Fakta om ulvesonen
• Kortnavn for forvaltningsområdet for ulv.
• Etablert gjennom rovviltforliket i 2004, og inkluderer deler av de gamle fylkene Hedmark og Akershus, samt hele Oslo og Østfold.
• Gjennom ulveforliket 2016 ble noen av grensene for sonen flyttet og det ble satt et høyere bestandsmål.
• Bestandsmålet er 4-6 ynglinger hvert år, hvorav minst 3 skal skje i helnorske flokker. Her er såkalte grenseflokker inkludert, med en tellingsfaktor på 0.5 yngling pr flokk.
• Ulvetellingene fra 2019/2020 påviste 103-106 ulver med helt eller delvis tilhold på norsk areal. I 2019 ble det påvist 8,5 ynglinger i Norge (ynglinger i Norge samt i grenserevir). Det kan være gjennomført nye ynglinger i løpet av våren 2020.
• Den felles skandinaviske ulvebestanden er beregnet til ca. 450 dyr, noe som er på nivå med 2014.

Stortingets bestandsmål er overoppfylt

Stortinget har satt et mål på fire til seks ynglinger av ulv, hvorav tre skal skje i helnorske revir. Ulvetellinga som blei gjort vinteren 2020 viste at man hadde 103 til 106 ulver med helt eller delvis tilhold i Norge og at 8,5 par ynglet sommeren 2019.

Rett før jul blei det klart at regjeringa overprøvde rovviltnemndenes beslutning om å ta ut fem ulveflokker inne i ulvesona (Kynna-, Hernes- og Hornmoenrevirene i Hedmark, samt Aurskog- og Rømskogrevirene i Akershus). Regjeringa tillot kun å ta ut to revir, Kynnareviret og Aurskogreviret, og mente det ikke er grunnlag for å ta ut de tre andre flokkene.

- Stortingets bestandsmålet for ulv er overoppfylt, og Østfold Bondelag mener derfor at rovviltnemndenes vedtak om å ta ut fem flokker er riktig. Noe annet er å gå på tross av Stortingets vilje, sier fylkesleder i Østfold Bondelag, Svend Arild Uvaag.

Frykter for beitedyra i Østfold

Regjeringa mente videre at ulveparet ved Elgå (Deisjøreviret), som ligger utenfor ulvesonen, måtte flyttes før ulvejakta utenfor ulvesonen kunne starte opp, og 3. januar var dette en realitet. Paret blei flytta til et område som blei beskrevet som sør for E18 og vest for Glomma, altså i den sørlige delen av det fraflyttede Hobøl-reviret. Hvis ulvene blir værende i dette området vil de trolig benytte arealer i Sarpsborg, Våler, Skiptvet, og Indre Østfold kommune, slik de tidligere ulvene gjorde. Tall fra Landbruksdirektoratet viser at det pågår betydelig beitebruk i disse kommunene. I 2020 beitet 600 storfe og 1 400 sau og lam i utmark i disse kommunene, mens 7 900 storfe og 6 300 sau og lam beitet på innmark. I tillegg beiter både hest, geit og hjort i de fire kommunene.

- Regjeringa Solberg bruker Østfold som en dumpingplass for ulver som ikke passer inn andre steder i ulvesona, sier en provosert fylkesleder.

Stortinget har vedtatt et todelt mål for rovviltforvaltningen. Det skal både legges til rette for levedyktige rovviltbestander og for ei bærekraftig beitenæring med allsidig bruk av beiteressurser og levende lokalsamfunn.
- Hadde regjeringa tatt Stortinget på alvor hadde de ikke endret rovviltnemndenes fellingsvedtak. Nå vil det bare bli kaos.

- I dag påvirkes allerede innbyggere, beitebrukere, friluftslivet og jakta i Østfold av ulver i Aurskog-, Rømskog- Skillingsmark-, Østmarks- og Boksjørevirene. Med tanke på at Deisjøhannen har tatt både tamrein og storfe da den holdt til i Innlandet, frykter jeg spesielt for husdyra i Østfold den kommende beitesesongen, avslutter Uvaag.