Styrer mot ulvereservat
Regjeringa nekter igjen å regulere ulvebestanden etter Stortingets vilje. – Vedtaket om å felle kun én flokk vil øke konfliktnivået, og viser at regjeringa ikke har til hensikt å følge bestandsmålet som er satt av Stortinget. I realiteten sier man her at ulvebestanden i Norge skal økes, mener Svend Arild Uvaag, fylkesleder i Østfold Bondelag.
Gjennom ulveforliket 2016 ble noen av grensene for sonen flyttet og det ble satt et høyere bestandsmål.
Bestandsmålet er 4-6 ynglinger hvert år, hvorav minst tre skal skje i helnorske flokker. Her er såkalte grenseflokker inkludert, med en tellingsfaktor på 0.5 yngling pr flokk.
Ulvetellingene fra vinteren 2018/2019 påviste 8 ynglinger i Norge. Det ble påvist 104-107 ulver med helt eller delvis tilhold på norsk areal. I tillegg vil det være gjennomført nye ynglinger denne våren og sommeren.
Nyttårsaften blei det klart at regjeringa overprøver rovviltnemndenes beslutning om å ta ut tre ulveflokker inne i ulvesona. De tre flokkene det er snakk om er i Rømskog i Østfold, Mangen i Akershus og Letjenna i Hedmark. Regjeringa tillater kun å ta ut én flokk, Letjennaflokken, og mener det ikke er grunnlag for å ta ut de to andre flokkene.
- Vedtaket vil føre til en betydelig vekst i ulvebestanden i våre områder, som vil gi økt tilstedeværelse og press mot lokalsamfunn og beitenæringen. I praksis blir ulvesonen nærmest stadfestet som et ulvereservat, sier Uvaag.
- Det er respektløst overfor folk i de berørte distriktene å komme med en beslutning dagen før jakta skal starte. Mange som bor og lever inne i og utenfor ulvesona har allerede betalt en høy pris for måten ulven har blitt forvaltet på de siste årene, understreker fylkeslederen.
Politikk, ikke juss
Også i fjor valgte regjeringa å overprøve rovviltnemndenes forslag og hensynet til lokalsamfunnenes belastning ved å ha en større ulvebestand enn det Stortinget har bestemt. Det var starten på et distriktsopprør hvor flere hundre ordførere engasjerte seg og rundt 10 000 mennesker demonstrerte foran Stortinget i januar.
- Når regjeringa for tredje gang på rad ikke bruker det rettslige handlingsrommet til å følge opp rovviltnemndenes vedtak, er det et alvorlig brudd på Stortingets rovviltforlik. Dette var muligheten til å rette opp den forvaltninga som hittil har vært ført, vi registrerer at regjeringa ikke er i stand til å følge opp og skyver jussen foran seg, sier Uvaag.
Bestandsmålet er allerede nådd
I nyere tid har det aldri vært så mye ulv som nå i Norge. Den offisielle registreringen fra 1. juni 2019 viser at det ble dokumentert 5 helnorske ynglinger og 6 grenseynglinger i 2018. Siden grenseynglingene teller som en halv, er bestandsmålet på 4-6 ynglinger nådd.
- Ulvebestanden er allerede høyere enn det fastsatte bestandsmålet, det gir rom for å ta ut de tre foreslåtte flokkene. Med dette vedtaket vernes også en grenseflokk. Vi kan ikke la svenskene bestemme forvaltningen av en flokk som kun hadde et bitte lite hjørne av hele sitt revir inne på svensk mark i fjor. En grenseulv har like stort skadepotensial som en helnorsk ulv, stadfester Svend Arild Uvaag.
