Slik skal nedskaleringen gjennomføres

Av Heidi Kirkeby,
  • Tips en venn om denne siden

Sju prosent av melkemengden blir overflødig etter WTO-endringer.

Det er enighet mellom Norges Bondelag og regjeringa om hvordan melkemengden i Norge skal reduseres framover. Dette er grepene i avtalen.

I jordbruksforhandlingene i våres ble det bestemt at nedskalering av melkeproduksjonen skal skje gjennom både lavere forholdstall og oppkjøp av melkekvoter. Disse virkemidlene vil gi ulike utslag. Bondelaget har vært opptatt av hvordan dette vil slå ut for de ulike melkebøndenes økonomi, eksempelvis de som nylig har investert i nytt fjøs og kjøpt kvote, og de med eldre fjøs og båsfjøs som står overfor store valg om investeringer de kommende årene.

Gjennom kvoteordningen for melk har vi mulighet til å gjøre dette på en måte som rammer næringa minst mulig og ivaretar landbrukspolitiske hensyn.

1. Oppkjøp av melkekvoter

Avtalen innebærer å kjøpe ut melkekvoter tilvarende 40 mill. liter. Melkeprodusenter kan melde inn salg av kvota fra 1. januar 2020. I hver region løper ordningen til regionens fastsatte oppkjøpsvolum er nådd. Ordningen løper maksimalt til 31. mars 2020. Utkjøpet har virkning fra 2021.

Det er satt mål for hvor mye som skal kjøpes ut i hver omsetningsregion. Prisen som tilbys varierer fra region til region, for å reflektere prisen melkebøndene får ved ordinært salg i hver enkelt region.  Bakgrunnen for at pris og volum ikke er felles for hele landet, er at melkeproduksjonen fortsatt skal være fordelt over hele landet.

Bortdisponering, eller leie av kvote, er ikke berørt i denne prosessen.

2. Ostehøvel-prinsippet: hver bonde får levere mindre melk

For 2020 skal melkemarkedet reguleres med forholdstall på disponibel kvote etter ordinær prosess. Det vil si at Landbruks- og matdepartementet fastsetter forholdstallet etter kvotedrøftinger med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i november/desember. Innspill fra Tine som markedsregulator er viktig inn i kvotedrøftingene. Forholdstall skal benyttes til å regulere markedet helt til det er i balanse, anslagsvis opp mot 60 mill liter.

Forholdstallet benyttes på hele kvotemengden. Det blir altså ingen skjerming av mindre produsenter. Alle produsenter har tatt del i godene ved eksport, derfor må også alle kutte like mye.

Det er forholdstall på disponibel kvote som justeres. Grunnkvota røres ikke nå.

Med disse grepene skal melkeproduksjonen være på en ny normalsituasjon i 2022. Da skal det produseres 1400 mill liter per år.

Finansiering

Nedskaleringen vil koste melkebøndene mye gjennom tapte inntekter og lave forholdstall. Det har vært et viktig prinsipp for Norges Bondelag at melkebøndene ikke skal bære denne kostnaden alene, siden dette er resultat av et politisk vedtak. I prosessen med staten, har vi fått 200 mill kr som går til utkjøp av melkekvoter. Dette dekker under halvparten av utkjøpet, som er beregnet til å koste 550 mill kr. Dette må melkebøndene selv betale selv gjennom økt omsetningsavgift.

Dette vil grepene bety

For Bondelaget har det vært viktig å fordele den økonomiske belastningen på flere, og få til en balanse mellom utkjøp og forholdstall som sikrer både melkeproduksjon over hele landet.

Ved nedskalering hovedsakelig ved bruk av reduserte forholdstall, vil den økonomiske belastningen vare over mange år, men den årlige kostnaden vil bli mindre. Dekningsbidraget går ned fordi gården leverer mindre melk. I tillegg får produsenten mindre tilskudd knyttet til dyretall, melke- og kjøttmengde.

Både oppkjøp av kvote og lave forholdstall vil føre til færre bønder. Oppkjøp av kvote kan føre til at gjennomsnittsbruket blir større, fordi det ofte vil være de med lavest produksjon som velger å selge. Samtidig kan lave forholdstall trekke prisen på melkekvoter opp, siden bønder med ledig kapasitet vil kunne ønske å fylle fjøset. Dette har vært vanskelige vurderinger, og vi vil følge nøye med på effektene av disse grepene.

Pass på utstyret

I det siste har tyver stjålet GPS-utstyr fra arbeidsmaskiner for flere hundre tusen kroner i Østfold, ifølge Svein Kubberød i Gjensidige.

Fossilfri korntørke i Østfold

Ingen klimaverktøy til jordbruket

Det er et stort behov for klimainvesteringer i landbruket. I statsbudsjettet følger regjeringa i liten grad opp behovet for å stimulere til gode klimaløsninger.

Søk gjerne RMP midler nå - endelig frist 15. oktober

Regionale miljøtilskudd (RMP-tilskudd) skal være med på å stimulere oss til å gjøre tiltak for å begrense forurensning og fremme kulturlandskapsverdier. Det nye regionale miljøprogrammet for 2019 - 2022 består av en lang rekke ulike tilskuddsordninger som skal ta vare på kulturlandskapet, og redusere forurensning fra landbruket. Det er knyttet diverse vilkår og krav til de ulike ordningene.

Kornskolen 2019

I vinter vil det igjen bli arrangert en grunnleggende kornskole for de som ønsker å lære om korndyrking på en økonomisk og miljøvennlig måte i Akershus og Østfold. Kurset passer for deg som er ny kornprodusent, eller deg som mener at du trenger litt faglig påfyll.

Fagdag korntørker og kornlager

Kornprogrammet, sammen med NLR Øst og Bondelagene i Akershus og Østfold inviterer til fagdag om korntørker og kornlager torsdag 17. oktober 2019

Nyttige kurstilbud for bønder

Høsten og vinteren er ofte tiden for å oppdatere kunnskap. Gjennom lovverk og KSL stilles det noen kompetansekrav til bønder og Norsk Landbruksrådgiving tilbyr aktuelle kurs over hele sitt område. NLR ønsker medlemmer og andre velkommen på kurs! Det er spesielt gode priser for medlemmene i NLR Øst. Les om kursene og finn et i nærheten av deg.

Kurs i eierskifte

Nærmer det seg et generasjonsskifte på gården? Østfold Bondelag inviterer bønder og overtagende generasjon til eierskiftekurs 2.-3. november på Østgaard i Halden.

Politikere på grønt og kornskole hos Østfold Bondelag

Fredag 30. august inviterte Østfold Bondelag kandidater til fylkestingsvalget (1. – 6. kandidat) med på fagtur. Østfold er mangfoldig, og på denne turen vil vi fokuserte vi på planteproduksjonene i fylket vårt. Landbruket i det nye fylket Viken vil stå for en stor og viktig del av den samla matproduksjon i Norge, og det er viktig for oss at våre framtidige fylkespolitikere har kunnskap om og fokus på hvordan de ønsker å forvalte dette ansvaret.

Uttalt seg om både rovdyrpakke og nedskalering av melkeproduksjon

Østfold Bondelag sendte i forrige uke inn to innspill til Norges Bondelag. Det ene handlet om de sju endringene regjeringa ønsker å gjøre innen rovdyrforvaltninga, mens det andre handlet om hvordan næringa skal møte en nedskalering av nærmere 100 millioner liter melk, som følge av utfasing av Jarlsbergost-eksporten.

Dette skjer i Østfold Bondelag

Onsdag
01
april

Styremøte Østfold Bondelag

Østfold Bondelag sitt kontor i Askim
Onsdag
17
juni

Felles styremøte Østfold, Akershus og Buskerud Bondelag

Fredag
20
november

Felles ledermøte Østfold, Akershus og Buskerud Bondelag

Våre samarbeidspartnere