I lederen i lørdagens utgave av Smaalenenes Avis stiller redaktøren spørsmålet om bøndene var så fornøyde med tilbudet at de derfor brøyt årets jordbruksforhandlinger. Grunnlaget for redaktørens resonnement er basert på en sammenblanding av faktum man skal lete lenge etter for å finne dets sidestykke til.

For det første viser redaktøren til tall fra SSB (Statistisk Sentralbyrå), som forteller at gjennomsnittsbonden tjener over 700 000 kroner i året. Det redaktøren unnlater å fortelle er at dette tallet inneholder alle bondens inntekter, uansett om de kommer fra landbruk eller er annen næringsinntekt, som for eksempel snøbrøyting eller annen entreprenørvirksomhet. Tallet viser heller ikke hvor mange timer som ligger bak en slik inntekt. Faktisk viser tallene fra samme kilde at bare 200 000 eller 28 prosent av inntekta til gjennomsnittsbonden kommer fra jordbruket.

For at partene i jordbruksforhandlingene skal ha et felles tallgrunnlag utarbeider Budsjettnemnda for jordbruket hvert år et tallmateriale. I nemnda sitter representanter fra både næringa og staten, inkludert finansdepartementet. Det pågår en diskusjon om hvorvidt dette tallmaterialet reflekterer bondens inntekt godt nok, og denne diskusjonen er vi i Bondelaget klare til å ta, samtidig som vi ser viktigheten av at tallmaterialet er omforent. Tallene her viser at ei inntekt fra jordbruket ligger nærmere kr 400 000 per årsverk (1 845 timer), altså kr 200 000 under andre grupper i samfunnet. Når regjeringa tilbyr 4,5 prosent økning, så betyr det omtrent like mye som det andre grupper venter å øke i kroner og øre. Stortinget sa i 2017 at gapet mellom jordbruket og andre grupper skal reduseres. Etter å ha hatt en lavere inntektsvekst enn andre grupper i perioden 2015-2021, og med liten vilje til å tette gapet mente jordbruket at det eneste rette var å bryte årets forhandlinger.

Smaalenenes Avis baserer seg videre på en artikkel publisert i Aftenposten den 9. mai. I denne hevder enkelte fylkesledere i Norsk Bonde- og småbrukarlag at Norges Bondelags opprinnelige krav var vesentlig lavere enn jordbrukets felles krav. Dette utsagnet kunne ikke lederen i småbrukarlaget, Kjersti Hoff, stå inne for da hun møtte Norges Bondelags leder, Lars Petter Bartnes, til debatt i NRKs Dagsnytt18 to dager seinere. I den samme debatten bekrefta Bartnes at Bondelagets krav lå på om lag samme nivå som felles krav, altså på 2,1 milliarder kroner.

Avslutningsvis antyder redaktøren at det er en grense for hvor mye forbruker er villig til å betale for maten, enten det skjer i dagligvarebutikken eller over skatteseddelen. Til det er å si at vi nordmenn bruker rundt 11 prosent av inntekta vår på mat, noe som er svært lavt i forhold til det innbyggere i andre land må ut med. Når man også tar i betraktning at norsk mat produseres med svært lavt forbruk av antibiotika eller plantevernmidler, bør heller redaktøren stilt spørsmål om hvor lenge norske bønder har råd til å produsere sunn og trygg mat til Norges befolkning. Vi produserer gjerne maten din, men det må lønne seg og ikke gjøres på dugnad!

 

Ole-Kristian Bergerud

Leder, Østfold Bondelag