Omlegging av lammeslakttilskudd
I landbrukets krav er det foreslått å endre utbetalingen av lammeslakttilskuddet til å foregå over slakteoppgjøret. Utbetalingene vil da kunne komme åtte til ni måneder tidligere.
I dagens Nationen er det omtalt at endringen betyr et tap av tilskudd. Norges Bondelag, Norsk Småbrukarlag og Norsk sau og geit har i en felles uttalelse i dag uttalt følgende:
Omlegging av lammeslakttilskudd.
Lammeslakttilskuddet utbetales etterskuddsvis med grunnlag i slakteleveranser foregående år. I jordbruksoppgjøret foreslås det nå at lammeslakttilskuddet skal utbetales sammen med slakteoppgjøret. 2016 blir et overgangsår. Da er forslaget at produsentene får utbetalt halv sats for leveransene i 2015, utbetalt juni 2016, og halv sats for løpende leveranser gjennom kalenderåret 2016. Fra 2017 betales full sats (500 kr/slakt).
Dette betyr at en produsent med stabil produksjon i 2015, 2016 og 2017 vil få utbetalt like mye tilskudd i alle tre årene. Sauenæringa får også utbetalt 470 mill. kroner i alle tre årene.
Eksempel på regnestykke for tenkt tilfelle med 100 lam:
For 2015 regnskapet vil bonden få utbetalt:
100 x 500 kr/lam = 50.000 kroner i juni 2015. (Disse lammene ble levert i 2014, og utbetalingen skjer i juni 2015.)
For 2016 regnskapet vil denne bonden få utbetalt: 100*250 kr/lam = 25.000 kroner i juni 2016. (Disse lammene ble levert i 2015 og utbetalingen skjer i juni 2016) + 100*250 kr/lam = 25.000 kroner fra september og ut året
Til sammen for 2016 blir det altså inntektsført 50.000 kroner i lammeslakttilskudd.
2017 regnskapet vil bonden få utbetalt: 100*500 kr/lam = 50.000 kroner (Lam levert høsten 2017 og utbetalt kontinuerlig over slakteoppgjøret).
Regnskapsmessig får bonden utbetalt like stort tilskuddsbeløp alle tre årene. Det kan tilsynelatende virke som om en mister tilskudd for 100 lam, men regnskapsmessig blir dette ikke riktig. Et eventuelt tap vil først oppstå den dagen bonden avvikler saueholdet.
Ved oppstart av saueproduksjon, får en imidlertid motsatt effekt. En får da en regnskapsmessig inntekt ett år tidligere enn med dagens ordning. I 2016 gir dette bare halv effekt, men for seinere år full effekt.
Hva om hele ordningen en gang i framtida avikles, f.eks at Stortinget bestemmer dette i jordbruksoppgjøret 2020? Med dagens ordning vil siste utbetaling da bli juni 2020 (for leveranser i 2019). Ved ny ordning blir også siste utbetaling i 2020, men for leveranser i 2020. Mao om ordningen avvikles, vil saueprodusentene komme inntektsmessig likt ut med begge ordninger.
Konklusjonen er: Produsenter med stabil produksjon vil ikke få noen økonomiske utslag av omleggingen. Produsenter som starter opp vil tjene på omleggingen, mens de som avvikler vil tape. Ved gårdsoverdragelser der saueholdet videreføres, blir effekten den samme som med stabil produksjon.
Lars Petter Bartnes Merete Furuberg Tone Våg
Se ytterligere forklaring belyst gjennom et eksempel.
Se mer om likviditetsmessige effekter av omleggingen av lammeslakttilskuddet.