Investeringsmidler til landbruket vil gi økt næringsaktivitet

Det er stor interesse for investeringsvirkemidler i landbruket i Østfold, og bønder i fylket vårt ønsker å bygge korntørker og -lager, og å modernisere husdyrbyggene på gården for å imøtekomme nye krav og for å bedre velferden for dyra og arbeidsmiljøet for bonden. Investeringsmidlene for Viken i 2020 blei allerede brukt opp i sommer.

Regjeringa har som mål at nye koronatiltak skal stimulere privat næringsliv og få folk tilbake i jobb. 300 millioner kroner i tilførte investeringsmidler vil utløse minst det dobbelte i investeringskroner, 600-900 millioner kroner, som går til lokale og regionale bedrifter som håndverkere, bygningsfirmaer og andre leverandører. Når en bonde planlegger å bygge ny driftsbygning, dreier det seg om store beløp.

Vi foreslo i vår å bruke investeringsmidler som et effektivt tiltak for å få opp økonomisk aktivitet. Jeg er forundra over at regjeringa ikke har inkludert dette i koronapakkene hittil. Det vil bidra til varige arbeidsplasser, både i landbruket og i annet privat næringsliv, understreker Svend Arild Uvaag.

Landbruket ber om styrka klimasatsing

Landbruket er i gang med jobben for en mer klimavennlig matproduksjon. Landbrukets Klimaplan omfatter ulike tiltak for å redusere utslipp og øke karbonbindingen i jorda. Da er det nødvendig med virkemidler og ordninger som kan utløse investeringsvilje både hos utviklere av ny teknologi, og hos bonden. Regjeringa følger heller ikke opp dette behovet i statsbudsjettet.

Mange av tiltakene vil kreve betydelige økonomiske løft for bonden, sier leder i Østfold Bondelag, Svend Arild Uvaag. Stortinget og næringa har gjentatte ganger bedt om en klimafondsordning. Det er et målretta tiltak for å gjennomføre klimainvesteringer på gården. Jeg er oppgitt over at regjeringa ikke har sørga for å få ordningen på plass, nå håper jeg Stortinget griper muligheten og får det gjennomført, sier Uvaag.

ENOVA er regjeringas viktigste klimaverktøy, og styrer mange støtteordninger for klimatiltak i sektorer som industri og transport. I forslag til statsbudsjett varsler regjeringa om rekordbevilgning til ENOVA og vil totalt sette av 3,3 milliarder kroner til foretaket.

Et annet målretta virkemiddel for å utvikle ny landbruksteknologi, og få den ut på markedet slik at bonden kan bruke den, er å gi ENOVA ansvar for ei landbrukssatsing i form av et jordbruksprogram. Dette mener jeg er på høy tid, sier fylkeslederen.

Store muligheter i landbruksteknologi

Norge eksporterer i dag grønn landbruksteknologi for flere milliarder kroner. Ny teknologi er avgjørende for å nå klimamålene. Samla bevilgning til forskning og innovasjon innenfor mat og landbruk er 1 milliard kroner for 2021, noe som er en liten nedgang, sammenliknet med året før.

Jeg mener at dagens innsats ikke er tilstrekkelig, og at det både må en sterkere og en mer spisset innsats til for å få fart på utviklinga av grønn, norsk landbruksteknologi. Ved å etablere en egen satsing på landbruksteknologi kan regjeringa få mye igjen i form av økt verdiskaping og arbeidsplasser i industri og landbruk, understreker Svend Arild Uvaag.

Fakta

Investeringsvirkemidler (IBU)

• Midler til investering og bedriftsutvikling i jordbruket (IBU-midler) er en del av jordbruksforhandlingene. Midlene deles ut fylkesvis, og bevilges til investeringer til det enkelte gårdsbruk.
• Støtten til det enkelte gårdsbruk varierer i omfang, men det kan maksimalt gis 35 prosent av investeringen. Investeringene er ofte så store at de ikke kan realiseres uten IBU-støtte. På grunn av stor søkning til IBU, og fordi prosjektene er store ligger gjennomsnittlig støtte på 15-20 prosent av investeringen.
• I 2020 var 450 mill. kroner tilgjengelig til IBU-midler. Disse var brukt opp allerede i sommer i alle fylker (unntatt Troms og Finnmark).
• Det er 129 fjøs med melkeproduksjon i Østfold. 50 av disse er båsfjøs. Fra 2034 må alle fjøs være løsdriftsfjøs.

Norges Bondelag og Norsk Landbrukssamvirke har sammen med forsknings- og industriaktører blant annet foreslått:  

• Etablere forskningsprogrammet «Grønn landbruksteknologi» i regi av Forskningsrådet
• Ny innovasjonslab for landbruksteknologi i regi av SIVA og Innovasjon Norge
• Jordbruksprogram i ENOVA
• Et nytt eksportprogram for landbruksteknologi i regi av Innovasjon Norge
• Tilrettelegge for naturbruksskoler som testarena for ny teknologi
• Klimafondsordning med skatteincentiv

Klimafondsordningen

• Jordbruket vil øke klimainvesteringer som over tid kan bidra til reduserte klimautslipp og økt karbonlagring i jorda.
• En klimafondsordning innebærer at bonden kan sette av midler fra eget overskudd i et fond, og når midlene blir brukt til utvalgte klimatiltak utløser det en skattefordel.
• Etter hvert som kunnskap om aktuelle tiltak øker, og nye løsninger kommer på markedet vil flere tiltak bli innlemmet i ordningen.

Jordbruksprogram i ENOVA

• ENOVA SF skal bidra til teknologiutvikling som gir til reduserte klimagassutslipp. Selskapet eies av Klima- og miljødepartementet.
• I regjeringas nåværende avtale med ENOVA er ikke jordbruket en prioritert sektor. Regjeringa skal inngå ny fireårig avtale med ENOVA som trer i kraft fra 2021.
• Et eget jordbruksprogram vil gi ENOVA en tydelig rolle for å stimulere til økt konkurransekraft for ny, grønn landbruksteknologi.
• Programmet bør tilrettelegge for støtte av fullskala testing til umoden teknologi og mulighet for å støtte kjøp av ny teknologi i en startfase.