Skadefelling - et viktig konfliktreduserende tiltak

Flere av Europas gåsebestander vokser og skaper utfordringer for landbruket. I Norge skaper bestanden av grågås og bestanden av kvitkinngås i Oslofjordregionen store problemer. Der gjessene kan velge, ønsker de som oftest mat som dyrkes av bonden. Dette har høye verdier av karbohydrater og proteiner og lavt fiberinnhold. Dette gir beiteskader, og omfatter mer enn at avlingen blir spist. Omløpstid på enga blir kortere, vekstene kan bli tråkket ned og avføringen kan redusere kvaliteten på fôret. Beiteskader ekstra kritisk for grønnsaksprodusenter med store verdier på åkrene.

Under Bonn-konvensjonen er det etablert et internasjonalt samarbeid der målet er god og bærekraftig forvaltning for flere av de gåsebestandene vi har i Norge og som vi deler med flere europeiske land gjennom året. Dette gjelder både grågås og hvitkinngås. Når forvaltningstiltak skal iverksettes er det gjerne en utfordring å balansere ulike interesser. Derfor deltar også verneorganisasjoner, jaktorganisasjoner og bondeorganisasjoner sammen med forskere når  myndighetene i det europeiske gåsesamarbeidet skal beslutte ulike forvaltningstiltak. Det er et viktig mål i planene å minimalisere landbruksskader og landbrukskonflikter. Det skal derfor ikke bare arbeides for å begrense skadene gjessene påfører landbruksproduksjonen, men også begrense konfliktene med landbruksinteressene.

Siden Norge ikke er medlem av EU, kan vi ikke praktisere såkalt «skyddsjakt» hvor flere gjess kan felles i hekketiden så lenge det er dokumentert en sammenheng mellom grad av skade og mengde gås. I Norge må vi forholde oss til vår egen lovgivning og vilkårene som viltforskriften setter for skadefelling. Viltforskriften stiller blant annet vilkår om at skaden må kunne bli av vesentlig økonomisk betydning og at skadeforebyggende tiltak i rimelig grad er forsøkt. Skadefelling skal bidra til å stanse eller vesentlig begrense en skadesituasjon. For grågås og kvitkinngås rundt Oslofjorden er det kommunene som har myndighet til å gi tillatelse til skadefelling etter søknad.

Mange bønder som har store utfordringer med gjess, og der andre tiltak ikke har fungert, har denne våren søkt kommunen og fått innvilget skadefelling av et begrenset antall gjess.

I flere kommuner er imidlertid vedtakene påklaget av dyreverninteresser og mange bønder risikerer å ikke kunne bruke skadefelling denne sesongen.

Så lenge skadefelling gjennomføres i tråd med regelverk og en tilstreber så etisk forsvarlig gjennomføring som mulig, er skadefelling et verktøy i verktøykassen som har en betydelig konfliktreduserende effekt for berørte grunneiere. For å oppnå de europeiske målene som er vedtatt for grågås og hvitkinngås er dette tiltaket følgelig et viktig virkemiddel.