Vi understreker det lederen slår fast; «… at vi ikke vil ha villsvin i Norge er myndigheter, forskere og mange bønder 100 prosent enige i». Vi vil gå enda lenger og si at så godt som alle bønder enige i at villsvin er uønsket i norsk fauna.

Trussel norsk husdyrhelse

Norsk husdyrhelse er i verdenstoppen, og norske svineprodusenter, har sammen med myndighetene, brukt store ressurser på å sikre og bedre helsetilstanden. Villsvin er en trussel for dyrehelsa, fordi villsvinene kan bære med seg smittestoffer som er til skade for både folk og dyr. Et eksempel på dette er at flere villsvin som er felt i Aremark i år har fått påvist salmonella. En enda større frykt er den svært smittsomme og dødelige sjukdommen afrikansk svinepest.

Smitte av afrikansk svinepest fra villsvin er noe alle land frykter. Danske myndigheter satte i fjor opp et gjerde langs grensa mot Tyskland for å unngå å få villsvin inn i landet derfra. Og forrige måned ble det for første gang påvist smitte av afrikansk svinepest i Tyskland.

Får vi afrikansk svinepest inn til Norge via villsvin vil det være katastrofalt for norsk matproduksjon, og føre til at hele besetninger må saneres. I tillegg vil store utmarksarealer båndlegges for å hindre at smitten sprer seg. Dette vil gjøre det vanskelig å bruke skog og utmark på den måten vi er vant til, enten det gjelder friluftsliv, jakt eller fiske.

En villsvinflokk endevender en kornåker, en potetåker eller ei grasavling på kort tid. I tillegg til skadene dette gir på avlingene, medfører slik herjing en stor fare for smitte av uønskede bakterier og virus gjennom halm og fôr.

Vi tar ansvar - men må få flere verktøy

Alle muligheter må benyttes til å få felt mest mulig villsvin. Få redusere en villsvinbestand må over 70 prosent av bestanden tas ut hvert år. Feller er derfor et nyttig verktøy i bekjempelsen, og vi arbeider for at dette skal bli tillatt, slik det er i andre land, som f.eks. Sverige.

Lederen i Smaalenenes Avis påstår at «ingen tar ansvar og gjør noe konkret for å stoppe villsvinveksten». Østfold Bondelag mener at dette er feil. Bondelaget legger ned store ressurser på lokalt, regionalt og nasjonalt plan for å legge til rette for å stoppe villsvinets utbredelse. Det er svært viktig at jegere og grunneiere får flere og bedre verktøy i verktøykassa for å bekjempe og hindre utbredelse av svina, og med den nasjonale «Handlingsplan mot villsvin» som blei lansert for under ett år siden har vi fått på plass forbud mot fôring av villsvin, fastmontert lys på åteplass, og vederlag for felte villsvin. I tillegg jobbes det med å få bruke bevegelig lys på åte (er nå på høring) og fellefangst, som er under utprøving blant annet i Aremark. Vi vil også trekke fram villsvinprosjektet, som både Norges Bondelag, Utmarksforvaltningen og Norskog står bak. Dette prosjektet jobber i skrivende stund med å organisere grunneiere, registrere bestanden og organisere beredskapsgrupper, som kan rykke inn ved skader forårsaket av villsvin. Her er pilotene i Aremark og Rakkestad helt sentrale i vårt område.

Villsvin er i hovedsak nattaktive dyr, og er et krevende vilt å jakte på. Denne våren åpnet miljødirektoratet for bruk av kunstig lys på åte, for å gi jegerne bedre muligheter til å ta ut og utføre en sikker og effektiv jakt.

 

Østfold Bondelag

Svend Arild Uvaag, leder