Hva er en naturtype?

I naturmangfoldloven er naturtype definert som en ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster. Altså er både dammer og åkerholmer såkalte naturtyper. På Miljødirektoratet finner du en oversikt over alle de 109 naturtypene vi har i dag. Lurer du på hva som er registrert av naturtyper på din eiendom, så finner du dette blant annet på Gårdskart fra Nibio. Her kan du velge to kartlag for naturtyper og ett for utvalgte naturtyper (se under «Andre kartlag»).

Utvalgte naturtyper er naturtyper som etter gitte kriterier i naturmangfoldloven blir definert inn i forskrift om utvalgte naturtyper. Det er meldeplikt til kommunen hvis man skal gjøre endringer som vil få konsekvenser for disse. I dag har vi seks utvalgte naturtyper som er forskriftsfesta; slåttemark, slåttemyr, hule eiker, kalklindeskog, kalksjøer og kystlynghei.

 

Hva skal kartlegges?

Målet med kartlegginga er å kartfeste naturtypene, slik at man har oversikt over disse og kan ta mer hensyn for eksempel i en arealplanprosess. Hvilke områder som skal kartlegges er fastsatt i kartleggingsinstruksen for 2020. Dette er en plan som er satt opp av Miljødirektoratet, og de utpekte områdene skal undersøkes for de 109 ulike naturtypene. Kart over hvilke områder som skal undersøkes i 2020 finner du her: https://bit.ly/35NxWHF

Kartleggingene skal gjennomføres av firmaene Norconsult, Multiconsult og Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter på oppdrag fra Miljødirektoratet. Karlegginga vil gjøres til fots. Ved funn av en naturtype vil kartleggeren fotografere naturtypen og gjøre notater etter et eget system. I noen få tilfeller kan det være aktuelt å ta med planter for artsbestemmelse. I tillegg skal kartleggeren vurdere hvilken økologisk kvalitet lokaliteten har.

Resultatet av kartlegginga vil legges på den digitale kartløsninga Naturbase, og vil være tilgjengelig fra våren 2021. Resultatene fra undersøkelsen kan også hentes opp i Gårdskart. Østfold Bondelag har forespurt om resultatene kan meddeles til grunneierne, for eksempel gjennom Altinn. Ifølge Fylkesmannen har de ikke kapasitet til å tilskrive hver enkelt grunneier om funnene, da det er nær 5 000 grunneiere i denne nasjonale kartleggingsrunden.

 

Hva bør jeg tenke på som grunneier?

Selv om kartleggingen primært skal skje på utmark, etter friluftslovens regler om ferdsel, vil det noen ganger være behov for å berøre innmark for å undersøke naturtyper, eller for å komme til utmarka. Kartleggeren vil så langt det er mulig gå langs jordekantene.

Dersom det er spesielle hensyn som må tas i forbindelse med ferdsel (dyr på beite, strømgjerder eller annet) eller du ikke tillater ferdsel på innmark må du ta kontakt med Fylkesmannen i Oslo og Viken. Her kan du også melde fra dersom du ønsker at kartlegger skal ta kontakt med deg i forkant av kartlegginga. Følgende er kontaktpersoner: