Slik skal nedskaleringen gjennomføres

Av Heidi Kirkeby,
  • Tips en venn om denne siden

Sju prosent av melkemengden blir overflødig etter WTO-endringer.

Det er enighet mellom Norges Bondelag og regjeringa om hvordan melkemengden i Norge skal reduseres framover. Dette er grepene i avtalen.

I jordbruksforhandlingene i våres ble det bestemt at nedskalering av melkeproduksjonen skal skje gjennom både lavere forholdstall og oppkjøp av melkekvoter. Disse virkemidlene vil gi ulike utslag. Bondelaget har vært opptatt av hvordan dette vil slå ut for de ulike melkebøndenes økonomi, eksempelvis de som nylig har investert i nytt fjøs og kjøpt kvote, og de med eldre fjøs og båsfjøs som står overfor store valg om investeringer de kommende årene.

Gjennom kvoteordningen for melk har vi mulighet til å gjøre dette på en måte som rammer næringa minst mulig og ivaretar landbrukspolitiske hensyn.

1. Oppkjøp av melkekvoter

Avtalen innebærer å kjøpe ut melkekvoter tilvarende 40 mill. liter. Melkeprodusenter kan melde inn salg av kvota fra 1. januar 2020. I hver region løper ordningen til regionens fastsatte oppkjøpsvolum er nådd. Ordningen løper maksimalt til 31. mars 2020. Utkjøpet har virkning fra 2021.

Det er satt mål for hvor mye som skal kjøpes ut i hver omsetningsregion. Prisen som tilbys varierer fra region til region, for å reflektere prisen melkebøndene får ved ordinært salg i hver enkelt region.  Bakgrunnen for at pris og volum ikke er felles for hele landet, er at melkeproduksjonen fortsatt skal være fordelt over hele landet.

Bortdisponering, eller leie av kvote, er ikke berørt i denne prosessen.

2. Ostehøvel-prinsippet: hver bonde får levere mindre melk

For 2020 skal melkemarkedet reguleres med forholdstall på disponibel kvote etter ordinær prosess. Det vil si at Landbruks- og matdepartementet fastsetter forholdstallet etter kvotedrøftinger med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i november/desember. Innspill fra Tine som markedsregulator er viktig inn i kvotedrøftingene. Forholdstall skal benyttes til å regulere markedet helt til det er i balanse, anslagsvis opp mot 60 mill liter.

Forholdstallet benyttes på hele kvotemengden. Det blir altså ingen skjerming av mindre produsenter. Alle produsenter har tatt del i godene ved eksport, derfor må også alle kutte like mye.

Det er forholdstall på disponibel kvote som justeres. Grunnkvota røres ikke nå.

Med disse grepene skal melkeproduksjonen være på en ny normalsituasjon i 2022. Da skal det produseres 1400 mill liter per år.

Finansiering

Nedskaleringen vil koste melkebøndene mye gjennom tapte inntekter og lave forholdstall. Det har vært et viktig prinsipp for Norges Bondelag at melkebøndene ikke skal bære denne kostnaden alene, siden dette er resultat av et politisk vedtak. I prosessen med staten, har vi fått 200 mill kr som går til utkjøp av melkekvoter. Dette dekker under halvparten av utkjøpet, som er beregnet til å koste 550 mill kr. Dette må melkebøndene selv betale selv gjennom økt omsetningsavgift.

Dette vil grepene bety

For Bondelaget har det vært viktig å fordele den økonomiske belastningen på flere, og få til en balanse mellom utkjøp og forholdstall som sikrer både melkeproduksjon over hele landet.

Ved nedskalering hovedsakelig ved bruk av reduserte forholdstall, vil den økonomiske belastningen vare over mange år, men den årlige kostnaden vil bli mindre. Dekningsbidraget går ned fordi gården leverer mindre melk. I tillegg får produsenten mindre tilskudd knyttet til dyretall, melke- og kjøttmengde.

Både oppkjøp av kvote og lave forholdstall vil føre til færre bønder. Oppkjøp av kvote kan føre til at gjennomsnittsbruket blir større, fordi det ofte vil være de med lavest produksjon som velger å selge. Samtidig kan lave forholdstall trekke prisen på melkekvoter opp, siden bønder med ledig kapasitet vil kunne ønske å fylle fjøset. Dette har vært vanskelige vurderinger, og vi vil følge nøye med på effektene av disse grepene.

Seminar om bruk av tre i landbruksbygg

Skal du bygge ny driftsbygning? Vurderer du å bygge i tre? Da bør du ta turen til trebrukseminaret på Bamsrudlåven i Eidsberg 13. juni. Der vil du få informasjon om muligheter og utfordringer ved å bygge i tre, og få se flere eksempler på landbruksbygg i tre.

Planlagt kurs utsatt

Det planlagte kurset for unge bønder - på Kallum Søndre i Rygge onsdag 5. juni 2013 - er utsatt. De påmeldte deltakerne vil få beskjed via e-post og/eller sms. Ny dato vil bli publisert så fort vi har den klar.

Landbrukspolitikk skapte engasjement i Borge

Det var duket for politikerdueller på tema landbrukspolitikk i Bøndernes Hus i Borge torsdag kveld. Bondelagene i Fredrikstad hadde invitert de politiske partiene til å delta - både med innlegg og i den påfølgende paneldebatten. Mange bønder var møtt frem for å høre hva politikerne tenker om fremtiden til landbruket - etter høstens valg.

Åpen gård i Aremark

Førstkommende søndag - 2. juni 2013 - kan du ta turen til Aremark og til familien Voldberg på Aspestrand Søndre. Mellom klokken 1200 og 1700 åpner de dørene på gården og tunet sitt, slik at nettopp du og din familie kan få se og oppleve kulturen, dyrelivet, maten og atmosfæren som finnes på gården. Familien ønsker dere hjertelig velkommen, sammen med lokale aktører som hjelper til: Bondelaget, Bygdekvinnelaget, Bygdeungdomslaget, Historielaget og Skogeierlaget.

Kurs for Unge Bønder 5 juni - Hvordan bli en proff Bonde?

Østfold Bondelags avdeling for unge bønder arrangerer fagkveld i Rygge onsdag 5. juni 2013. Er du ung, i startgropa som bonde og ønsker å oppdatere deg faglig på hvordan bli en bedre bonde? Ja da har vi svaret - Bli med på seminar på Kallum Søndre i Rygge og finn ut hva landbruksøkonomisk rådgiver Ole Chr. Hallesby har å si om saken.

Fullt hus på seminaret "Drukner Østfold i Olje"

Det var ikke plass til flere i låven på Borregård Hovedgård da LO Østfold og Østfold Bondelag arrangerte seminaret "Drukner Østfold i Olje". Vi hadde utfordret politikere, landbruksnæringen og næringsmiddelindustrien til å svare på spørsmålet om Østfold drukner i olje og hva den landbaserte industrien betyr for Østfold. Det hele ble asluttet med en engasjerende politikerdebatt hvor alle de 7 største paritene var representert.

Veldig vanskelig våronn - hjelp til der du kan!

Vi er vitne til at våronna for mange har blitt usedvanlig vanskelig å gjennomføre. De som har fått sådd - må kanskje så om igjen pga stor nedbørsmengde og såkorn som flyter opp igjen. Andre har ikke kommet seg utpå jordet engang, og det gjenstår et stort antall arealer som ikke har fått noen form for såkorn ned i seg ennå.

Landbrukspolitisk stormøte i Fredrikstad

Bondelagene i Fredrikstad inviterer til stort landbrukspolitisk møte på Bøndenes Hus i Borge - torsdag 30. mai 2013 kl. 1830. Alle politiske partier vil være representert med innledninger - etterfulgt av paneldebatt. Dette melder Fellesutvalgets sekretær, Gustav Thorsø Mohr i en kort kommentar: Vi håper bønder og andre interesserte tar turen til Fredrikstad, for å høre hva politikerne mener om landbrukets fremtidige rolle i Østfold.

Dette skjer i Østfold Bondelag

Onsdag
17
juni

Felles styremøte Østfold, Akershus og Buskerud Bondelag

Fredag
20
november

Felles ledermøte Østfold, Akershus og Buskerud Bondelag

Onsdag
09
desember

Felles styremøte Østfold, Akershus og Buskerud Bondelag

Våre samarbeidspartnere