Talltriksing fra Schou
I et leserinnlegg, som ble publisert i forrige uke, beskrev høyrepolitiker Ingjerd Schou jordbruksoppgjøret, og det hun kaller gode tall for landbrukets utvikling. Her er det noen punkter som må beskrives tydeligere. Som Schou riktig beskriver legger Budsjettnemda hvert år fram tall for bøndenes inntekt. Dette er tall både staten og bøndene er enige om før man starter forhandlinger. Man er også enige om at disse tallene beskriver inntekten pr årsverk. Altså hvor mye man tjener innenfor hver produksjon når man har jobbet 1 845 timer fordelt på ett år.
Forskningsinstituttet Nilf går gjennom et antall gårdsbruk og setter opp oversikt over inntekten hos forskjellige produksjoner, med forskjellig størrelse og på forskjellige steder i landet. Ettersom størrelsen på ulike produksjoner i jordbruket varierer, oppgis referansebrukene med inntekt ut i fra antall årsverk i produksjonen. Denne måten å gjøre det på har partene i forhandlingene alltid vært enige om. Derfor forundrer det Østfold Bondelag at regjeringa i år bevisst tåkelegger debatten med å hele tiden oppgi inntekt pr foretak.
Det er riktig at en gård med 25 kuer har en beregnet inntekt på 736 000 kroner for 2015. Det Schou og hennes venner i regjeringa ikke sier, er at denne produksjonen tilsvarer nesten to årsverk. Fra de 736 000 kronene skal det først trekkes fra utgifter til innleid arbeid, så forrentningen av egenkapital, og til slutt skal det som er igjen deles som lønn til to personer. Inntekten pr årsverk for melkebruk med 25 kuer er 375 900 kroner. Dette er et godt stykke under det andre grupper i samfunnet tjener, som for 2015 er beregnet til å være 519 000 kroner i snitt.
For korn, som er en viktig produksjon i vårt fylke, sier beregningene at et årsverk utgjør 189 100 kroner. Eksempelet fra Budsjettnemda er et gårdsbruk som har en produksjon som utgjør litt under et halvt årsverk. Dette eksempelet trekker aldri motparten vår fram. Dette ville nemlig vise en inntekt pr foretak på 78 900 kroner for 2015.
Schou viser i sitt innlegg også til at bøndene har hatt en større inntektsvekst enn andre grupper de siste to årene. Når en bonde tjener 150 000 – 200 000 kroner mindre enn andre grupper, må det en større inntektsvekst til for å komme opp på samme nivå. Prosent av små tall er ikke det samme som prosent av store tall.
Bonden løper stadig fortere, og de siste 10 åra har jordbruket effektivisert med 4,4 prosent hvert år. I årets tilbud fra regjeringa, trekkes bøndenes inntektsvekst fra tidligere år i fra. Når vi i fjor fikk en større inntektsøkning enn det som var forutsatt, trekker altså staten dette i fra i årets oppgjør. Det er det som kalles å gi med den ene hånda og ta med den andre.
Staten legger opp til en økt inntektsmulighet på 6 000 kroner i sitt tilbud for 2016. Dette er 10 000 kroner lavere enn inntektsveksten som er ventet for andre grupper i samfunnet. For at vi skal oppfylle Stortingets mål om å øke matproduksjonen, og for å sikre rekruttering til næringa, mener Østfold Bondelag at gapet til andre grupper må bli mindre. Derfor foreslo jordbruket i sitt krav å legge opp til en økt inntektsmulighet på 24 200 kroner per årsverk i 2016. Dette er ingen kuvending, men et skritt i riktig retning for å sikre folk trygg og norsk mat, også i framtida.
Martha Mjølnerød, leder i Østfold Bondelag
