Skuffa, men ikke overraska
– Tilbudet fra regjeringa viser at den ikke anerkjenner alvoret i den økonomiske situasjonen i landbruket, men fortsetter i samme sporet Solberg-regjeringa har valgt siden 2014, sier leder i Østfold Bondelag, Ole-Kristian Bergerud.
• Jordbruksoppgjøret 2021 er det 71. i rekken.
• Det forhandles om hvordan de økonomiske mulighetene for bonden skal være det kommende året.
• Avtalen skal sørge for at målene Stortinget har satt for norsk matproduksjon blir oppfylt.
• Jordbruksavtalen bestemmer hvilken pris bonden skal få på råvarene sine, hvor store budsjettoverføringer som skal gå til jordbruket og hvordan disse pengene skal fordeles.
• Forhandlingene skal være ferdig 15. mai.
Staten la i dag fram sitt tilbud i jordbruksoppgjøret. Det er et svar på jordbrukets krav om å øke inntektsmulighetene, redusere inntektsgapet til andre grupper og sørge for nødvendige investeringer.
– Tilbudet vitner om stor avstand til hvordan bøndene har det og hva som skal til for å drive matproduksjon framover. Det virker ikke som om regjeringa forstår den store uroen i næringa, sier Bergerud.
Statens tilbud til bøndene er på 962 millioner kroner, mens jordbrukets krav var 2,1 milliarder.
– I kravet ber vi om et kraftig inntektsløft, og det blir ikke svart ut. Tilbudet reflekterer ikke det økonomiske alvoret, reduserer ikke inntektsavstanden til andre grupper, og er for svakt til å skape framtidstro i landbruket, sier fylkeslederen.
Ingen ekstra investeringsmidler
Jordbrukets krav legger opp til en flerårig investeringspakke, for å møte kravet om løsdrift for alle storfe fra 2034. Regjeringa møter ikke dette, og har ikke satt av ekstra midler til investeringer i fjøs.
– Tilbudet har ikke tatt inn over seg hvor stort behovet for investeringer i melk- og storfefjøs er. I realiteten vil dette være en nedbygging av små og mellomstore bruk, slår Bergerud fast.
Jordbruket vil nå gå igjennom tilbudet og bestemme om det er grunnlag for å gå i forhandlinger eller ikke.
Tilbudet finner du i menyen til høyre.
