Gårds- og skolebesøk, befaring av biogassanlegg og overnatting på Europas første klimasertifiserte storfegård stod på programmet. Og hvem skulle tro at tanking av biogass skulle være så spennende? Det ble tilbakelagt over 60 mil i et landskap av store, flate jorder, fjøs, solcellepaneler og vindmøller.

- Biogass

Biogass dannes gjennom nedbrytning av organisk materiale uten tilgang på oksygen. Hoveddelene i biogass er metan og CO2. Det kan produseres biogass av blant annet slag fra renseanlegg, matavfall, organisk næringsavfall og husdyrgjødsel. Forbrenning av biogass gir CO2-utslipp, men fordi det har biologisk oppgav og er del av det naturlige karbonkretsløpet, regnes det som et karbonnøytralt alternativ. Ved å levere husdyrgjødsel til biogassproduksjon, reduseres landbrukets klimagassutslipp og man får en gass som kan erstatte fossile gasser og drivstoff. Man får også et tilleggsprodukt av biogassproduksjonen, kalt biogjødsel eller biorest, som kan erstatte direkte bruk av husdyrgjødsel på jordene. Næringsstoffene er lettere tilgjengelig for plantene, og biogjødselen lukter mindre.

Turens første stopp var hos Biogass Brålanda i Dalsland. De har 4 biogassanlegg, der flere gårder samarbeider om levering av husdyrgjødsel til felles anlegg og drift av disse. Mellom disse 4 anleggene har det blitt lagt ned en 14 km lang rågassledning frem til felles oppgraderingsanlegg. Her oppgraderes biogassen til drivstoffkvalitet, og sendes deretter i ledning til offentlig tankingsstasjon. Produksjonskapasiteten er 16 GWh.

Det ene biogassanlegget hadde tankkapasitet på 200 000 m3, med samarbeid mellom 6 omkringliggende gårder som leverer husdyrmøkk. Anlegget har blitt plassert midt mellom gårdene, grunnet hensyn til smittefare fra husdyrmøkka. Gårdene deler på daglig drift og kontroll av anlegget.

- Mobil tørke på bioenergi

I en blå container har Vänerpannan laget en mobil tørke basert på ren varmluft gjennom forbrenning av pellets. Den har kapasitet til 10 m3 pellets, som rekker til 100 timer kontinuerlig drift på maks effekt. Vänerpannan kan blant annet benyttes til korntørker, oppvarming av hus og veksthus.

- Europas første klimasertifiserte storfegård

Börstorp slott i Mariestad ble turens overnattingssted. Her driver eierne med økologisk storfekjøttproduksjon med om lag 500 dyr og 8000 daa med åker og eng. På gården er det solceller og vindmøller, og det tilbys «Bed & Breakfast» med 17 soverom.

Eierne Bjørn og Annica er forbrukerorienterte, og har gjennom avlsarbeid mellom rasene Hereford, Simmental og Limousin fått et kjøtt av veldig høy kvalitet. Dyrene går på beite i sommerhalvåret, og fôres på gårdens egenproduserte gras gjennom vinteren. Dette gjør at dyrene vokser langsomt og gir kjøttet mer marmorering og smak.  

Klimasertifiseringen er en svensk ordning, der formålet er å redusere klimautslipp fra landbruket. Det presenteres hva som er bra klimatiltak, og gården må oppfylle en rekke krav både på generelt grunnlag, og innenfor de ulike produksjonene, for å bli klimasertifisert.

- Et sentrum for økologisk og bærekraftig utvikling

I Sverige har de 60 naturbruksskoler, både kommunale og private. Deriblant Sötåsen naturbruksgymnasium utenfor Töreboda, som har drevet et KRAV-sertifisert jordbruk og dyrehold siden 1998. Her benytter de simulatorbasert undervisning i kjøreteknikk. Elevene har øvelser i simulatorene i og utenfor skoletiden, noe som bidrar til at veiledningstiden i faktiske maskiner reduseres betraktelig når de skal delta i gårdsdriften på skolen.

På skolen har de hatt eget biogassanlegg i drift i 11 år, og utnytter varmen det gir til oppvarming av skolehus. I tillegg har de en traktor som går på biogass.

Skolen har en del forskningsprosjekter, deriblant skal det bygges et raffineri for gressprotein for å se på muligheter for å bruke det til dyrefôr. De har også prosjekt på åkerbønner, og hvordan den kan brukes til menneskemat. Skolen bruker egenproduserte åkerbønner til kyrne i stedet for soyaprotein, som er et ledd i skolens mål om en bærekraftig utvikling.

- Spennende med biokull

Biokull ligner trekull og lages i en prosess som kalles pyrolyse. Det kan benyttes treflis, halm eller matavfall. Dette varmes opp ved høy temperatur uten oksygentilførsel. Dette gjør at karbonet endres på molekylært nivå, som fører til at biokull brytes ned svært langsomt og dermed kan brukes til karbonlagring gjennom nedpløying i jorda.

Bruk av biokull kan gi økt vannlagringsevne i tørkeutsatte jordtyper, økt produksjon og bedre utnyttelse av næringstoffer i kombinasjon med husdyrgjødsel eller kompost.

På Hjelmsäter gård i Kinnekulle produseres det biokull av flis. Anlegget ligner et flisfyringsanlegg, med påfyllingsrom for flis i den ene enden og med et naborom med innmatning og pyrolyseovn. Her brennes flisen ved 800 grader og mates automatisk over i 300 kg sekker. Varmen fra anlegget benyttes til oppvarming av bolighus på gården.

Her kan du se bilder fra turen: