Gode årsmøte, delegater og gjester.

Dette er urpremieren på filmen om hva jord- og skogbruket med tilhørende industrier tilfører Østfoldsamfunnet av verdier. Den er laget parallelt med revidering av vår verdiskapningsrapport.

Filmen er blitt til som samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen, Viken skog, Glommen Skog, Østfold Landbruksselskap og Østfold Bondelag. I tillegg har både Østfoldkorn og Borregaard sponset filmen.

Filmen er, sammen med rapporten, som vi skal få presentert seinere i dag, et viktig redskap for å fronte verdiskapningen fra vår næring. Det er AgriAnalyse som har skrevet rapporten, på oppdrag fra Fylkesmannen i Østfold, Østfold Fylkeskommune, Viken Skog, Østfold Landbruksselskap og Østfold Bondelag. Vi i Østfold Bondelag er veldig godt fornøyde for at vi fikk til dette fellesprosjektet. En stor takk til bidragsyterne!

 

Matproduksjonsfylket Østfold skaper verdier

Vårt fylke har store produksjoner innenfor alle av norsk landbruks viktige produkter; korn, kjøtt, egg, melk, grønt og bær. Vi bruker hele 19 prosent av arealet til matproduksjon; bare Vestfold bruker mer. I 2016 var det 2 142 matprodusenter i vårt fylke. Det er disse vi er talspersoner for, vi som er tillitsvalgte i næringsorganisasjonen Bondelaget. Fylket er størst i landet på kornproduksjon med 23 prosent av landets produksjon, og er også store på fjørfe- og eggproduksjon.

I Østfold utgjør det økologiske arealet 6,2 prosent, og den økologiske produksjonen utgjør en stor andel av total norsk produksjon. Østfold er særlig store på økologiske egg (43 prosent), grønnsaks- (27 prosent), korn- (24 prosent) og melkeproduksjon (13 prosent).

 

Organisasjonsarbeidet

Vervestafetten 2016, som ble sparket i gang på forrige årsmøte, og gikk fram til ledermøtet i november ga en netto vekst på 135 nye medlemmer. Det er hele 106 flere enn året før.

Stafetten inneholdt to spurter, og trøyer og pengepremier ble delt ut til vinnerlagene Eidsberg, Rakkestad, Kråkerøy, Onsøy og Våler og Svinndal Bondelag. Hele 16 av 24 lokallag opplevde medlemsvekst. Samlet sett endte vi med 4 812 medlemmer, noe som gjør at vi passerte den magiske grensa på 4 800. Vi øker da med én årsmøterepresentant til på Norges Bondelags årsmøte. Det er ganske utrolig at vi har klart å øke medlemstallet med 135 nye medlemmer, en slik innsats fortjener en real applaus!

Årsmeldinga forteller om arbeidet gjennom 2016, organisatorisk, aksjoner, kampanjer, politiske kontakter, gårdsbesøk med politikere, åpen gård slippdager – viktig arbeid sammen med dere i lokallaga. Jordvernsaker har også i fjor vært arbeidskrevende for mange av lokallaga rundt i fylket. Jeg håper «kjøkkenbordsgruppene», sammen med de regionale mentorene, bidrar positivt i de kommunale plansakene og til å ta vare på våre næringsarealer; matjorda.

God aktivitet i lokallaga er selve blodet i Bondelaget, og det er helt avgjørende for at Norges Bondelag skal lykkes med sitt politiske budskap inn mot Storting og regjering! Takk for innsatsen dere som tillitsvalgte gjør for landbruket i Østfold!

 

Jordbruksmeldinga «Endring og utvikling»

9. desember 2016 kom Stortingsmeldinga «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon” (Meld. St. 11 (2016-2017). I denne slår regjeringa fast at: -Jordbrukets samfunnsoppdrag er lønnsom og trygg matproduksjon i tråd med forbrukernes interesser, produksjon av fellesgoder og bidrag til sysselsetting og verdiskaping i hele landet. Landbrukspolitikken har fire overordnede mål: -matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Regjeringa Solberg foreslår ikke noe nytt produksjonsmål i meldinga, men å gjøre endringer på markedsordningene for korn, egg, svin, melk, potet og eple, samt å redusere antall omsetningsregioner for melkekvoter fra 18 til 10. Videre foreslås det blant annet å legge avløsertilskuddet for ferie og fritid over på husdyrtilskuddet, å fjerne tidligpensjonsordninga, å fjerne det regionale partnerskapet og å pålegge framtidige jordbruksforhandlinger til å finne fram til forenklinger.

Meldinga har vært til behandling i næringskomiteen, og komiteens merknader er ventet i dag (23. mars). Stortinget skal behandle meldinga 28. mars., og forventes behandlet i Stortinget før påsken 2017.

I januar var det i anledning meldinga, bålaksjon over hele landet. Takk for innsatsen dere lokallag – tillitsvalgte bidro med i vårt fylke. Alle bål ble lagt merke til, vi kom til i mange medier og fikk mange politikere i tale. Vi fikk kommunisert hvorfor vi mente at det var behov for å varsle fare ved bålbrenning for denne meldinga. Vårt hovedankepunkt mot meldinga er at denne rokker ved/forenkler bort viktige bærebjelker i landets landbrukspolitikk. Jeg tenker her spesielt på markedsordningene, tollvernet og velferdsordningene.

Landbruks- og matminister Dale var tydelig irritert da han på NRK Dagsnytt denne kvelden skulle kommentere landbrukets bålaksjon. Han sa, sitat - «Vi viderefører alle bærende elementer i landbrukspolitikken, bøndene tjener mye penger». Han var tydelig på at det var ingen grunn til å dramatisere jordbruksmeldinga på denne måten!

Hjelp! Hvilken forståelse har vår landbruksminister om forutsetningene for å produsere mat i dette landet? Hvilke verktøy vi trenger for å ha stabile forutsetninger for produksjon og avsetning av våre varer. Men, landbruket er ei politisk næring, det er faktisk stortingsflertallet, med regjeringas samarbeidspartier i spissen, som bestemmer mye av våre rammebetingelser. Derfor er vår kontakt med politikere lokalt og sentralt så avgjørende!!

 

Økt matproduksjon i Norge?

Den nasjonale Landbrukspolitikken sier Landbruk over hele landet og økt norsk matproduksjon. Stortingsmelding 11 som ble lagt fram 9. desember, sier noe av det samme, om enn med helt andre virkemidler og rammevilkår enn vi har sett før. Økt norsk matproduksjon betyr at vi å øke produksjonen av mat- og forkorn. Det vil si at vi i områder som Østfold i hovedsak skal produsere koKanaliseringspolitikken, som ble etablert på 1950-tallet, handler om å legge til rette for kornproduksjon der det er best egnet for det. Den gang blei 1 kg korn verdsatt til samme prisen som 1,5 liter melk, noe som var et kraftig incitament til å sende drøvtyggerne til områder som ikke er egnet for kornproduksjon. Østfold Bondelag spør seg om hva som er igjen av kanaliseringspolitikken?

 

Jordbruksforhandlingene 2017

I en oppsummering over de mest prioriterte tiltakene for å oppfylle Stortingets mål om økt matproduksjon har Østfold Bondelag følgende tiltak:

  • Velferdsordningene må styrkes, noe som er et viktig element i forhold til rekruttering til næringa. Østfold Bondelag ønsker her særlig å prioritere avløsning til ferie og fritid, avløsning til sjukdom og fødsel mv., sjukepengeordninga og landbruksvikarordninga.

  • Det er et stort behov for å modernisere driftsapparatene, både i husdyr- og planteproduksjoner. Potten til investeringsvirkemidler må derfor økes. Østfold Bondelag ønsker å differensiere maksimal tilskuddsprosent, slik at mindre bruk kan oppnå et relativt høyere investeringstilskudd enn bruk med større produksjon, forutsatt at det settes et maksimalt kronetak og at produksjonene er arealavhengige.

  • En fondsavsetningsordning for jordbruket må på plass. Den blåblå regjeringa har dette tiltaket i sin regjeringserklæring, Sundvollen-erklæringen, så det er litt uforståelig at det ikke er fulgt opp av samme regjering.

  • Vi tenker oss et «Klima- og miljøfond», der det kan avsettes midler til framtidige investeringer i jordveien, som kalking, grøfting, større vedlikehold av hydrotekniske anlegg, nydyrking og utvidelse av gjødsellager, særlig med henblikk på biogassproduksjon.

  • Det er særlig kornøkonomien som må styrkes. En økning her må også veies opp mot økonomien i de kraftfôrkrevende produksjonene.

Vårt innspill til Jordbruksforhandlingene denne våren, kan oppsummeres i følgende hovedpunkter:

Vi ønsker å styrke kornøkonomien

Kostnadskompensasjon på melk og gris. Disse produktene er det markedsdekning på, da er det ikke tilrådelig å foreslå økt målpris.

  •  Vi ønsker å styrke velferdsordningene, sikkerhet ved sykdom og svangerskapsordninger, ferie og fritidsmuligheter.Det er viktig at ordninga med drenering fortsetter som en langsiktig ordning. Vi foreslår at denne ordninga legges under ordninga spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), da disse to ordningene til dels har overlappende formål. Forutsetningen er at dagens avsetning på 153 mill. kroner for de to ordningene ikke reduseres.

  • Små og mellomstore bruk må prioriteres, når det gjelder budsjettmidler, enten det gjelder produksjonstilskudd eller investeringsvirkemidler.

For å oppfylle Stortingets mål om økt matproduksjon prioriterer Østfold Bondelag følgende tiltak:

Det er særlig kornøkonomien som må løftes, men en økning her må også veies opp mot økonomien i de kraftfôrkrevende produksjonene. Prisnedskrivingstilskudd er avgjørende for å oppnå økt matproduksjon.

Det er viktig at ordningen med drenering fortsetter som en langsiktig ordning, men foreslår at denne ordningen legges under ordningen spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), da disse to ordningene til dels har overlappende formål. Forutsetningen er at dagens avsetning på 153 mill. kroner for de to ordningene ikke reduseres.

Små og mellomstore bruk må prioriteres, når det gjelder budsjettmidler, enten det gjelder produksjonstilskudd eller investeringsvirkemidler.

Det er et stort behov for å modernisere driftsapparatene, både i husdyr- og planteproduksjoner. Potten til investeringsvirkemidler må derfor økes. Østfold Bondelag ønsker å differensiere maksimal tilskuddsprosent, slik at mindre bruk kan oppnå et relativt høyere inntektstilskudd enn bruk med større produksjon, forutsatt at det settes et maksimalt kronetak og at produksjonene er arealavhengige.

En fondsavsetningsordning for jordbruket må på plass. Østfold Bondelag vil innføre et «Klima- og miljøfond» etter modell av Skogfondet, der det kan avsettes midler til framtidige investeringer i jordveien, som kalking, grøfting, større vedlikehold av hydrotekniske anlegg, nydyrking og utvidelse av gjødsellager, særlig med henblikk på biogassproduksjon.

Velferdsordningene må styrkes, noe som er et viktig element i forhold til rekruttering til næringa. Østfold Bondelag ønsker her særlig å prioritere avløsning til ferie og fritid, avløsning til sjukdom og fødsel mv., sjukepengeordninga og landbruksvikarordninga.

Økt fokus på forskning og utvikling, og da særlig innenfor sortsutvikling og plantevern, både innenfor korn- og grøntproduksjoneVi har hatt gode prosesser på studieopplegget, 18 av 24 lokallag har gitt oss sine innspill, i tillegg har to utvalg (grønt og korn/miljø), samt åtte organisasjoner mange innspill fra lag og organisasjoner i fylket som kommer med sine synspunkter. Dette er et viktig grunnlag for våre innspill.

Også i kornområdene finnes det arealer som det bør dyrkes gras på, blant annet av erosjonshensyn. Det er derfor fornuftig at en har en viss mengde grovfôretende dyr også i kornområdene!

Å redusere AK tilskuddet i sone 1, slik det ble gjort under jordbruksforhandlingene i fjor, med begrunnelse om å styrke kornøkonomien, er ikke bra. Landbruksministeren har uttalt at han ønsker å fjerne hele AK-tilskuddet for gras i sone 1. Dette er veldig uheldig. Innovasjon Norge rapporterer om at det de 2-3 siste årene har vært en økning i søknader på etablering av kjøttproduksjon. Dette er i områder der det er best forhold for grasproduksjon i forhold til korn. Det er da et tankekors at regjeringa i fjorårets jordbruksforhandlinger halverte arealtilskuddet for gras i sone 1. Dette for å gjøre kornproduksjonen mer lønnsom, som Landbruksminister Jon Georg Dale sa. I vårt innspill til jordbruksforhandlingene i år ber vi om tilbakeføring av dette AK-tilskuddet.

 

Økt matproduksjon i Norge?

Den nasjonale Landbrukspolitikken sier Landbruk over hele landet og økt norsk matproduksjon. Stortingsmelding 11 som ble lagt fram 9. desember, sier noe av det samme, om enn med helt andre virkemidler og rammevilkår enn vi har sett før. Økt norsk matproduksjon betyr at vi å øke produksjonen av mat- og forkorn. Det vil si at vi i områder som Østfold i hovedsak skal produsere korn.

Kanaliseringspolitikken handler om å legge til rette for kornproduksjon der det er best egnet for dette. Kanaliseringspolitikken startet med Gerhardsenregjeringa, som på 1950 tallet besluttet å øke norsk kornproduskjon for å dekke mer av egen etterspørsel ved å øke prisen på kornet. Siden kornproduksjonen kjemper om de samme arealene som grovforproduksjonen, ser man for seg at en økning i kornprisen «tar over» grovforarealet til kornproduksjon og flytte grovforkrevende produksjon til distriktene. En slik kanalisering er med på å opprettholde et stort jordbruksareal og et landbruk i hele landet. I dag brukes virkemidler som målpris på korn, prisnedskrivning og fraktutjevning for å nå denne målsetningen.

 

Rekruttering

Å få ungdom interessert i landbruksnæringa, vekke nysgjerrighet og motivasjon for å lære mer om landbruk og matproduksjon er en viktig oppgave. Bondelaget jobber med unge bønder aktiviteter. Men, den motivasjonen vi som voksne og foreldre smitter våre barn og ungdommer med rundt kjøkkenbordet, er også viktig! For å ønske å lære mer om en ting, må man bli tatt med og vist. Innen landbruket har vi arenaer der vi, ved å gå litt saktere, kan ha med rekrutter, vise dem lykken i å stelle kalven, fortelle hva vi ser etter i forhold til om grisen er frisk. Ta ungdommen med i kålåkeren og fortelle hva som videre kommer til å skje der. Vi har et givende yrke, enten det gjelder husdyrproduksjon eller planteproduksjon. Men, det trengs gode arenaer for å klare å se det spennende i næringa. Disse arenaene har vi nærmere enn vi tror, nemlig sammen med ungdommen, hjemme på gården!

Vi har en odelslov i Norge som likestiller gutter og jenter til å overta familiegårder. Vi som foreldre må aktivt bidra til at våre ungdommer i best mulig grad blir i stand til dette, enten det gjelder jenter eller gutter! Fra tid til annen opplever jeg situasjoner der det virker som foreldre prøver å overse odelsjenta til fordel for yngre bror. Det er det ingen grunn til. Gutter og jenter kan ha ulik tilnærming til vår næring, men de har i utgangspunktet like forutsetninger for å drive et gårdsbruk. Alle har vi noe vi kan, gutter er gode på noe, jenter på noe annet.

 

Meld.St.11

Melding til Stortinget – Endring og utvikling , En framtidsrettet Jordbruksproduksjon  - er på dette tidspunkt ennå ikke behandlet i Stortinget. I januar hadde vi bålaksjon over hele landet. Takk for innsatsen, alle bål ble lagt merke til, vi kom til i mange medier og fikk mange politikere i tale. Vi fikk kommunisert hvorfor vi mente at det var behov for å varsl fare ved bålbrenning for denne meldinga. Vårt hovedankepunkt mot meldinga er at denne rokker ved/forenkler bort viktige bærebjelker i landets landbrukspolitikk. Jeg tenker her spesielt på Markedsordningene, tollvernet, velferdsordningene og Landbruksminister Dale

 

Klima

Bonden er en av de første som får merke virkningene av et klima i endring. Våtere og villere vær gjør det mer utfordrende å produsere mat, både i Østfold, i Norge og ikke minst internasjonalt. Østfold Bondelag har derfor i lengre tid vært engasjert i klimaspørsmål, og det er med glede at jeg kan si at prosjektet «Klimasmart landbruk Østfold», som ble avslutta med en stor konferanse i fjor, nå har fått nye midler til å gjennomføre aktiviteter for å redusere klimautslippene fra landbruket i Østfold. Eksempler på slike aktiviteter er energieffektiv bruk av traktorer og anleggsmaskiner, klimadag for agronomelevene på Tomb og Kalnes i samarbeid med Inspiria og å arrangere dreneringsdager.

Østfold Bondelag er også svært tilfredse med at samarbeidsprosjektet Klimasmart landbruk - klimaråd på gårdsnivå ble styrka med 20 mill. kroner over statsbudsjettet 2017. Prosjektet skal samordne næringas klimainnsats for å redusere klimaavtrykket gjennom informasjon. Det er nå viktig å utvikle gode verktøy, slik at rådgiverapparatet får gitt de beste rådene til produsentene.  Østfold Bondelag ønsker å styrke ordninga med gratis førsteråd for klimatiltak på gårdsnivå. Vassjuk jord produserer lystgass, som er en svært potent klimagass. God grøftetilstand på matjordarealene er derfor godt for klimaet. Bruk muligheten til drenering når den er der!

 

Jordvern – hvem skal bestemme disponeringen av vår nasjonale matjord?

Østfold er et fylke med noe av landets beste matjord samt et klima som gjør at vi har de beste forutsetninger for matproduksjon. Dette kommer fort i konflikt med samferdselstiltak i fylket. Her kan blant annet utbyggingene av E6, E18 og InterCity. Sistnevnte et dobbeltspor fra Akershus grense og til riksgrensen mot Sverige.

I tillegg ønsker våre fylkestingspolitikere at vi befolkningsmessig skal øke, noe som betyr et behov for flere boliger. Det samme fylkestinget ønsker naturligvis også at næringsaktiviteten skal vokse, noe som også vil legge press på matjorda. Fra 2005 til 2015 ble 7 064 daa dyrka og dyrkbar jord i Østfold omdisponert gjennom reguleringsplaner. Det betyr at denne jorda har blitt eller vil bli tatt ut av produksjon.

Dere som tillitsvalgte i lokallaga står midt oppe i jordvern-utfordringene til daglig. Dere jobber for å bidra til løsninger som omdisponerer minst mulig produktive arealer. Det er viktig og det må vi fortsette med. Regjeringa ønsker at lokalpolitikerne lettere skal kunne omdisponere denne ressursen, noe som er veldig beklagelig. Vår matjord er en begrenset nasjonal ressurs, her trenger vi en sentral forvaltning.

 

Landbruket etter Stortingsvalget 2017

Høsten 2017 er det Stortingsvalg, en av årets viktige begivenheter for landbruket. En periode til med en blåblå regjering vil kunne bidra til ytterligere forenklinger, konkurranseutsetting av mat produksjonen, økt import, en markedsliberalisering vi ikke har opplevd tidligere. Støttepartiene har i den perioden vi er inn i, bidratt til å trekke landbrukspolitiske beslutninger mot sentrum, men utgangspunktet for politikken ligger helt til høyre i vårt politiske landskap. Regjeringas forslag om å svekke markedsordningene, fjerne mange målpriser og foreta forenklinger, fjerne avløser ordningen/overføre til husdyrtilskuddet, tidligpensjonsordningen er eksempler på endring av viktige virkemiddel for mat produksjonen. Regjeringa ønsker en sterk markedsliberalisering av vår næring, konkurranseutsetting uten å vurdere hva som kan gå tapt i denne dereguleringen.

Framtredende landbrukspolitiske talspersoner for regjeringa framholder at også landbruket må omstille seg, følge med i modernisering og effektivisering. Stillstand er tilbakegang. Disse representantene tar ikke inn over seg at landbruket er en av de næringene som har størst produktivitets framgang, årlig 4-6 prosent. Et tydelig resultat etter en periode med dagens regjering er at små og mellomstore bruk i hele landet blir stående stille i inntektsutvikling. Det betyr tilbakegang når samfunnet ellers er del av framgang.

Vår valgkamp må bli å fortelle folk i bygder og kommuner, hvordan vi produserer sunn og næringsrik mat, grønnsaker, korn, melk, egg og kjøtt, på våre gårder. La beitende dyr vise hvor flott vårt kulturlandskap kan bli med dyrene som landskapsarbeidere – ingen kommunal parkforvalter kan konkurrere med disse. Ved å invitere folk fra lokalsamfunnet inn på våre gårdstun, kan vi formidle vår kunnskap om friske dyr og planter, en helsestatus som er spesiell i vår del av verden. Valgkampen er i gang for lengst, politikere og partier ønsker landbrukets stemme – behandling av jordbruksmelding og jordbruksoppgjør blir viktig framover. Jeg ønsker dere lykke til med jordbruksforhandlinger og valgkamp, og å vise hvor viktig næringa vår er for lokalsamfunnene våre.