Todelt målsetning, også innenfor ulvesona

Østfold Bondelag skriver at organisasjonen stadig opplever at «flere tolker den todelte målsetninga som om at det kun er ulv som skal ha prioritet innenfor ulvesona, og at beitenæringa må tilpasse seg dette ved avvikling eller med inngjerding av buskapen i rovviltavvisende gjerder.

Dette skjer samtidig som at sauetallet er redusert med nær 20 prosent de to siste årene. Det er flere årsaker til dette, men det stadig økende rovvilttrykket er sterkt medvirkende, til tross for at Stortinget har bestemt at både beitedyr og rovdyr skal ha sin plass innenfor ulvesona. Østfold Bondelag mener at det skal være levelig å drive med beitedyr innenfor ulvesona, og at det derfor er viktig at man i kommende forvaltningsplan presiserer tydelig at den todelte målsetninga også gjelder innenfor ulvesona.»

 

Bestandsmålet gir både minimum og maksimum

Østfold Bondelag mener at Stortingets bestandsmål er å anse som et mål med både minimums- og maksimumsbestand. Den norske delbestanden av ulv har økt kraftig de seinere årene og har siden 2015 ligger høyt over dette bestandsmålet. Tall fra bestandsovervåkninga viste at man hadde 8,5 ynglende ulveflokker i ulvesona vinteren 2019/2020, hvorav seks helnorske. I tillegg er det registrert 7,0 revirmarkerende par, som ikke hadde valper i fjor, hvorav fem helnorske. «Østfold Bondelag mener at ulvebestanden skal forvaltes slik at den ligger innenfor bestandsmålet. Østfold Bondelag mener derfor at vedtaket som rovviltnemndene i region 4 og 5 gjorde om å ta ut fem flokker var riktig, og beklager at regjeringa overprøvde dette.»

 

Dekk de faktiske kostnadene

For å forhindre skade kan beitebrukere søke om midler til å føre opp rovviltavvisende gjerder. Ordningen forvaltes av Statsforvalteren, mens det er rovviltnemndene som setter satser per løpemeter gjerde. Forutsetningen for å motta slikt tilskudd er at man følger en gitt gjerdestandard og at man følger opp med daglig spenningsovervåkning ved drift av gjerdet. Østfold Bondelag erfarer at i de årene der søkningen er større enn potten som er tildelt rovviltregion 4 blir beitebrukere med småfe (sau og geit) prioritert, mens beitebrukere med storfe og hest blir avvist. Videre erfarer Østfold Bondelag at de reelle kostnadene til oppsett av et rovviltavvisende gjerde, etter den nasjonale standarden, er langt høyere enn satsen som i dag er 100 kroner per løpemeter, kanskje så mye som 2 til 3 ganger høyere. Kravet om at spenningen på gjerdet skal overvåkes daglig, og ikke minst arbeidet med å holde vegetasjonen unna, gjør at driftskostnadene også er betydelige.

Østfold Bondelag mener derfor at den tildelte ramma til forebyggende tiltak i region 4 er for lav, at denne må økes. Fylkeslaget mener videre at tilskuddet til rovviltavvisende gjerde må dekke de faktiske kostnadene, både til oppsett og drift av gjerdene. Østfold Bondelag mener videre at gjerdestandarden må revideres, både for å senke kostnadene ved oppsett, men ikke minst for å minke driftskostnadene.