steinkjer sentrum.

- Det er lettere å bli kjent når en deler samme interesser, sier de to og smiler.

Tekst og foto: Håvard Zeiner

---------------

Kompetanseløft Trøndersk landbruk

  • 3-årig prosjekt (2013- 2015) med mål om å styrke konkurransekraften til Trøndersk landbruk gjennom videreutvikling av nettverk, utdannings- og veiledningstilbud .
  • Styringsgruppa består av Tine, NILF, HiNT, NLR, Naturbruksskolene, Allskog, Bonde og småbrukarlaget, Bondelaget, Fylkeskommunene og Fylkesmennene trøndelagsfylkene.
  • Det er ei samla næring som står bak prosjektet, hvor alle aktører i jord- og skogbruk deltar med stor egeninnsats.