Fredag er det fellesmøte i rovviltnemndene i rovviltregion 4 (Oslo, Østfold og Akershus) og 5 (Hedmark). Møtet dreier seg om uttak av ulv i 2021, og hvor mange flokker eller revirmarkerende par som skal felles. Til møtet ligger forslag om å ta ut to hele revir i ulvesona og 12 dyr utenfor.

Felling utenfor ulvesona: Må ikke frede ulv utenfor ulvesona

Når det gjelder kvoter for lisensfelling utenfor ulvesona, har fylkesmannens kontor, som er sekretariat for nemndene, foreslått at det skal lisensfelles inntil 12 dyr i områder utenfor ulvesona, men at de skal felles utenfor et område som benyttes av Deisjøreviret. Sekretariatet foreslår altså å frede et område utenfor ulvesona. 

Dette mener vi:

Bondelagene i Østfold og Akershus støtter innstillinga med hensyn til antall dyr, men understreker at lisensjakt må tillates i hele det beiteprioriterte området. Dersom vedtaket blir som innstillingen, vil det medføre at rovviltnemndene i praksis utvider ulvesonen for å frede genetisk viktig ulv. Ulvesonen er fastsatt av Stortinget, og det vil være konfliktskapende hvis den utvides slik det er foreslått. Med dagens bestand er det Deisjø-paret som foreslås fredet, seinere år kan det være andre beiteprioriterte områder som kommer i samme situasjon. Det kan derfor ikke aksepteres at det etableres en praksis hvor ulvesonen utvides på denne måten. Dersom det ikke er hjemmel for å ta ut Deisjø-paret vinteren 2021, må paret flyttes.

 

Lisensfelling i ulvesona: Kan ta ut tre grenseflokker i tillegg

Når det gjelder lisensfelling av ulv inne i ulvesona, foreslår sekretariatet at det skal felles inntil 16 ulv, nærmere bestemt alle individene i revirene Kynna og Aurskog.

 

Dette mener vi:

Bondelagene i Akershus og Østfold legger til grunn at ulvebestanden må ned på bestandsmålet, også gjennom forvaltning av revirhevdende par. Vi støtter derfor uttak av Kynna og Aurskog-gruppene. I tillegg mener vi det er rom for å ta ut tre grenseflokker, og foreslår at Rømskog er en av disse.

Vi er tilfredse med at Aurskog-reviret er foreslått tatt ut, og støtter sekretariatets vurdering.

 

Akershus og Østfold bondelag mener at ulvebestanden må ned

I Akershus og Østfold bondelag mener vi at det totale antall dyr i ulvebestanden må reduseres. En stor bestand har påvirkning utenfor og innenfor sonen:

Ulvebestandens størrelse innenfor ulvesonen har direkte påvirkning på potensialet for skade i beiteprioriterte områder. Stor ulvetetthet i sonen medfører større utvandring til beiteprioriterte områder nord i Akershus. Forvaltningen av ulvebestanden i sonen må derfor ha større søkelys på å forebygge tap og skade i beiteprioriterte områder. Dette gjøres ved å redusere det totale antall dyr i ulvebestanden.

Ulveforvaltninga er for forsiktig

Selv om ulvesonen definerer et rovdyrprioritert område, minner vi om den todelte målsetningen vedtatt i 2011: Både rovdyr og beitedyr skal ha sin plass i ulvesonen. Ulvebestanden må forvaltes etter Stortingets vedtak, og det må gjøres uttak for å ikke overoppfylle bestandsmålet. Med en stor ulvebestand i rovdyrprioritert område vil det være svært krevende å etablere avbøtende tiltak for beitedyr. For å oppnå den todelte målsetningen om rovdyr og beitedyr, må antall dyr i ulvebestanden reduseres.

Erfaringene fra tidligere år viser at ulvebestanden har vært høyere enn Stortingets bestandsmål på 4-6 ynglinger. Det vil alltid være en viss usikkerhet om hvor mange par som yngler, men forvaltningen har lagt seg på en altfor forsiktig linje. Det er grunn til å minne om at 4 ynglinger, hvorav 3 skal være i Norge, også oppfyller bestandsmålet fastsatt av Stortinget. I sekretariatets innstilling argumenteres det for at bestanden bør forvaltes i øvre del av bestandsmålet, men man legger seg igjen godt over dette. Det er anslått at det er 9 helnorske par som kan yngle, samt 9 svensk-norske. I tillegg må det forventes at valper født våren 2019 vandrer ut og overtar der ulveflokker og par utgår.

 

Til møtet i rovviltnemndene: Hold på bestandsmålet

Bondelagene i Østfold og Akershus går derfor inn for at rovviltnemndene må vedta at

- Rovviltnemndene ønsker å oppfylle Stortingets vedtak om å nå et bestandsmål for ulv på 4-6 ynglinger/år. For å senke bestanden må det tas ut et høyere antall dyr.

- Rovviltnemdene mener det er konfliktskapende at ulvesonen utvides for å frede Deisjø-paret. Dette paret må derfor flyttes, eventuelt tas ut hvis det ikke kan flyttes.

- Rovviltnemndene mener at ulvebestanden og antall sannsynlige ynglinger er av et slikt omfang at det er forsvarlig å ta ut tre grenseflokker i tillegg til Kynna og Aurskog-flokkene. Rømskog-reviret er en av grenseflokkene som tas ut.