Kjære årsmøte, ordfører, delegater og gjester!

Velkommen til årsmøte i Østfold Bondelag 2021.

For et drøyt år siden ble vi pålagt de strengeste restriksjoner for bevegelse og adferd siden 2. verdenskrig. Den globale pandemien setter et avtrykk på hele menneskeheten, som vi enda ikke ser omfanget av. Men vi håper og tror vi ser en ende i løpet av sommeren.

For vår næring, har endret reise og levesett gitt økt behov for norskprodusert mat og drikke. Reguleringslager er solgt ut og det har vært nødvendig å øke produksjonen der det har vært mulig. Vi ble tidlig definert som samfunnskritisk viktig. Situasjonen har gitt ny oppmerksomhet til sårbarhet, beredskap og selvforsyning.  

Innenfor frukt, bær og grønt har det vært særlig utfordrende å få inn den sesongarbeidskraften som vi har blitt avhengig av. Mange anstrengelser ble gjort. Beredskapsgrupper ble etablert. Bondelaget jobbet tett med regjering, NAV og andre offentlige etater. Landegrenser var stengt, og mye lå utenfor vårt herredømme. Ordninger ble etablert for å engasjere ledig norsk arbeidskraft. Noen fikk hjelp i det, men det viste seg å være vanskelig å erstatte godt kvalifisert arbeidskraft fra EU og tredjeland. Det gode var at alle gjorde en anstrengelse og i sum klarte vi tilnærmet å opprettholde produksjonen. Vi ser at utfordringene kan bli minst like store i år, så jeg ber alle planlegge og innrette seg så godt som mulig.

Jordbruksforhandlingene 2020

Østfold Bondelag sendte inn sitt innspill 13. mars. Norges Bondelags representantskap ble avholdt digitalt 3. april, og i en svært forenklet utgave. Representantskapet behandlet to saker; jordbruksforhandlingene 2020 og landbrukets klimaplan. Representantskapet ba forhandlingsutvalget komme fram til en best mulig jordbruksavtale med de begrensninger og muligheter som ligger i den krevende situasjonen landet befant seg i.  17. april la budsjettnemnda fram tall for 2019, men ikke prognoser for 2020, grunnet stor usikkerhet. Tallene viste at det ikke har vært inntektsvekst i jordbruket i perioden 2015-2019. Den 30. april skrev Norges Bondelag, Norsk Bonde- og småbrukarlag og staten under på den forenklede avtalen.

Det ble til dels stor misnøye med jordbruksoppgjøret. Budsjettnemndas tall viste at det var særlig melk- og ammekuproduksjonene som hadde hatt en negativ inntektsutvikling. Grunnene til dette kunne man finne i tørkesommeren 2018, økt omsetningsavgift for å nedskalere melkeproduksjonen, og, for Østfold sin del, at målprisøkningen på melk ikke har kompensert utgiftsutviklinga i tilstrekkelig grad. I tillegg svekket kronekursen seg våren 2020, og mange var bekymra for betydelig økning i kraftfôrkostnadene. Mange mente at vi skulle benyttet anledningen til å fremme et betydelig høyere krav.

Økt selvforsyning - hva skal til for å gjøre norsk matproduksjon større?

Hovedutfordringen med hensyn til å øke selvforsyningen handler hovedsakelig om å styrke konkurransekraften for norsk matproduksjon, og å øke norsk produksjon av matkorn, samt grønnsaker, potet, frukt og bær. Forutsatt at vi opprettholder produksjonsfordelingen og bruker produksjonsmulighetene, ligger ikke utfordringen i om den norske bonden klarer å produsere nok produkter.
Utfordringen ligger i om de samme produktene er tilgjengelig i butikkhyllene og blir foretrukket i handlevogna. Og da snakker vi om pris, kvalitet, tilgjengelighet og omdømme. Her er de tre store matvarekjedenes valg og posisjonering avgjørende. Det er grunn til bekymring for den økende satsing på egne merkevarer. Det er slettes ikke greit når importerte varer og norske, pakkes i samme emballasje kun med en liten forskjell i teksten. Dette er ikke å veilede forbrukeren, men å villede.

Stortinget behandlet 2. februar den mye omtalte Dagligvaremeldinga. Meldinga fra regjeringa tar for seg konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet og slår fast at konkurransen ikke er god nok. Stortinget har gitt tydelig beskjed om at dagligvarebransjen ikke fungerer, og bedt om tiltak. Nå er det opp til regjeringa å følge opp, og komme med tiltak.

I 2000 importerte Norge landbruksvarer for 16,6 milliarder. I 2018 hadde importen firedoblet seg, til over 66 milliarder. Dette er en dramatisk økning i importen til Norge.  Konsekvensen, hvis det fortsetter slik, er at kjøtt og ost fra land med lavere kostnader, tar stadig markedsandeler fra norsk produksjon. Dette er landbruksvarer fra land hvor vi ikke har mulighet til å konkurrere på pris, spore dyrevelferd eller har kontroll med medisinbruk, plantevern eller tilsetningsstoffer.

Importert ost utgjør nå 16,5 prosent av salget i Norge. Norske melkebønder går glipp av å produsere 135 millioner liter melk.

I disse dager forhandler regjeringen Solberg med Storbritannia om å tillate økte importkvoter på landbruksvarer. Hvis så skjer reduserer regjeringen norsk verdiskapning, arbeidsplasser går tapt og selvforsyningsgraden går ned. Importert ost og kjøtt vil ta en større plass i butikkhyllene. Det er fullstendig meningsløst hvis regjeringa bytter norske arbeidsplasser og matberedskap mot eksport av oppdrettslaks, og fisk som ikke blir foredlet i Norge.

Rovvilt

De to siste årene har ikke Østfold hatt registrerte tap av beitedyr til ulv. Men situasjonen endrer seg raskt. Det observeres mye ulv i Østfold både fra Boksjøreviret i sør og Rømskog i nord. I tillegg er Deisjøparet flyttet til det gamle Hobølområdet. Dette er dramatisk og har med rette skapt mye engasjement. Det er avholdt mange møter i saken. Østfold Bondelag anbefaler alle beitebrukere til å søke om å sette opp rovviltavvisende gjerder. Det er viktig at vi viser vilje, og synliggjør hva dette innebærer og tar dyrevelferd på alvor.

Så lenge vi er påtvunget ulven mener vi at storsamfunnet skulle tatt en større del av kostnaden både med hensyn til oppsetting og vedlikehold av gjerder, og tap av beiteressursen.

Kanaliseringspolitikk og næringspolitisk program

Norges Bondelag vedtok nytt næringspolitisk program på årsmøte 30. september 2020. I dette er det formuleringer som omhandler kanaliseringspolitikk, bruk av arealer, samt inntektsutvikling og forutsigbarhet for melk -og ammekuproduksjonen på flatbygdene.
Østfold Bondelag er redd samholdet i næringa vil forvitre hvis disse tiltakene gjennomføres. Vi mener at Norges Bondelag alltid må ha som formål å inkludere og skape samhold, og arbeide for inntektsutvikling for den aktive bonden. Årets jordbruksoppgjør vil vise hvilken kurs som blir valgt.

Jordbruksoppgjøret 2021

I arbeidet med årets jordbruksoppgjør har vi kunnet adressere årsakene til den sviktende økonomien fra 2015 innenfor melk og ammeku. Det er i denne perioden gjort prioriteringer for å styrke distrikts-jordbruket betydelig. Sentrale tilskuddsordninger med distriktsprofil ble forsterket, og arealtilskuddet på gras ble fjernet og redusert i arealsone 1 og 3. Dette sammen med tørkeåret 2018 har ført til at disse produsentene er satt helt tilbake til 2011-nivå.

Kornproduksjonen har betydning for alle produsenter i Østfold, og har i samme periode, når vi ser bort fra 2018, hatt en relativt bedre utvikling med bra avlinger, god økning i målpriser og arealtilskudd. Østfold Bondelag mener det er viktig å sørge for god kornøkonomi i normalårene, slik at kornprodusenten kan møte både gode og utfordrende år.
Gjennom arbeidet med Østfold Bondelags innspill til jordbruksforhandlingene har organisasjoner og samvirker for husdyrproduksjonene i sine innspill vært mer opptatt av den totale verdiskapning og konkurransekraft i sluttleddet.
Da det ikke er rom for å ta ut økte kraftfôrpriser i markedet for husdyrproduksjonene, mener Østfold Bondelag at målprisøkningene på fôrkorn må kompenseres fullt ut med prisnedskrivning. Videre mener vi at styrking av kornøkonomien først og fremst må gjøres gjennom budsjettmidler, som økt arealtilskudd, økt pott til klima- og miljøtilskudd, og mer til investeringsvirkemidler.
Med kornprogrammet har det gjennom mange år vært en bevisst satsing på skolering og kompetansebygging innen kornproduksjonen. Selv om arealet har gått ned har produksjonen økt. Investeringsviljen har vært stor til bygging av tørke og lageranlegg for korn. Østfold Bondelag mener at den store lagerkapasiteten som blir etablert bør inngå i en sentral ordning for Beredskapslagring av korn på gårdsnivå.

Noen av Østfold Bondelags prioriteringer i årets jordbruksforhandlinger: (les hele her)

  • Det er viktig å sikre en god kornøkonomi, både gjennom økte priser og budsjettmidler. En økning i målpris må veies opp mot økonomien i husdyrproduksjonene.
  • Etablering og økning av husdyrhold må betinge nok spredeareal og bærekraftig arealbruk. Typiske gras- og beiteområder må behandles likt i alle distrikt og regioner. Det er derfor viktig at det grasbaserte husdyrholdet på Jæren, Agder/Rogaland og Østlandets flatbygder løftes, etter flere år med negativ inntektsutvikling.
  • Det er et stort behov for å modernisere driftsapparatene, både i husdyr- og plante-produksjoner. Potten til investeringsvirkemidler må derfor økes. Ved siden av de prioriterte tiltakene fra IN, er vi spesielt opptatt av at svine- næringen skal benytte muligheten til å fornye og modernisere driftsapparatet.
  • Det skal være lønnsomt å være en klima- og miljøvennlig bonde. Derfor må RMP-midler økes med 50 prosent og SMIL-potten økes vesentlig, særlig i fylker med store utfordringer med avrenning til vassdrag og kyst.
  • Østfold Bondelag kan ikke akseptere å innføre den foreslåtte fordelingsnøkkelen for RMP. Vi mener at nøkkelen forsterker den eksisterende underfinansieringen av tiltak mot avrenning av jord og næringssalter til sårbare vassdrag. Modellen må inneholde sårbarhetskriterier, og utslipp til vassdrag med dårlig økologisk tilstand må prioriteres høyere i fordeling av midler.
  • Velferdsordningene må styrkes, noe som er et viktig element i forhold til rekruttering til næringa

Avslutning

Siste arbeidsår har lært oss mye. Naturlignok har det blitt mindre møter og treffpunkt. Jeg er glad for at vi har levert på samfunnsoppdraget ved å produsere mat tilnærmet som vanlig. Jeg har sett omsorg og inkluderende adferd. Takk til alle tillitsvalgte. og administrasjonen i Østfold Bondelag for god innsats i arbeidsåret.

Som i fjor blir det ingen generaldebatt i vanlig forstand. Jeg gleder meg til innlegg fra tidligere departementsråd Leif Forsell og generalsekretær Sigrid Hjørnegård. Benytt anledning når hvert lokallag får mulighet til å kommentere eller stille spørsmål til foredragene eller mitt innlegg.