Moderat og løsningsorientert

Jordbrukets krav har en ramme på 1830 millioner kroner, hvorav hele 1415 millioner kroner dekker opp beregna kostnadsvekst. 

- Det skal lønne seg å drive matproduksjon, uansett hvor jorda ligger og hvor store jordstykkene er. Det er utgangspunktet for jordbrukets krav. Østfold Bondelag registrerer at det prioriteres tilskuddsordninger som reduserer kostnader, som sikrer bruk av jordressursene, og som investerer i mangfoldet, sier Svend Arild Uvaag fylkesleder i Østfold Bondelag.

Kravets utslag for typiske Østfoldproduksjoner

- Vi er godt fornøyd med at det i kravet er prioritert å stimulere til økt produksjon av korn, potet, grønnsaker, frukt og bær. Her er det markedsmuligheter og betydelig potensiale for å styrke og øke disse produksjonene i Østfold, sier Uvaag.

- Vi er imidlertid skuffa over at jordbrukets forhandlingsutvalg ikke finner plass til å kreve å få gjeninnført arealtilskudd til gras i våre områder. Det ligger en liten kompensasjon i forslaget om økning av kulturlandskapstilskudd på kr. 7,-, uttrykker Uvaag, men dette er ikke nok. – Vi forventer derfor at kravet om «en kartlegging for å få kunnskap om enkeltbruk og områder som har kommet åpenbart negativt ut i soneinndeling» blir prioritert slik at dette kan bli kompensert senest i jordbruksforhandlingene 2019. Dette handler om utnyttelsen av arealene i Østfold. - Vi mener det er en fare for at i marginale områder av fylket vil områder bli liggende brakk om det ikke lenger skal være økonomisk lønnsomt å drive med gras, sier en bekymret Uvaag.

Miljøprofil

Kravet har en miljøprofil som er nødvendig, og en økning av de regionale miljømidlene (RMP, SMIL og drenering) til tiltak for å unngå avrenning og utslipp viser at vi tar klima og utslippsutfordringene på alvor, sier Uvaag.

Markedsbalanse

Kravet tar hensyn til at det er overproduksjon i flere produksjoner, og landbruket krever å få ta i bruk flere virkemidler for å balansere markedet.

- Næringa har selv ansvar for at markedet er i balanse, men det må være en sammenheng mellom ansvar for overproduksjon og muligheten for å regulere markedet. Vi foreslår løsninger som vi forventer at regjeringa vil bli med på, avslutter Svend Arild Uvaag.

Les hele kravet - se link til høyre øverst på siden

Dette er noen av de konkrete grep som foreslås i jordbrukets krav

• Det foreslås økte målpriser på
  • Melk 3 øre/l
  • Poteter 25 øre/kg
  • Grønnsaker og frukt 3 %
  • Norsk matkorn 10 øre/kg
• For å sikre rekruttering prioriteres velferdsordningene blant annet gjennom økt sats til avløsning ved ferie og fritid med ca 7 %
• For å sikre nødvendig modernisering av driftsapparat blant annet innenfor korn, grønnsaker, frukt og bær foreslås investeringsvirkemidlene økt med 70 mill kr
• Innføre et nytt målretta tilskudd innretta mot melkebruk med 15 til 30 kyr, som utgjør halvparten av de norske melkebrukene.
• Øke arealtilskudd til korn med 18 kr/daa
• Økt kulturlandskapsbeite med 7 kr/daa
• Økning i driftstilskudd til ammeku
• Økt arealtilskudd med 300 kr/daa til grønnsaker og bær, og 400 kr/dekar for frukt
• Arealtilskudd potet; sats økes med 103 kr/da i vår sone
• Etablere klimafond med skattefordel etter modell av skogfond
• Mer midler til RMP som blant annet bidrar til redusert avrenning til vann og vassdrag. Denne foreslås styrket med 40 mill
• Økt tilskudd til drenering med 10 mill