Politikerne støtter fylkesbondelagets krav

Kjersti Fløystad Ellingsgård er 29 år og har siden 2013 drevet Ellingsgarden på Bolsøya sammen med samboer Amund Bjørkli. De har to barn. Hun driver 300 mål dyrket mark, og melkekvote på vel 200 tonn med 22 melkekyr. Dette er et typisk mellomstort og gjennomsnittsbruk i Møre og Romsdal.

- Med bakgrunn som sykepleier og agronom og en samboer som skjønner seg på teknikk og er ingeniør ser vi fram til å videreføre melkebruket etter mine foreldre. På Bolsøya har det vært gårdsdrift i mange hundre år så vi føler forvalteransvaret, sa Kjersti Ellingsgård til fylkestingets gruppeledere Frank Sve (Frp), Stranda, Charles Tøsse (H), Stordal, Steinar Reiten (KrF), Averøy, Kristin Sørheim (Sp), Tingvoll, Tove Lise Torve (Ap), Sunndal og Yvonne Wold (SV), Rauma.

Må ta et valg

Den dyktige og samfunnsengasjerte bonden orienterte om gardsdrifta med båsfjøs, og utfordringene hun står overfor med løsdriftskravet i 2024. Hun må ta et valg - videre drift, eller finne seg noe annet gjøre. Hun venter spent på hvilke signaler politikerne kommer med om mulighetene for investeringsmidler. Over 500 av fylkets 800 mjølkebruk drives i dag i båsfjøs. Kjersti poengterte sterkt at landbruket er ei langsiktig næring, og det kreves forutsigbarhet. Hun skisserte et senario der hun blir tilbudt investeringsmidler til fjøsutbygging, men samtidig tukles det med strukturene og en fjerner tollvernet for melk og melkeprodukter. - Det holder ikke, avsluttet Kjersti Fløystad Ellingsgård.

Bondelagets prioriteringer

Fylkesleder i Møre og Romsdal Bondelag, Oddvar Mikkelsen, Surnadal, presenterte Bondelagets prioriteringer i forkant av jordbruksoppgjøret. Et samlet Storting vil øke norsk matproduksjon. - Da må alt areal tas i bruk. Vi må satse på god agronomi og virkemidlene må sikre et mangfold av små og store bruk i hele landet. Samtidig må det bli lønnsomt å bruke lokalprodusert fôr framfor importerte råvarer, sa Mikkelsen.

Videre understreket han det store behovet for å fornye driftsapparatet. Virkemidlene må særlig rettes inn mot små og mellomstore bruk og tilpasses areal- og ressursgrunnlaget på det enkelte bruk. En slik satsing er nødvendig blant annet for å sikre en god overgang til løsdriftskravet i 2024.

Gode diskusjoner

Etter omvisning og orientering i fjøset, ble det mange gode orienteringer og diskusjoner rundt matbordet innendørs.

Rådgiver i Bondelaget, Rose Bergslid, presenterte resultatene fra undersøkelsene blant bønder i Rauma og i Gjemnes. Omtalen av Gjemnes-prosjektet finner du her.

I Møre og Romsdal har det siden år 2000 vært en nedgang på 9,3 millioner liter mjølk, 75.000 dekar dyrkajord har gått ut av produksjon (12 prosent) og det har vært en nedgang på 2.200 tonn kjøtt (17 prosent). Hun var opptatt av hvor effektiv en kan bli. Møre og Romsdal klarer ikke å konkurrere med land som Danmark og Nederland. Norge er annerledes, da må vi satse på det vi er gode på. Da trenger vi alle bønder vi har i dag.

Organisasjonssjef i Møre og Romsdal Bondelag, Arnar Lyche, fortalte politikerne at landbruk skaper mangfold, og at vi må bli enda flinkere til å fokusere på dette. Bonden trengs i alle bygder. Gardsbruk er en arena for næringsutvikling. Når en nå ser at arbeidsmarkedet drar seg til, ligger det er stort uforløst potensiale i landbruket. Og en grønn framtid er under oppseiling.

- Sats på landbruket

Fylkesleder i Møre og Romsdal Bondelag, Oddvar Mikkelsen, viste til tall om at det er 50.000 færre drøvtyggere i Møre og Romsdal nå sammenlignet med for 15 år siden. Kulturlandskapet gror igjen. Også han fokuserte på at landbruket i disse tider bør være et satsingsområde. – Gi bonden en krone, så satser han fem kroner som skaper ringvirkninger i andre næringer. Mange andre har inntekten sin ved å levere tjenester til landbruket.

Mikkelsen var opptatt av at i årets jordbruksforhandlinger må det fokuseres på at alt areal må taes i bruk. Vi må få en snuoperasjon slik at det blir mer lønnsomt å drive også de marginale arealene. De siste årene har det vært størst inntektsutvikling for de store brukene, som er fortjent, men nå er det på tide å få opp inntektene for de små og mellomstore brukene. Det er i disse brukene mulighetene for norsk matproduksjon ligger hvis vi skal klare å oppfylle målet om økt matproduksjon. Det er i dag mangel på 14.700 tonn storfekjøtt.

Og det er viktig at vi beholder kanaliseringspolitikken. Korn må produseres der det er egnet for det, da må det lønne seg å produsere korn der. Og grasproduksjonen må skje i distriktene. For hvert gardsbruk som ble nedlagt i perioden 2003-2007 gikk 5 dekar pr bruk ut av produksjon. For perioden 2008-2014 var tilsvarende tall økt til 18 dekar pr bruk. - I år trenger vi investeringsvirkemidler som har en innretning som er tilpasset terrenget og opprettholder småskala produksjon i distriktene, sa Mikkelsen.

Omtale av gardsbesøket i NRK Møre og Romsdal  - klikk her

Bred støtte hos politikerne

Samtalene rundt matbordet etter innledningene viste at Møre og Romsdal Bondelag har bred støtte hos fylkespolitikerne i hovedkravet før jordbruksoppgjøret. Små og mellomstore gardsbruk må prioriteres. Alle politikerne var varme forsvarere av Vestlandslandbruket.

Frank Sve (Frp), Stranda, sa klart ifra at han har mye god argumentasjon inn mot egen regjering og partifelle landbruksminister Jon Georg Dale, om at det bør investeres i landbruket. – Det kan godt hende at det har vært nok fokus på store garder nå. Men vi skal ikke kjempe mot de store, men også sånne garder som vi har sett her på Bolsøya i dag må være levedyktige og framtidsrettet. Vi som kommer fra distriktene må fokusere på det vi har i våre områder, sa Frank Sve, som sa han kjenner seg godt igjen i beskrivelsen etter sin oppvekst på et bruk med 20 kyr. Og Frp-politikeren var opptatt av å få vridd støtten over på faktisk produksjon.

Charles Tøsse (H), Stordal, ga ros til Bondelaget for en nyttig omvisning og orientering. Han var opptatt av å markedsføre mangfoldet og ringvirkningene landbruket har for små og store lokalsamfunn ut til folk flest og det politiske miljøet. Svært mange mangler kunnskap om dette. Han så også for seg mulighetene landbruket har for nyskaping og kreativitet i framtida. Og den grønne bølge kommer sterkere og sterkere, og den er kommet for å bli.

- Jeg vil ta med meg innspillet om investeringsvirkemiddel, og de mange andre innspillene for å få et lønnsomt landbruk. Den store utfordringen innenfor klimadebatten er hvem som setter dagsorden. Det er vanskelig å vite hva som er de reelle fakta, sa Tøsse.

Steinar Reiten (KrF), Averøy, sa at det er de store brukene som har kasjet inn mest i de siste jordbruksoppgjørene. Han vil melde inn til sitt parti sentralt at i år må vi få et løft for små og mellomstore bruk. – Hvis vi skal klare å nå målet om vekst i matproduksjonen med 20 prosent de neste 20 årene, er vi helt avhengig av at vestlandslandbruket er livskraftig. Bruk på størrelsen som vi har sett her idag spiller en nøkkelrolle for å nå disse nasjonale målene, sa Reiten, og også ga uttrykk for at Bondelagets trinnvise modell for investeringsstøtte var en interessant tanke.

Yvonne Wold (SV), Rauma, påpekte at over 500 av fylkets 800 mjølkebruk er båsfjøs. Hun mente det høres ut som enighet blant politikerne om at det er ei investeringspakke det må jobbes fram. - Utfordringen i dag er at vi har ei regjering og en nasjonal politikk som vil sentralisere og prioritere de store brukene. Vi må også ta vare på de små og mellomstore brukene. Desentralising har en verdi i seg selv, og er det som gir mest mulig matsikkerhet og mattrygghet, sa hun.

Tove Lise Torve (Ap), Sunndal, påpekte at det er viktig å beholde grunnpilarene i landbruket. Næringa er av de som har effektivisert mest de siste ti årene, det er ei grense for hvor mye mer det kan effektiviseres. Det er viktig å fokusere på hvordan en kan stimulere de grasbaserte produksjonene. Selv om landbruk handler om mat og matsikkerhet, er landbruk så mye mer. Næringa har stor betydning ute i distriktene. Vi ser hva vi mister av bosetting og verdiskaping når gardsbruk forsvinner. Torve kom også inn på dagens krevende arbeidsmarked, og mente det hadde vært en interessant tanke med ekstraordinære rammer i år for å skape nye tiltak i landbruket.

Kristin Sørheim (Sp), Tingvoll, var også opptatt av effektiviseringen i næringa. - Vi tåler ikke å miste flere bønder og kunnskapen deres hvis vi skal klare å opprettholde produksjonen og holde arealene i hevd. Derfor må de små og mellomstore brukene prioriteres i årets oppgjør. Og investeringsvirkemidler blir viktige i år. Vi har kommet til et punkt der vi ser at stordriftsfordeler begynner å bli en ulempe. Bonden blir ikke lenger sin egen herre på grunn av mye arbeid og stor gjeld. Selv hvor mange flere roboter kan vi ikke å miste flere bønder for å klare å holde arealene i hevd, sa Kristin Sørheim.

Fylkestingets gruppeledere på gardsbesøk. Sittende foran fra venstre: fylkesleder i Bondelaget, Oddvar Mikkelsen og Yvonne Wold (SV). Stående bak: Steinar Reiten (KrF), Frank Sve (Frp), Charles Tøsse (H), Tove Lise Torve (Ap), Kristin Sørheim (Sp) og bonde Kjersti Fløystad Ellingsgård (Foto: Arild Erlien).

Fra venstre: bonde Kjersti Fløystad Ellingsgård, fylkesleder i Bondelaget, Oddvar Mikkelsen, Yvonne Wold (SV), Charles Tøsse (H), Steinar Reiten (KrF), Frank Sve (Frp), Kristin Sørheim (Sp) og Tove Lise Torve (Ap).

Kjersti Fløystad Ellingsgård må ta et valg - videre drift på Ellingsgarden (bildet under) eller finne seg noe annet gjøre. Hun venter spent på hvilke signaler politikerne kommer med.