KrF og V med sterk støtte til landbruket

Publisert 08.02.2017
  • Tips en venn om denne siden

Steinar Reiten (KrF) kunne garantere at jordbruksmeldinga ikke er til å kjenne igjen når den behandles i Stortinget. Pål Farstad (V) mente konklusjonene i jordbruksmeldinga ikke henger på greip, og den vil garantert ikke se slik ut når Venstre har sagt sitt.

Det var klar tale fra representantene fra regjeringens støttepartier Kristelig Folkeparti og Venstre da Møre og Romsdal Bondelag arrangerte debattmøte i Storfjord Kulturhus på Stranda mandag 6. februar med over 80 deltakere. Tema var landbruk, reiseliv og næringsmiddelindustri sett i lys av jordbruksmeldinga.

De tre første innledningene fikk belyst saken fra ulike ståsted. Her ble norsk landbruk analysert og presentert som viktig del av en mye større sammenheng.  Daglig leder i Agri Analyse, Christian Anton Smedshaug, fokuserte på om Vestlandsjordbruket har livets rett. Innehaver av Juvet Landskapshotelli Valldal, Knut Slinning, tok for det det viktig samspillet mellom landskap og reiseliv. 2. nestleder i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Jarle Wilhelmsen, presenterte hva som er viktig for næringsmiddelindustrien.

Deretter slapp politikerne til i debatt ledet av leder og nestleder i M&R Bondelag, Oddvar Mikkelsen og Gunnhild Overvoll. Deltakere her var stortingsrepresentant for Venstre, Pål Farstad, Kristiansund, fjerdekandidat på Fremskrittspartiets stortingsliste, Knut Flølo, Vestnes, stortingsrepresentant for Høyre, Elisabeth Røbekk Nørve, Ålesund, KrFs førstekandidat til stortingsvalget, Steinar Reiten, Averøy, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Molde, stortingsrepresentant for Senterpartiet, Jenny Klinge, Surnadal og SVs andrekandidat til stortingsvalget, Anders Lindbeck, Ålesund.

Bakteppe

Jordbruksmeldinga skal opp i Stortinget i mars og et samlet landbruk er tydelig i sin tale: «Meldinga er et massivt angrep på grunnleggende virkemidler i norsk landbrukspolitikk. I stedet for å forbedre og videreutvikle den norske landbruksmodellen, plukker regjeringen den fra hverandre». Opposisjonspartiene Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet har signalisert sterk støtte til landbruket, men hvor langt vil de strekke seg når endelig vedtak skal fattes?

Uansett - mye vil stå og falle på regjeringens støtteparti. Det er Kristelig Folkeparti og Venstre landbruksministeren må sette sin lit til for å sikre flertall for meldinga, men hvor langt er de villige til å strekke seg?

Denne saken har ringvirkninger langt utover norsk landbruk. For å fokusere på andre samfunnsvirkninger ble reiselivet og næringsmiddelindustrien derfor invitert med.

Er et frontalangrep

- Jeg kan garantere at jordbruksmeldinga ikke er til å kjenne igjen når den behandles i Stortinget, sa Steinar Reiten (KrF). Meldinga er et frontalangrep på ei av de viktigste ordningene for norsk landbruk. Samvirket har sikret bonden kontroll på pris på egne produkt - helt siden mellomkrigstiden. En prosess med å demontere disse ordningene er Kristelig Folkeparti sterkt imot. Vi må forhindre alles kamp mot alle.

Steinar Reiten viste også til totalt ulik inngang i denne jordbruksmeldingen sammenlignet med forrige:

  • Innledningsvis fokuserer den nye jordbruksmeldinga på styrket konkurransekraft og effektivitet, mindre politisk styring og mer markedsretting. Det er nødvendig å utvikle et mer konkurransedyktig landbruk.

  • I innledningen til forrige Stortingsmelding «Velkommen til bords» fokuseres det på befolkningsveksten, matsikkerhet, klimaendringer, press på naturressurser og at verdens ressurser må brukes på en bærekraftig måte for å produsere mat.

Steinar Reiten mente hele tenkemåten i regjeringens jordbruksmelding strir med forvaltningstankegangen som er grunnfestet i KrF sin politikk. Norske bønder skal være aktive produsenter av mat. Da trenger vi areal i hele landet, også areal i det brattlendte Møre og Romsdal.

Konklusjonene henger ikke på greip

Pål Farstad (V) sa at jordbruksmeldinga er godt utgangspunkt for diskusjon med mange gode analyser, men konklusjonene henger ikke på greip.

- Jeg er ikke enig med de som vil sende meldinga tilbake til regjeringen, men den vil garantert ikke se slik ut når Venstre har sagt sitt. Og vi vil samkjøre mest mulig med Kristelig Folkeparti. Vårt hovedanliggende er å gi små og mellomstore gårdsbruk et løft. Slik at den som vil kan leve av 15 melkekyr og kombinere det med annen inntekt. Det er for mye fokus på kostnadseffektivitet. Vi er lite villige til å endre markedsordningene. Jordvern og økologisk landbruk er viktige saker for Venstre. Antall melkeregioner skal ikke reduseres til 10, men Venstre er villig til å diskutere dagens grenser. Venstre er også svært opptatt av velferdsordningene. De må heller styrkes enn svekkes, sa Farstad.

Neglisjerer stortingsflertallet

Alle de tre opposisjonspartiene signaliserte stor uenighet med innholdet i jordbruksmeldinga.

Else-May Botten (Ap) ga følgende oppfordring til landbruksministeren: - Begynn å lytte til stortingsflertallet! Trenden med bare å ta hensyn til de store brukene, og neglisjere målsettingene stortingsflertallet har satt, må regjeringen bare slutte med. Og sentraliseringsfokuset i meldinga bekymrer meg stort, fortsatte Botten.

Jenny Klinge (Sp) sa at meldinga er en alvorlig trussel mot det mangfoldige landbruket. - Vi må ta vare på alt det gode i den norske landbruksmodellen. Som jordbruksforhandlinger, markedsordninger osv. Vi må styrke bonden., sa Klinge.

Anders Lindbeck (SV) fokuserte på sunn mat og levende lokalsamfunn. Det må bli mer lønnsomt å dyrke jorda - ikke mindre. Gode velferdsordninger, effektivt importvern og klimavennlig produksjon er viktig for SV.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) forsvarte regjeringa. - Vi skal øke matproduksjonen. Det skal også i framtida være landbruk på Vestlandet, understreket hun, samtidig som hun viste til de gode trendene i landbruket. Reiseliv og landbruk hører sammen. Derfor satser vi på økt utmarksbeiting. Det er også satt av penger til investeringer.

Knut Flølo (Frp) viste til oppvekst som bondesønn på gårdsbruk i Nordfjord og at han er opptatt av bondens ve og vel. Men vi må tilpasse oss, fordi vi har internasjonale avtaler som EØS og WTO, på tøffere tider med økt internasjonal handel. Det er det som ligger bak meldinga.

Fra venstre: Knut Flølo (Frp), Elisabeth Røbekk Nørve (H), Else-May Botten (Ap), Pål Farstad (V), Anders Lindbeck (SV), Jenny Klinge (Sp) og Steinar Reiten (KrF). (Foto: Arnar Lyche).

Fra venstre: Innehaver av Juvet Landskapshotell i Valldal, Knut Slinning, daglig leder i Agri Analyse, Christian Anton Smedshaug og 2. nestleder i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Jarle Wilhelmsen. (Foto: Arnar Lyche).

- Ein siger for fornuften

- Fem års vaksenopplæring gir omsider frukter i praktisk politikk, seier fylkesleiar Oddvar Mikkelsen i Møre og Romsdal Bondelag om jordbruksavtalen som vart underteikna 16. mai.

-Tar ikke utfordringene på alvor

- Regjeringa har lagt fram et svakt tilbud. De tar ikke utfordringene i norsk landbruk på alvor, sier leder i Møre og Romsdal Bondelag, Oddvar Mikkelsen.

Før jordbruksforhandlingane….

- Eg vil forberede meg sjølv og alle andre ved å liste opp ulike bortforklaringar om bønder si inntekt, brukt av den blåblå regjeringa, skriv nestleiar i Møre og Romsdal Bondelag, Gunnhild Overvoll, i eit lesarinnlegg.

I bokseringen med landbruksminister Dale

- Det er mildt sagt et slag under beltestedet når landbruksminister Dale hevder «tilskudd har ført til lavere inntekt hos bonden», skriver styremedlem i Møre og Romsdal Bondelag, Marte Halvorsen, Halsa, i et leserinnlegg.

Meir tull om tall frå Dale

Fylkesleiar i Møre og Romsdal Bondelag, Oddvar Mikkelsen, skriv i eit lesarinnlegg at vi ikkje må drive ein politikk som byggjer opp dei satsingsvillige for deretter å rive dei ned med overproduksjon og prisfall etter investering.

Oddvar Mikkelsen

Oppfyller ikkje måla i landbruksmeldinga

Bondeorganisasjonane braut i mai årets jordbruksforhandlingar fordi statens tilbod ikkje ga rom for dei nødvendige satsingane som må til for å sikre rekruttering til næringa og for å oppfylle måla i den nye stortingsmeldinga om jordbruket. Sjølv om landbruket 26. juni vart einige med staten om ei fordeling av midlane i tråd med føringane frå Stortinget, er det ikkje i år inngått ei ordinær jordbruksavtale med staten.

Oddvar Mikkelsen

Ingen satsing på landbruket!

- Regjeringa viser ingen vilje til å satse på landbruket, og følger ikke opp Stortingets landbrukspolitikk. Vi kan ikke skrive under på en avtale som svekker norsk matproduksjon, sier leder i Møre og Romsdal Bondelag, Oddvar Mikkelsen.

Vestlandsbonden prioritert i jordbrukskrava

(NRK MØRE OG ROMSDAL): – Jeg syns det er et godt krav fra bondeorganisasjonene, sier fylkesleder i Bondelaget, Oddvar Mikkelsen. Vi er ei lavinntektsgruppe, så at vi stiller et relativt høyt krav er bare rimelig og på sin plass. Kravet er godt tilpassa Møre og Romsdal.

Oddvar Mikkelsen

Vestlandet er ikkje skapt for Dales landbrukspolitikk!

Kvifor støttar ikkje Sunnmørsposten ein politikk som er til gagn for næringslivet i eigen region? Det spør leiar i Møre og Romsdal Bondelag, Oddvar Mikkelsen, i eit lesarinnlegg og tilsvar til avisa sin leiarartikkel 8. april.

Prioriter små og mellomstore bruk

Melk på små og mellomstore bruk, og storfekjøttproduksjon utenfor kornområdene, er styret i Møre og Romsdal Bondelags prioriterte hovedsatsingsområder som de har sendt inn i sitt innspill til Norges Bondelag før årets jordbruksforhandlinger.

Oddvar Mikkelsen

Lettvint om avløsing på gårdsbruk

Fylkesleder Oddvar Mikkelsen mener avisa Tidens Krav tar flere snarveier når de på lederplass mandag 30. januar argumenterer for å avvikle det såkalte avløsertilskuddet for bonden.

Dette skjer i Møre og Romsdal Bondelag

Onsdag
26
September

Styremøte M&R Bondelag

Torsdag
04
Oktober

Styretur M&R Bondelag

Onsdag
21
November

Tema- og skattekurs for regnskapskontor

Kristiansund

Våre samarbeidspartnere