Fredag 3. april hadde representantskapet i Norges Bondelag digitalt møte, med 50 stemmeberettigede og nærmere hundre personer på linja.

Det var to temaer for dagens møte: Jordbruksforhandlinger og vedtak av landbrukets klimaplan.

Når representantskapet møtes på våren, er det normalt avklaringer foran jordbruksforhandlingene som er den viktigste saken. Jordbruksforhandlinger var tema også i dagens møte, men med stor usikkerhet. Det er enda ikke avklart om det blir holdt jordbruksforhandlinger i vår, og med hvilket omfang. Gitt denne usikkerheten, har representantskapet bedt forhandlingsutvalget komme fram til en best mulig jordbruksavtale med de begrensninger og muligheter som ligger i den krevende situasjonen landet befinner seg i.

Også landbruket berøres av koronasituasjonen, men så langt heldigvis i mindre grad. Ansvaret vårt er å sikre matproduksjonen og matvareforsyningene i en krisetid og framover.

- Bøndene har den viktige jobben med å produsere mat også i de usikre tidene vi har nå. Nettopp derfor er bøndene avhengig av forutsigbarhet og rammer for jobben vi gjør. Vårt mål er å gå inn i jordbruksforhandlinger nå på våren for å få rammene på plass, men ikke alle detaljene, uttalte leder Bartnes.

Grunnlaget for å arbeide fram landbrukets krav utarbeides ikke denne våren. Det dreier seg om økonomiske prognoser fra SSB, tall fra Budsjettnemnda for landbruket, og resultater av lønnsoppgjørene som er utsatt til august. Siden det ikke er mulig å lage en ramme for jordbruksoppgjøret, er det heller ikke mulig å beregne hvordan tiltak i forhandlingene vil slå ut på inntektene, og måle dette opp mot Stortingets inntektsmål.

Gjeldende jordbruksavtale varer fram til 1. juli 2020, og det må derfor fastsettes en ny avtale og nye målpriser. Representantskapet vil at det gjennomføres forenklede forhandlinger i vår.

Fylkesleder i Østfold Bondelag, Svend Arild Uvaag understreket i debatten at dagens situasjon ikke innbyr til skarpe krav, men å videreføre de linjer som vi har fulgt i landbrukspolitikken.

Det er viktig at man får gehør for å se jordbruksoppgjøret i 2020 og 2021 i en sammenheng.

Målpriser og andre ordninger over jordbruksavtalen er ikke egnet til å løse akutte utfordringer, men må gi en langsiktig retning for matproduksjonen. Det er derfor viktig å skille mellom ekstraordinære tiltak og de økonomiske rammene som jordbruksavtalen gir.

Det er viktig å opprettholde og styrke konkurransekraften til norsk husdyrproduksjon. Økt kornpris forutsetter prisnedskrivning, og nødvendig styrking av kornøkonomien må komme på produksjonsnøytrale virkemidler.

Landbrukets klimaplan ble behandlet og godkjent av representantskapet. Jordbruket har tidligere inngått en forpliktende klimaavtale med Regjeringen. Klimaplanen som ble vedtatt i dag er jordbrukets eget verktøy for hvordan vi skal nå målene. Klimaplanen skal tas opp til vurdering hvert år i representantskapet, for å se at vi er i takt med målsetningene, og kunne gjøre justeringer for ny kompetanse og nye forutsetninger, sier Svend Arild Uvaag.