Budsjettnemnda for jordbruket la i dag fram sin årlige oversikt over inntektsutviklinga i jordbruket i forkant av årets jordbruksoppgjør. Inntektene i jordbruket er i snitt forventet å gå ned med kr 23 500 i 2019. For en vanlig lønnstaker i Norge er forventet inntektsvekst 18 200 kr.
 

For kornbrukene er inntektsutviklinga forventet å gå fra kr 194 400 per årsverk i 2017 til kr 154 100 per årsverk i 2019. Nedgangen ligger altså i overkant av kr 40 000 i denne perioden for både små og store kornbruk. Størst nedgang er det ventet at de mindre brukene vil få. Den dårlige kornøkonomien skyldes betydelig kostnadsvekst for gjødsel, diesel og strøm. Dette slår inn for alle bønder, men aller mest for kornbøndene hvor disse innsatsfaktorene utgjør mesteparten av kostnadene.


- Skal vi opprettholde produksjonsfordelingen i landet og øke selvforsyningen totalt sett, er vi avhengig av en god og forutsigbar økonomi i kornproduksjon. Derfor må økonomien i produksjonen styrkes både gjennom kornpris, arealtilskudd, tiltak som bedrer agronomi og arealutnyttelse, og tiltak som holder kostnadsveksten nede, sier leder i Østfold Bondelag, Svend Arild Uvaag.
 

Budsjettnemndas framskrivinger av forventet inntektsnivå er basert på normaliserte regnskaper, hvilket innebærer at avlingssvikten som følge av tørkesommeren 2018 er jevnet ut, og dermed ikke påvirker prognosen vesentlig. På denne måten kan inntektsutviklingen i størst mulig grad sammenlignes fra år til år. Budsjettnemnda skriver imidlertid at årets inntektsberegninger er heftet med større usikkerhet enn vanlig på grunn av tørkesommeren i fjor.
 

- Fjorsommeren viste hvor galt det kan gå når været ikke spiller på lag og mange kjenner fortsatt på konsekvensene av tørkesommeren. Alt tyder på at vi må tilpasse matproduksjonen vår til mer ekstremvær i årene framover, og jeg forventer at dette vil bli et tema i årets jordbruksforhandlinger, sier Uvaag.
 

- Jeg har store forventninger til årets jordbruksoppgjør. Spesielt må dette komme til syne gjennom en styrka kornøkonomi, der særlig de som satser og investerer må bli møtt med økte økonomiske virkemidler. Regjeringsplattformen er tydelig preget av Kristelig Folkepartis inntreden. Jeg forventer at disse ordene blir omsatt i handling i vårens oppgjør, og at inntektsgapet til andre grupper bli redusert, avslutter Svend Arild Uvaag.
 

Bakgrunn

  • Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har som hovedoppgave å legge fram materiale som kan danne grunnlag for vurdering av jordbrukets økonomiske stilling, først og fremst til bruk under de årlige jordbruksoppgjørene. Nemnda er et utvalg sammensatt av partene i jordbruksoppgjøret: Det vil si Landbruks- og matdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, samt nøytrale representanter fra Statistisk sentralbyrå og lederen av BFJ.
  • Budsjettnemndas tall viser forventet en inntektsnedgang fra 2018 til 2019 for korn, svin, sau, geit, egg og fjørfe. Mens inntektene til de største melkebøndene går kraftig ned, opplevde de små og mellomstore melkebrukene, samt de som driver økologisk, en inntektsoppgang i året som gikk.
  • Jordbruksforhandlinger starter den 29. april da jordbruket leverer sitt krav til årets oppgjør. Forhandlingene skal etter planen være avsluttet før 17. mai.