29. september 2020 avholdt Norges Bondelag sitt representantskap på Teams. Fylkesleder i Østfold Bondelag, Svend Arild Uvaag, holdt innlegg fra sitt hjemmekontor til de nær 100 deltakerne i representantskapet. Her kan du lese hele innlegget fylkeslederen holdt:

 

Ordstyrer og representantskap.

Takk til Lars Petter for dagsaktuell gjennomgang.

Bærekraft er altovergripende i vår næring. Vi er åpen næring, lett å se inn i, og slik skal det være. Derfor er det så utrolig viktig at vi skikker oss så vi tåler innsyn. I den siste tiden har det vært reklame fra Rema 1000 som markedsfører Hubbard kyllingen sin som spiselig, også for dyrevenner. Den reklamen liker jeg ikke, fordi den rakker ned på andre produsenter og kyllingraser. Det blir lagt merke til når Joakim Lund i Aftenposten tar opp saken.
Lund peker på at det er dyrevelferdsproblemer med Priors hurtigvoksende Ross 308. Og han utfordrer de andre matkjedene: Hvorfor selger ikke dere mer dyrevennlig kylling? Enda en gang kan vi komme i den situasjonen at det er handelen som bestemmer produksjonssystem og -form. Dette vil utfordre vårt omdømme, og stiller spørsmålstegn ved om dyrevelferden er god nok. Jeg er redd vi ikke vinner forbrukeren med argumentasjon.

Konkurransekraften til norsk matproduksjon må forbedres, og den må komme alle til gode. Konkurransefremmende tiltak i meierisektoren må nå utlignes fra PU. Det oppleves som direkte urettferdig at vi skal subsidiere en konkurrent som har blitt større enn oss på noen områder.

Jeg må denne gang trekke fram økonomien til melk og storfebønder på flatbygdene. Den er betydelig svekket, særlig de siste fem år. Innretningen på produksjonsnøytrale virkemidler, endring av Ak tilskudd, ingen reell prisøkning til bonden, og nå sist, nærmest tredobling av omsetningsavgift, og utgiftene stiger. Det hjelper ikke å opprettholde volum hvis man ikke tjener penger på marginene. Jeg forventer at denne utvikling blir grundig gjennomgått fram til neste års jordbruksoppgjør, og blir korrigert slik at alle skal ha tilnærmet like inntektsmuligheter.

Næringspolitisk program er en spennende øvelse. Blir det et dokument som vi kan ta fram og bruke aktivt? Vil programmet skape begeistring? Etableres det en ny giv, og samler det organisasjonen? Ja, spørsmålene er mange. Å utforme politikk med så mange forskjellige parameter er krevende. Lojalitet til dokumentet og organisasjonen fordrer at det er etablert forutsigbarhet. Like forutsetninger må også gi like muligheter. Og så er det opp til hver enkelt å utnytte sine ressurser, hver på sin plass.

Takk!