Grønt Punkt Norge drifter returordningen for landbruksplast gjennom avtaler med 120-130 innsamlere over hele landet. Ordningen finansieres gjennom at alle bønder betaler et ekstra vederlag når de kjøper plast.
 

I et brev til alle medlemmer og produsenter som finansierer landbruksinnsamlingen skriver Grønt punkt at de sliter med å sikre fortsatt innsamling av landbruksplast. Årsaken er blant annet dårligere marked for returplast og endringer i emballasjeforskriften.
 

- Jeg opplever at det jobbes godt med plastgjenvinning i næringa. Men skal det gode arbeidet fortsette er vi helt avhengige av returordninger som fungerer. Situasjonen for Grønt Punkt er derfor svært alvorlig for næringa vår, sier Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Norges Bondelag. Hun oppfordrer bønder må fortsatt gjøre en god jobb med å sortere og levere plast og understreker at dette er en viktig del av KSL-systemet.
 

Styret for selskapet Plastretur som driftes av Grønt Punkt vedtok den 26. februar en krisepakke i form av ekstra støtte på kr 350,- / tonn til innsamlerne av landbruksplast fra 1. mars og foreløpig ut 2019. Dette skal finansieres gjennom økt vederlagssats opp til kr 2,43 / kg fra 1. april. Målet er å opprettholde interessen for å samle inn plasten og frakte den til gjenvinning. Vederlagssatsen dekker ikke henting på gården.
 

- Grønt Punkt jobber nå på spreng for å redde returordningen vår og selv om vi selvsagt skulle vært vederlagsøkningen foruten, så ber jeg næringa vise forståelse for at dette er en prekær situasjon, sier Hjørnegård.
 

Grønt Punkt Norge AS har det siste året tatt ulike grep for å sikre fungerende returordning i det vanskelige markedet:

  • Grønt Punkt har gjennom 2018 gjennomgått hele ordningen, sett på muligheter for å endre totalt, sett til Sverige og vurdert deres ordning og ikke minst skrapet til beinet våre administrative kostnader vedr ordningen. Kommunikasjons og markedstiltak er kuttet ut i 2019.
  • 31. oktober varslet Grønt Punkt Miljødirektoratet og Klima og Miljødepartementet om utfordringene og at materialgjenvinningsgraden på alle plasttyper kunne gå ned, samt at noen plasttyper ville kunne bli sendt til forbrenningsanlegg.
  • Grønt Punkt har gjennom sommeren og høsten hatt flere møter med produsentene (medlemmene som betaler vederlag til ordningen) og med Norges Bondelag. Sist før jul med Miljødirektoratet og Bondelaget sammen med Plastreturs styreformann. Her ble det enighet om å innkalle produsentene til krisemøte i januar – for å tvinge frem løsninger.
  • I januar ble også klima- og miljøminister Ola Elvestuen orientert av Miljødirektoratet om at innsamlingssituasjonen er i ferd med å bli kritisk, og at det er behov for ekstra tiltak og midler for å sikre innsamling og gjenvinning, spesielt av rundballeplast. 
  • 31. januar møtte Grønt Punkt importører og produsenter for å diskutere ekstraordinære tiltak og virkemidler for å prøve å løse utfordringene med innsamling og gjenvinning av landbruksplast. I dette møtet ble det enighet om ekstra støtte til innsamlere, med konsekvens at vederlaget måtte øke for å finansiere dette.

Les hele brevet fra Grønt Punkt Norge.