For to år siden kjente jeg, og mange av mine kollegaer i landbruket, på følelsen av maktesløshet etter tørkesommeren. Sommeren 2018 vil være en av de verste i manns minne for oss som lever av å produsere mat i Norge. Det som starta som en litt unormalt tørr avlingssesong, utvikla seg sakte, men sikkert til å bli en nasjonal krise. Men i stedet for å la det bli en vond påminnelse om maktesløshet i møte med værgudene, prøver jeg å la den bli en påminnelse om hvor viktig det er at vi gjør en forskjell der vi kan. Mye tyder på at mange miljøproblemer er skapt av oss mennesker, og må løses av oss mennesker. En formidabel utfordring som vi er sjanseløse på å klare dersom vi ikke drar i samme retning.

Landbrukets klimaavtale og innsats

Den 1. januar 2020 ble Buskerud, Østfold og Akershus til Viken fylke. Uavhengig om hva man mener om Viken fylke, er jeg helt overbevist om at det samarbeidet vi nå ser konturene av mellom politikere, næringsliv og folk i Viken, er en viktig del av suksessoppskrifta for å løse klimaproblemet. Her finnes mange gode eksempler, men jeg vil naturligvis ta utgangspunkt i landbruket. I 2019 forpliktet Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og nasjonale myndigheter seg til en felles klimaavtale for jordbruket. Forpliktelsen om å kutte klimagassutslippene og øke opptaket av karbon i jord med 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter innen 2030 er satt på nasjonalt nivå. Men, løsningene for å innfri avtalen, de finnes lokalt. Dersom det blir opp til hver enkelt bonde å finne fram til riktige klimaløsninger for sin gård og ikke minst ta hele regningen for å få dem iverksatt, så er vi dømt til å mislykkes.

Dette har heldigvis kloke politikere i Viken også skjønt. For allerede i 2014 etablerte gamle Østfold fylkeskommune prosjektet «Klimasmart Landbruk», i nært samarbeid med Bondelaget og flere andre aktører. Prosjektets mål var å bygge kunnskap i fellesskap, slik at både bonde og beslutningstakere skulle være godt rusta til å identifisere de gode klimaløsningene på hvert enkelt gårdsbruk.

Prosjektet «Klimasmart Landbruk» ble forløperen til en nasjonal satsing på utvikling av landbrukets klimakalkulator og en storsatsing på klimarådgiving. Miljøstiftelsen ZERO kåra nylig prosjektet til ett av de tre viktigste lokale klimatiltakene i Norge.

Dette gjør meg stolt og motivert til å jobbe videre. Jeg er også svært glad for at politikerne våre i Viken har slått fast at bønder over hele fylket skal få ta del i prosjektet framover.

Viken fylkeskommune støtter landbruket

Som landets mest folkerike fylkeskommune, med en betydelig del av Norges matproduksjon, har vi ikke bare et viktig ansvar for å vise vei i kampen for å kutte klimagassutslipp og øke naturens opptak av karbon. Vi må også sikre at vi klarer å opprettholde, og aller helst gjøre norsk matproduksjon større, fordi det i seg selv, er et viktig bidrag i kampen for et klima i endring. I klimadebatten har ikke alltid dette hensynet blitt vektlagt like tungt som det burde.

Jeg er derfor glad for at fylkeskommunen i Viken ikke bare har slått fast at de fortsatt vil støtte landbrukets arbeid med å redusere klimagassutslipp, men også at de advarer tydelig mot de mest ekstreme klimatiltakene som vil legge ned betydelige deler av norsk, grasbasert landbruk.

I en uttalelse til Miljødirektoratets utredning «Klimakur 2030» skriver blant annet fylkesråden at forslaget om en betydelig reduksjon i nordmenns forbruk av kjøtt fra norske husdyr vil «isolert sett – medføre store utfordringer for andre viktige samfunnshensyn, og for arealbruk og sysselsetting» og videre at «andre tiltak for reduserte utslipp knyttet til kjøttproduksjon, som god agronomi, forskning og tiltak innen husdyravl, endring av fôrmidler, bedre grovfôrkvalitet og beitebruk, gjødselhåndtering og bruk er mer relevante og konstruktive». Dette er kloke ord vi forventer at flere politikere legger til grunn i debatten om ny klimamelding.

Svend Arild Uvaag, fylkesleder i Østfold Bondelag