I august sendte Statsforvalteren i Oslo og Viken ut et forslag til ny forskrift om regionale miljøkrav for jordbruket i Oslo og Viken. Forslaget skal erstatte eksisterende forskrift, og utvides til å gjelde omtrent alt jordbruksareal i Østfold, Akershus, Oslo og Hurum og Røyken. I dette området blir mye av kornet i Norge produsert. Formålet er å redusere erosjon og avrenning av næringsstoffer til vassdragene, og på denne måten bidra til å nå målene etter vannforskriften og Oslofjordplanen.

Statsforvalteren foreslår restriksjoner og forbud mot jordarbeiding og pløying om høsten på en stor del av det totale jordbruksarealet. Problemet er at forslaget ikke er tilstrekkelig målrettet mot de arealene som er utsatt for erosjon og avrenning. Statsforvalteren har heller ikke vurdert hvilke konsekvenser forslaget har for matproduksjonen i regionen.

Høstpløying er viktig for bekjempelse av rotugras og bidrar til mindre bruk av plantevernmidler.

  • Det er derfor viktig å begrense forbud mot jordarbeiding og pløying om høsten til arealer som faktisk er utsatt for erosjon og avrenning, sier Bergerud.

 

Ikke vurdert konsekvenser for matproduksjonen

Det foreslås at store arealer får krav om utsatt pløying til våren og det vil komplisere driften av arealene. Dette gjelder blant annet forslag om buffersoner på 50 meter fra alle typer vassdrag, bekker og kanaler, hvor effekten utover dagens krav ikke er beregnet eller avveid mot den ulempen innskjerpingen medfører for matproduksjonen. I praksis vil dette bety tap av særlig kornavlinger. 

  • Det er store arealer for bøndene som får restriksjoner på hvordan maten kan bli produsert. Hvor stort jordbruksareal det faktisk handler om, er ikke utredet. Det mener vi er helt grunnleggende å ha oversikt over før forskriften kan bli vedtatt, sier fylkeslederen.

 

  • Vi deler målene om god vannkvalitet. Men hvilken effekt de foreslåtte tiltakene har mot disse målene, sett mot en redusert matproduksjon og kostnadene for næringa, er ikke vurdert i det hele tatt. Vi ber derfor om at forslaget blir sendt tilbake og utredet bedre, sier Bergerud.

 

Frivillig tilslutning gir miljøeffekt

Statistikk fra ordningen med regionale miljøplaner viser at den frivillige tilslutningen og gjennomføringen for tiltakene fra bonden sin side, er langt høyere enn kravene fastsatt i dagens forskrift.

  • Det er viktig å holde fast på den høye tilslutningen fra bonden, som har utviklet seg over tid. Om det kommer nye miljøkrav som oppleves som uforståelige, uten grunnlag i kunnskap og økonomiske vurderinger, kan det føre til at den frivillige tilslutningen faller. Det vil være svært uheldig, mener OleKristian Bergerud.

 

  • Det gjøres allerede i dag en stor jobb for å hindre og redusere avrenning fra jordbruket til vannområdene. Når kostnadseffektiviteten til hvert av forslagene ikke er vurdert, er det vanskelig å målrette tiltakene slik at miljøgevinsten blir størst mulig ut fra kostnadene som jordbruket og bonden blir påført. Det kunnskapsgrunnlaget må være på plass før forskriften kan utformes, avslutter Bergerud.

 

På et samlet grunnlag ber derfor Østfold bondelag og Norges Bondelag om at høringsforslaget blir trukket og utredet på nytt.

Høringssvaret fra Norges Bondelag har sendt baserer seg på innspill fra lokallag og fylkeslagene i Viken, og finnes i menyen til høyre for denne saken.