Ingen satsing på jordbruket
- Regjeringa viser ingen vilje til å satse på jordbruket, og følger ikke opp Stortingets jordbrukspolitikk. Vi kunne ikke skrive under på en jordbruksavtale som bidrar til å svekke norsk matproduksjon, sier leder i Østfold Bondelag, Svend Arild Uvaag.
Andre yrkesgrupper vil ha en forventa inntektsvekst på 16700 kr per årsverk i samme periode.
Jordbruksavtalen som vedtas i år gjelder fra 1. januar 2018.
Jordbruket har forhandla med staten siden 5. mai, og i dag varsla jordbruket at de bryter årets jordbruksforhandlinger.
Dagen før årets jordbruksforhandlinger starta, vedtok Stortinget en ny jordbrukspolitikk med hovedmål om å øke norsk matproduksjon basert på norske ressurser. Stortinget vedtok også et mål om å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre yrkesgrupper.
- Regjeringa svarte med å tilby jordbruket en lavere inntektsvekst enn andre grupper. De viste ikke en vilje til å møte oss på dette punktet i forhandlingene, og da var det ikke mulig å bli enige om en jordbruksavtale, fortsetter Svend Arild Uvaag.
Større uforutsigbarhet
- Når regjeringa tar penger fra en bonde og gir til en annen, eller flytter midler mellom ulike deler av landet, er det ikke ei satsing på jordbruket. Det gir bare større uforutsigbarhet for flere, og svarer ikke på Stortingets mål om å øke norsk matproduksjon basert på norske ressurser, sier Uvaag.
- Det er viktig at kornøkonomien styrkes. Skal vi nå Stortingets hovedmål om økt matproduksjon på norske ressurser og høyest mulig sjølforsyning, er det avgjørende å forbedre kornøkonomien på gårdsbruk i alle størrelser, sier fylkeslederen.
Regjeringa har lagt opp til en betydelig økning i kraftfôrprisen.
- Dette vil ramme alle husdyrprodusenter, men særlig de kraftfôrkrevende produksjonene som kylling, kalkun og gris. De gir med den ene hånda og tar med den andre, fortsetter Uvaag.
Regjeringa ønsker å legge om markedsordninga på svin fra målpris til volummodell.
-Hvis regjeringa virkelig mener at vi skal klare å oppnå markedsbalanse på gris, kunne de holde seg for gode til å fjerne styringsverktøyene, sier Uvaag.
Staten foreslår videre å fjerne arealtilskuddet for grovfôr i Østfold, redusere kvalitetstilskuddet på storfekjøtt basert på melkeraser og fjerne tilskuddet til innmarksbeite.
- Østfold er et sammensatt fylke som har store arealer med korn, men det finnes også en del områder hvor det av ulike årsaker produseres gras til eng og beiter. Jeg ser det som viktig å ta vare på mangfoldet. Regjeringas forslag om å ta fra grovfôrprodusenter gjør at jeg er bekymra for økonomien i grovfôrproduksjon. Forutsigbarhet og langsiktighet er avgjørende i alle næringer, og jeg klarer ikke å se at regjeringa oppfyller dette for grovfôrprodusentene i Østfold, sier fylkeslederen.
Forventer avklaring fra Stortinget
Når jordbrukets organisasjoner nå har brutt årets jordbruksforhandlinger, går tilbudet fra regjeringa videre til Stortinget, som skal vedta jordbruksoppgjøret for 2017.
- Jeg forventer at Stortinget nå griper muligheten til å avklare hvilken vei jordbruket skal ta inn i framtida, og at det gjør de endringer som er nødvendig for å få årets oppgjør i tråd med Stortingets vedtatte jordbrukspolitikk, avslutter Svend Arild Uvaag, leder i Østfold Bondelag.
