Stort inntektsgap mellom store og små gårdsbruk

I dag kom Budsjettnemda for jordbruket med ny oversikt over inntektsutviklingen i jordbruket. Tallmaterialet utgjør et viktig grunnlag for årets jordbruksoppgjør.

Tallene viser blant annet at de minste melkebrukene har over 100 000 kroner lavere inntekt per årsverk enn de største. Uvaag viser til at gapet i hovedsak stammer fra jordbruksforhandlingene som endte med brudd i 2014, det første året med Solberg-regjeringa. Gapet mellom store og små bruk er også stort for kornbruk, som vi har mange av i Østfold.

• Inntektsgapet er fortsatt betydelig til tross for at jordbruksavtalene i 2015 og 2016 har forsøkt å kompensere for skjevheten i inntektsutviklinga mellom store og små bruk, sier fylkeslederen, som varsler at dette vil bli en prioritert sak for jordbruket i årets oppgjør.

Svend Arild Uvaag viser til at tetting av inntektsgapet er i tråd med Stortingets behandling av jordbruksmeldinga som ble gjort kjent i går. Der slår flertallet også fast at inntektsmulighetene må være tilstede både for små og store bruk.

Stortinget krever redusert inntektsgap

I næringskomiteens innstilling til jordbruksmeldinga slår et flertall fast at inntektsmålet for jordbruket skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Dette inntektsgapet har de to siste årene økt. Jordbruket har hatt en svakere inntektsutvikling enn resten av samfunnet, tilsvarende omtrent 8 400 kroner per årsverk.

• Fra 2016 til 2017 viser prognosene at den gode inntektsutviklinga vi har hatt i landbruket vil snu, særlig på grunn av økt kostnadsvekst, og vi ser at inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper øker, sier Uvaag.

En høy melkepris, nedgang i realrenta på lånt kapital og økt produksjon av kylling og storfe ga en positiv inntektsutvikling i jordbruket fra 2015 og 2016. Økt kostnadsvekst blant annet for drivstoff gir forventning om en negativ inntektsutvikling for landbruket i 2017.

• I går ga flertallet på Stortinget en tydelig beskjed om at målet er å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper, vi forventer derfor at dette vil være prioritert fra staten i årets jordbruksforhandlinger, sier fylkeslederen.

Resultater fra budsjettnemda, tabell 13.1

Fakta om Budsjettnemda for jordbruket:

• Budsjettnemda har som hovedoppgave å legge fram materiale som kan danne grunnlag for vurdering av den økonomiske stilling i jordbruket, først og fremst til bruk under forhandlingene om jordbruksavtalene.

• Budsjettnemda legger blant annet fram totalkalkylen for jordbruket som viser totalverdiene som skapes i norsk jordbruk ved utnyttelse av jordbrukets produksjonsfaktorer.

Mer informasjon her: http://www.nibio.no/nyheter/grunnlaget-for-jordbruksoppgjret-er-klart