Leders tale til årsmøtet
Fylkesleder Ole-Kristian Bergerud løftet temaer som beredskap, dyrevelferd og jordbruksforhandlinger i sin tale til årsmøtet. - En størst mulig innenlands matvareproduksjon basert på norske ressurser, er beredskap i praksis. Vi er grunnmuren i norsk beredskap, slo fylkeslederen fast.
Kjære ordfører og årsmøte.
Endelig er vi samlet til årsmøte igjen. En stor dag for fylkeslaget. I dag skal vi snakke litt om året som har gått, dagens virkelighet og året som kommer.
Vi utvikler oss stadig, og håper det går i positiv retning.
I fjor fortalte jeg at talen var blitt unnfanget under løpeturer ute i kulturlandskapet i Varteig. Jeg tror at tilpasning er bra. Vi kjenner alle til Darwins teorier. I år har mye av talen og tankene rundt innholdet blitt unnfanget på en tredemølle i den gamle stallen på gården. Har jeg blitt pysete? Det viktigste for meg er å gjennomføre noen treningsøkter i uka. Det gir energi og overskudd, og tankene får fly fritt. Jeg anbefaler alle å ta seg tid til å koble av med trening eller annet. Det gjør godt i en hektisk hverdag. For øvrig er målet ny pers på halvmaraton i løpet av året. Dagens pers ble satt i København høsten 2019 og er 1:37:07.
I fjor var vi i sjokk over Russlands invasjonskrig i Ukraina. Krigen pågår fortsatt. Enormt mange mennesker har mistet livet, mange er traumatisert og er på flukt. Hvor lenge dette vil pågå er vanskelig å forutse, men at det sikkerhetspolitiske bildet i Europa spesielt, men også i verden generelt, har forandret seg dramatisk er ikke å overdrive.
Hvem kan stole på hvem? Hvem sikrer energi? Hva med rent vann? Tilgang på infrastruktur? Hvor kan vi få tak i mat?
Norge er et land, som med sine begrensede muligheter til matproduksjon er avhengige av stor import fra andre land. Mat har blitt en viktig del av beredskapen. Det har skjedd en stor holdningsendring i det politiske miljøet. Vi hører at landbruks- og matminister Sandra Borch, kalles inn på beredskapsmøter med statsminister, forsvarsminister og justisminister.
En størst mulig innenlands matvareproduksjon basert på norske ressurser, er beredskap i praksis. Vi er grunnmuren i norsk beredskap. Norge som nasjon er avhengig av dere som sitter her i salen i dag. Dere er førstelinje i norsk beredskap. Jeg tror mange politikere begynner å skjønne dette. Nå må dette vises i praksis. Hvordan? Et svært godt jordbruksoppgjør som skaper optimisme i næringa, er en god start.
Tidlig i mars hadde vi felles kornmøte med Akershus i Askim. Møtet hadde beredskap som tema. Dette ble et svært godt møte med 250 personer til stedet. Vi fikk høre mange viktige poenger fra innlederne:
- Å sikre matforsyningen er jobb nummer én i beredskapsarbeidet, sa statssekretær Hans-Petter Aasen i justis- og beredskapsdepartementet.
- Ingen vet hva matvareberedskapen i Norge faktisk er i dag, sa Anne Jødahl Skuterud, styreleder i Felleskjøpet Agri, og medlem i Totalberedskapskommisjonen.
- Levende bygder og mat er viktigere enn våpen, sa Robert Mood, og slo et slag for et skikkelig godt jordbruksoppgjør.
- Økt sjølforsyning betyr å spise mer norsk mat totalt sett. Det hjelper ikke med økt norskandel i melet, hvis vi først og fremst spiser importerte halvstekte rundstykker og boller på Espa, sa Christian Anton Smedshaug.
Korn
Arealene rundt Oslofjorden er Norges kornkammer. 80 prosent av landets kornproduksjon foregår i nedbørsfeltet til fjorden. Alle i denne salen vet at landet vårt består av ca. 3 prosent dyrket mark. I Østfold er ca. 20 prosent av arealet dyrket mark. Hva betyr dette i praksis?
Det betyr at vi må ta et spesielt ansvar for matproduksjonen for nasjonen. På våre arealer kan vi dyrke grønnsaker, korn og proteiner av høy kvalitet.
Norges bondelag har vedtatt en ny helhetlig korn- og proteinstrategi frem mot 2030. Strategien inneholder flere mål. Et av målene er at norsk matkornandel skal økes til 90 prosent fram mot 2030. I tillegg til dette målet har vi som mål at 20 prosent av proteinet til kraftfôret skal være norskprodusert. Dessuten skal en størst mulig andel av fôret til norske husdyr være produsert i Norge. For å få til disse målene er lønnsomheten i norsk kornproduksjon avgjørende.
Økonomien i kornproduksjonen kan brukes til å øke norskandelen og til å gjennomføre ønsket kanaliseringspolitikk. Dette kan skje gjennom økte kornpriser, tilskudd og reduserte kostnader. Det er særlig viktig at lønnsomheten i matkornproduksjonen er god. Dette var viktige elementer av jordbruksavtalen i fjor, og jeg kommer tilbake til hvordan vi ønsker å løfte kornproduksjon i årets jordbruksforhandlinger senere i talen.
Solsikkeaksjonen
I generaldebatten i årsmøtet i fjor, kom det en oppfordring fra naturvernforbundets Ragnar Johnsen, om å så solsikker i solidaritet med våre yrkesbrødre i Ukraina.
Styret tok tak i denne ideen, og bestilte opp 100 sekker med 5 kg solsikkefrø. Alle sekkene ble solgt svært raskt. Disse ble kjøpt opp av lokallagene og ble sådd over store deler av fylket. Dere var flinke til å følge opp aksjonen. Frøene ble til mange flotte solsikker, og fikk masse oppmerksomhet i tradisjonelle medier og sosiale medier.
Gjennom aksjonen samlet vi inn penger fra salg av frø og blomster, og vi har donert minst kr 60 000 til Røde Kors sitt arbeid i Ukraina.
Styret evaluerte aksjonen på styremøte på slutten av året, og kom frem til at vi ønsker å gjennomføre en ny solsikkeaksjon i år. Årets aksjon ligner mye på fjorårets, men i år har vi to typer frøsekker. En med ren solsikke, og en som har fått navnet ØstfoldSOL. Den inneholder mye solsikke, men også lin og blodkløver. Denne blandingen tilfredsstiller kravet til pollinatorvennlige striper, og kan brukes direkte til dette tiltaket også. I år har vi også fått laget dyrkningsveileder, etablert eget Vippsnummer og ønsker kartkoordinater fra dere, slik at vi kan lage et kart, som kan brukes til markedsføring av steder publikum kan plukke blomster og delta i aksjonen. Jeg håper dere deltar like aktivt som i fjor, og ber dere ta kontakt med Thomas Riiser for bestilling og eventuell mer informasjon.
Fjorårets jordbruksforhandlinger
Jordbruksforhandlinger er alltid spennende. Ingen år er like. I fjor løp kostnadene løpsk, og jordbruket leverte et krav på 11,6 mrd. kroner, som inkluderte kostnadsdekning, kronemessig lik utvikling som andre grupper i samfunnet og redusert inntektsgap på kr 100 000.
16. mai skrev begge faglag under jordbruksavtalen med ei ramme på 10,2 mrd. Kroner, som inkluderte full kostnadsdekning, kronemessig lik utvikling som andre grupper og kr 40 000 i tetting av inntektsgap.
Vi fikk et rekordstort oppgjør i fjor, noe som var helt avgjørende for fjorårets sesong, og videre satsing i jordbruket. Jeg håper mange har fått rettet opp i likviditeten sin nå når produksjonstilskuddet og RMP tilskuddet har kommet inn på konto.
Klima og miljø
Klima og miljø har stor betydning i næringa vår før, nå og fremover. Vi må få fart i klimaarbeidet vårt, og klimakalkulatoren er viktig for å kartlegge landbruket som sektor, men også for å kartlegge mulighetene på gårdsnivå. Jeg vil oppfordre alle til å ta i bruk klimakalkulatoren så raskt som mulig, slik at vi kommer videre i klimaplanen vår. Hvis ikke vi tar styringa over dette selv, er det stor sannsynlighet at andre vil legge premissene for hvordan vi skal jobbe med dette fremover.
På miljøsiden bruker vi mye tid til å legge til rette for best mulig virkemiddelbruk og tilpasse miljøkrav som er treffsikre og gjennomførbare for praktisk bruk. Vi har fått innført nye miljøkrav med virkning fra årets vekstsesong. Jeg tror de fleste av dere har fått med dere de nye kravene. Vi kommer til å jobbe videre med tilpasning og justering av disse fremover.
Vi ønsker å delta aktivt i å ta vare på vann og vassdrag. Oslofjorden er i dårlig forfatning, og landbruket må ta sitt ansvar og sette i gang målretta tiltak som gir effekt, ikke symbol.
Vi har deltatt på mange møter om dette temaet, og har kontakt helt til toppen i det politiske systemet. På ett av disse møtene i vinter ble vi invitert til å få plass i Oslofjordrådet. Denne plassen skal fylles av 1.nestleder i Norges Bondelag, Egil Hoen. Vi har også blitt invitert til å delta på fjordredningskonferansen som VEAS skal ha i juni. Dette viser at vi jobber bredt, og at vi bygger kunnskap, relasjoner og forståelse.
Dyrevelferd
Dyrevelferd er et tilbakevendende tema i næringa vår. Vi får stadig påminnelser om at det ikke står så bra til som vi liker å tro hos alle. Hva skal vi gjøre med dette? Hvordan skal vi jobbe videre med dette temaet?
La meg være helt tydelig på en ting. Jeg er overbevist om at de aller fleste gjør så godt de kan, og at det er bra i husdyrrommene hjemme hos dere. Vi skal vise at vi setter dyrevelferd på dagsorden, og at de norske husdyrene har det best i verden.
Men; vi kan ikke ha gjentagende uheldige oppslag om dårlig dyrevelferd. Rapporten fra Mattilsynet etter tilsynskampanjen hos flere hundre svinebesetninger ga oss ikke et godt etterlatt inntrykk. Etter at denne rapporten ble lagt frem, og etter noen svært uheldige presseoppslag, har vi hatt møter med redaksjoner, næringa, Mattilsynet og flere. Vi gjør ALT VI KAN, for at vi samlet skal unngå slike resultater etter tilsyn. Forbrukerne skal være trygge på at norske dyr har det godt. Det er også det sterkeste importvernet vi har.
I styrerommet har vi snakket mye om dyrevelferd og etiske dilemmaer i det siste. Er god dyrevelferd å sette høy ytelse, enten det er liter melk, antall lam eller antall grisunger per enhet, som høyeste avlsmål? Etter det vi erfarer er det kanskje mer bærekraftig å satse på færre enheter med kvalitet enn kvantitet. Vi tror det norske landbruket vil stå seg på å ha mer fokus på bærekraft, etikk og miljø istedenfor en ensidig maksimerings-tankegang.
Innspill til årets jordbruksforhandlinger
Vi har fått innspill fra 22 av 24 lokallag. Det er fantastisk bra! Takk for en meget god jobb i vinter.
Sammen med innspill fra mange av landbrukets samvirker, lag og foreninger danner innspillene en solid plattform for fylkesstyret, når vi utarbeider vårt innspill fra Østfold.
Mange av tilbakemeldingene fra dere er svært tydelige, og hovedoverskriften er at alle produksjoner trenger et kraftig løft.
Jeg vil fremheve noe av innledningen i vårt innspill.
Østfold Bondelag forventer at staten fortsetter å kompensere kostnadsveksten fullt ut i sitt tilbud, slik de har gjort det i seinere års jordbruksforhandlinger. Videre må prinsippet i fjorårets avtale videreføres, slik at en avtale i år inneholder både kronemessig lik inntektsutvikling, som andre grupper i samfunnet, og som ikke minst bidrar til å tette en betydelig del av gapet. Østfold Bondelag mener at gapet bør tettes med minst kr 100 000 per årsverk i årets jordbruksoppgjør.
Østfold Bondelag mener videre at alle produksjoner, uavhengig av størrelse eller geografi, må løftes vesentlig inntektsmessig, men at de produksjonene som ligger særlig langt etter på nivå, jamfør referansebruksberegningene, må få et spesielt fokus. Østfold Bondelag vil spesielt løfte de grovfôrbaserte produksjonene (melk, ammeku og sau) og planteproduksjoner med en markedsmessig underdekning på norsk vare, som hvete til både fôr og mat, økologisk korn og protein- og oljevekster.
Østfold Bondelag ønsker å prioritere spesielt følgende tiltak i årets jordbruksforhandlinger:
- Det er viktig å sikre en god kornøkonomi, både gjennom økte priser og budsjettmidler. En økning i målpris må veies opp mot økonomien i husdyrproduksjonene, og kompenseres fullt ut med bruk av prisnedskrivingstilskudd.
- Prioritere små og mellomstore produsenter. Det bør innføres trappetrinn og tak på arealtilskudd for korn, der arealtilskuddet må økes vesentlig på første trinn og være lavt på det siste. Trinnene som foreslås er 1-500 dekar og 501-2500 dekar. I tillegg må det innføres trappetrinn og tak på arealtilskudd innen grøntproduksjonene,
- Innføre et småskiftetilskudd på kr 1 000 per skifte for skifter under 10 dekar, der det dyrkes korn.
- Velferdsordningene må styrkes vesentlig, noe som er viktig for rekruttering til næringa. Østfold Bondelag ønsker her særlig å prioritere avløsning til sjukdom og fødsel mv. inklusive sjukepengeordninga, avløsning til ferie og fritid og tidligpensjonsordninga (TPO).
- Det skal være lønnsomt å være en klima- og miljøvennlig bonde. Derfor må RMP-potten og Oslofjordpakka økes med minst 50 prosent og SMIL-potten økes vesentlig, særlig i fylker med store utfordringer med avrenning til vassdrag og Oslofjorden.
Fremtiden
Jeg har trua på at dagens regjering, som etter eget utsagn, er den mest landbruksvennlige regjeringa noensinne, vil levere.
De ga oss kostnadskompensasjonen vi ba om i høst.
De ga oss kompensasjon på strøm, og forlenget denne.
Landbruks og matminister Sandra Borch har ved flere anledninger sagt klart og tydelig, at i påvente av nytt tallgrunnlag som har ført til en utsettelse av opptrappingsplanen ikke skal stå i veien for et godt jordbruksoppgjør i år.
Vi ser at prisen på gjødsel har gått ned utover vinteren, og ser ut til å synke videre. Her vil nok forhandlingene om eksport av hvete fra Ukraina og Russland, samt eksport av kunstgjødsel fra Russland ha stor betydning på prisnivået fremover. Her kan det nok bli store forandringer på svært kort tid.
Jeg har tro på at vi skal få et godt møte, med gode innlegg og en solid generaldebatt, som jeg håper mange deltar i senere i dag.
Godt møte!