Kommentaren (U)gras i åkeren skrevet av Hans Bårdsgård sto å lese i Nationen 16. oktober

Grovfôrbasert kjøtt og melk fordrer arealer i gras. I Østfold brukes omkring 17 pst., eller 130 000 daa til produksjon av gras. Dette er viktig for vår produksjonskultur, vekstskifte, vannmiljø og utnyttelse av marginale områder. Det er flott med duvende kornåkre, men vi opplever at storsamfunnet setter pris på mangfoldet, inkludert dyr på gras- og beiteområder. Ikke minst må arealene utnyttes til det de best egner seg til.

I Østfold bruker vi omkring 83 pst. av arealet til korn, frukt og grønnsaker.  Vi er stolte av at vi produserer nær ¼ av landets matkorn. Til tross for en betydelig avgang av kornarealer produserer vi et større volum. Dette vitner om dyktige bønder som utvikler sin agronomi og tar i bruk ny kunnskap og teknologi.

Det resterende arealet brukes til gras- og beitearealer. Noe går til hest, men det aller meste går til melk, ammeku og sau. Jeg er stolt av disse bøndene. De er våre kulturbærere, og har vist en standhaftig holdning ved å utnytte sine ressurser på en god måte.  Det var de som av ulike årsaker fortsatte med ku når kanaliseringspolitikken slo inn for fullt, og det er de som har blitt symbolet på et bærekraftig, allsidig landbruk.

Arealer som ikke egner seg til korn, eller gir små avlinger, kan gi gode grasavlinger. På 60- og 70-tallet gjorde bulldosere om store deler av det bakkede landskapet i Østfold til fullverdig traktorjord. Dette ga rasjonelle skifter, men ga også utfordringer med erosjon. På disse arealene er allsidig drift med gras i omløpet, eller buffersoner med gras, det beste tiltaket for å holde på matjorda.

Bårdsgårds påstand om at Østfold fylles med ku er feil. Det riktige er at det totale kutallet har gått ned med ca. 250 siden 2000.

Med dagens grasproduksjon klarer vi å opprettholde et brukbart økologisk nivå i våre vassdrag, og det er en god balanse for utnyttelsen av arealene. 

Når Bårdsgård henviser til lommeboka, siterer han undertegnede; «ingen har rett til å svekke økonomien i husdyrholdet i de brede kornområder», er dette er helt riktig.

Hvorfor skal et gras- og beiteområde i Østfold ha dårligere betingelser enn andre gras- og beiteområder i Norge?

Videre sier han at tillitsvalgte fra Østlandet har foreslått å slette målet om styrking av grasproduksjon i distriktene. Dette er ikke riktig. Vi foreslo at «Vi må styrke kornøkonomien, samtidig som vi bedrer lønnsomheten for grasarealene». Med andre ord trenger alle bønder med grunnlag i grasressurser en styrking av økonomien.

Jeg tar gjerne oppfordringen til Hans Bårdsgård om å fly over Loen eller Lofoten, og deler hans bekymring for gjengroing i distriktene, men det er vel ingen forskjell på om det gror igjen der eller i Aremark?