Fakta
Jordbruket la mandag 29. april fram sitt krav til årets jordbruksforhandlinger hvor hovedprioriteringene var et økonomisk løft for frukt, grønt og kornbøndene, og en styrking av små- og mellomstore gårdsbruk. Total ramme for kravet var 1 920 millioner kroner, hvorav 890 millioner er kostnadsdekning.

I dag 7. mai la staten fram sitt tilbud som hadde en ramme på 1 000 millioner kroner.

Det er sterkt behov for en bedring av kornøkonomien for å unngå en ytterligere nedgang av kornarealet i Østfold og landet forøvrig. Det er i dag gode markedsmuligheter for norskprodusert korn.

- Vi forventet en mer offensiv inngang på korn- og kraftfôrpolitikken. Slik dette tilbudet er innrettet, sendes regninga for økt kornpris i sterk grad til husdyrprodusentene, som fra før av er svært vanskelig stilt på grunn av markedssituasjonen, sier en skuffet fylkesleder.

Også innenfor grønnsaker, potet, frukt og bær (grønt) er det markedsmuligheter, der et samlet jordbruk foreslo å etablere et innovasjons- og vekstprogram.

- Vi registrerer at staten også ser dette behovet, men at de ikke er like ambisiøse, sier Uvaag.

Samme ramme som i fjor

Tilbudet fra staten har ei ramme på 1 000 millioner kroner.  Hele Statens tilbud 2019 kan du lese her. 

- Når vi vet at 890 millioner av dette vil gå til å kompensere for økte kostnader det neste året gjenstår det ikke mye å bruke til satsinger og inntektsvekst, sier Uvaag.

Jordbruket la i sitt krav til rette for en inntektsøkning for bøndene på 31 000 kroner pr. årsverk. Dette ville redusert inntektsavstanden mellom næringa og andre grupper i samfunnet, som er forventet å få kr 20 000 i lønnvekst. I sitt tilbud legger staten opp til en heving av inntektsnivået i næringa på kr 16 500 pr årsverk.

- Dette er en annerkjennelse av at inntektsnivået i landbruket må heves, men det legges inn altfor lite.  Samtidig forutsetter dette en bedring av markedene som vi mener ikke er realistisk i 2020, sier Uvaag.

- Med fjorårets forhandlinger i bakhodet og KrFs inntog i regjeringa forventer vi at det ligger en reell gevinst for jordbruket av å gå i forhandlinger, avslutter Svend Arild Uvaag.

Jordbruket vil nå bruke den tiden som er nødvendig på å gå igjennom tilbudet, og bestemme om det er grunnlag for å gå i forhandlinger eller ikke.