Leders tale – årsmøtet i Østfold Bondelag

Ordfører, gode årsmøte, kjære gjester.

2012 har vært et aktivt og viktig år for oss i Østfold Bondelag. Med Regjeringens matmelding ” velkommen til bords”, vedtatt desember 2011, hadde vi fått et tydelig arbeidsoppdrag i næringa vår. Matproduksjonen i Norge skal  øke 1 % i året de neste 20 årene. Selv om vi mente at Regjeringa hadde glemt virkemidlene i meldinga, nemlig bestikket.

Dette skapte forventninger foran årets jordbruksforhandlinger, og nedturen var derfor stor da Staten presenterte sitt tilbud den 9. mai

Tilbudet staten la frem for bøndene var på 900 millioner. Landbrukets krav var på 2,2 milliarder. Mens andre grupper kunne forvente en mulighet for lønnsøkning på kr 17.400,- ble bøndene tilbudt økte inntektsmulighet på bare 13.000,- kroner.

Bruddet var et faktum. Da var det 12 år siden forrige brudd.

Vi hadde hatt planene i skuffen lenge, nå skulle de settes ut i livet. Dere medlemmer og tillitsvalgte i Østfold Bondelag stilte helhjertet opp. Vi var godt synlige, og oppmerksomheten var stor.

Samme hvor man kjørte i Østfold denne dagen så var det rundballer med bilde av Jens med hønelua. Vi var på i alle medier, og Statens Vegvesen var på tråden før kl 08:00 om morgenen. – Rundballene måtte vekk, - mange av dere tok det helt med ro da….

Dere sto på, og jammen greide vi å tømme brødhyllene også – sammen med publikum. Og vi bidro til blokade av matmjølanlegget på Bjølsen. Jeg vil også berømme Rakkestad og Degernes Bondelag som sammen med Sarpsborg og flere andre lag lagde Østfolds, eller kanskje Norges, største traktorkolonne. Ole Haabeth så litt liten ut, sammen med alle bøndene med arbeidsklea og øreklokker på.

Med et glimt i øyet greide vi å sette dagsorden. Det er stort når NRK Østfold ringer oss hver morgen i ei uke og lurer på hva som er neste trekk. Sammen satt vi dagsorden og fikk fokus på landbruket på en god måte!

Og selv om vi gikk til brudd, så er jeg sikker på at mange her hadde en like trivelig dag som meg i Oslo da over 250 Østfoldinger og 10 traktorer deltok i demonstrasjonstoget som gikk fra Landbrukets Hus til Statsministerens kontor. Takk for innsatsen og mobiliseringen –  sammen viste vi styrke - gi oss sjøl en klapp

For oss i landbruket er det viktig å få kommunisert ut til samfunnet og de som bor rundt oss, hvordan situasjonen i næringa vår er.

Hva skal til for å øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten i landet vårt de nærmeste 20 årene? Det spørsmålet må både politikere og vi stille oss sjøl.

 Hvordan har utviklingen vært i næringa – strukturutvikling, mekanisering, økonomisk?

Politisk næring

Landbruket er ei politisk næring, vi er avhengige av en regjering som ser verdien av å ha en nasjonal matproduksjon. Markedene rundt oss, i våre naboland, står klare for å levere mat til vår nasjon. Med vår gode olje-økonomi er vi et attraktivt mål for alle som driver handel.

Derfor er vi avhengige av politikere som fullt ut forstår konsekvensene av en redusert matproduksjonen nasjonalt.

Vi trenger politikere som har tenkt igjennom konsekvensene av ikke å ha nasjonal styring på pris, kvalitet og tilgang på en ressurs, nemlig god og trygg mat, som vi daglig er helt avhengig av.

Vi er avhengig av politikere som forstår at menneskelig kunnskap og erfaring blir borte, kompetanse det er brukt generasjoner på å bygge opp.

Det skal mer enn SMIL midler til for å erstatte dette igjen.

Jeg er opptatt av å jobbe for rammebetingelser som gir muligheter å oppfylle målene i regjeringens matmelding, og fortsette å jobbe med å forklare viktigheten av å ha kollegaer i hele landet.

Vi er også avhengig av forbrukere som velger norskprodusert mat, ser verdien i produksjon og foredling lokalt, og ser kulturlandskapet rundt seg som en viktig funksjon av vår aktivitet. Vi må forklare dem at ved å kjøpe norsk og lokal mat, så bidrar de også til å bevare utsikten til et flott landskap og arbeidsplasser.

Færre og færre mennesker har kontakt med landbruket, og livet på landet. Derfor er det så viktig at vi i vår organisasjon klarer å formidle om næringa vår og det vi driver med.

Her gjør dere i lokallagene en kjempeviktig jobb. Slippdager, skoler og barnehager inn på tunet for å hilse på små og store dyr.

Disse arenaene er kjempeviktige for å få forståelse i samfunnet rundt oss.

Regjeringens mål er å øke matproduksjonen 1 % i året, i takt med befolknings-økningen fram mot 2030. Antall mennesker i verden øker, det samme skjer i Norge.

Alle nasjoner har et moralsk og selvstendig ansvar for å gjøre sitt ytterste for å forsyne landets befolkning med trygge og sunne matråvarer.

Landbruket i Østfold

Hvordan ser så landbruket i Østfold ut, hvordan har det utviklet seg de siste 10 årene?

Østfold er et fylke med gode forutsetninger for å være med å oppfylle regjeringens mål i Stortingsmelding 9 ” Velkommen til bords”.

Per desember 2011, da meldingen ble vedtatt i Stortinget, var vår selvforsyningsgrad ca 48 % i Norge. Da var det ikke korrigert for importerte råvarer til kraftfor vi bruker til våre husdyr.

Jeg mener det er et viktig strategisk mål for vår selvstendighet, å ha en viss nasjonal styring på vår mattilgang. Våre matråvarer er også viktige i vår næringsmiddelindustri. I Østfold er matindustrien den største arbeidsplassen etter stat og kommune.

Jeg hentet noen tall fra Fylkesmannens landbruksavdeling.

Østfold er et av Norges viktigste kornproduksjons-fylke. Vi har også en stor melkeproduksjon samt produksjon av kylling og svin.

Av totalt areal i Østfold så er 19 %  jordbruksareal, jord av stor nasjonal verdi pga forholdsvis god arrondering, store sammenhengende arealer med godt jordsmonn i godt klima.

Ca 74 % av arealet i Østfold er skog med god tilvekst.

Ca 4 % av  arealet er tettsteder.

Østfold er et relativt tettbefolket jord- og skogbruksfylke, et fylke der flere mennesker ønsker å bosette seg.

Dette gjør at vi har noen utfordringer framover i forhold til arealforvaltning.

Strukturendringer

I 2012 var det 2.329 foretak i Østfold som søkte produksjonstilskudd, en nedgang på 53 søkere fra året før. Vi mister altså en kollega, eller en driftsenhet i uka i Østfold.

Størrelsen på driftsenheten har økt fra 2000 til 2011 med 34 % til 316 dekar, i dette tallet ligger eid og leid jord. I gjennomsnitt er det 40 % av den enkeltes areal som er leid jord.

Over 19 % av landets kornareal ligger i Østfold. 81 % av den dyrka marka vår brukes nettopp til korn-produksjon.

17 % av arealet brukes til grovfor, mens det på det resterende arealet dyrkes poteter, grønnsaker, frukt og bær.

Østfolds kornareal har gått ned 9  %  i løpet av siste 10 år.

Dette skyldes nedbygging, gjengroing og endring i produksjonen.

Disse tallene viser at Østfold har en variert produksjon og er et viktig matfylke. Likevel er det med bekymring vi ser at kornarealet går ned.

Antall melkekyr går ned i Østfold. I 2011 var det registrert 165 gårder med melkeproduksjon, en nedgang på 153 foretak på 10 år.

Det er rett og slett snakk om en halvering på 10 år, hva da om 10 eller 20 år frem?

Imidlertid er melkeproduksjonen bare redusert med 1,6 % på denne tiden.

Dette skyldes at avdråtten har økt mer enn 15 %  på 10 år og produksjonsenhetene er blitt større.

Disse strukturendringene vil si at noen bønder slutter å produsere mat,  noen fortsetter som før denne perioden vi har sett på, mens  andre øker sitt areal-grunnlag og eller produksjonsomfang.

Endringer, effektivisering for oss næringsutøvere. Vi har stadig forventninger om å produsere mer mat, billigere, men av god kvalitet.

Vi må investere i maskiner, teknologi, løpe fortere og drive agronomisk bedre.

Norsk landbruk har hatt en effektivitetsøkning på rundt 6 % de seineste årene, mens industrien har 1,5 %. Men hvor fort kan vi løpe? Vi driver med biologiske prosesser, og ting må gjøres til rett tid i forhold til vær og vind. Vi kan ikke effektivisere oss bort fra jorda og dyra.

Vi sammenlignes ofte med matprodusenter i områder med andre klimatiske forutsetninger. Dette føles litt kunnskapsløst i forhold til våre arktiske begrensninger.

I fjor høst hadde vi leder-møte i Bayern.  Andelen dyrka mark der er over 60  % .  Dette i forhold til våre beskjedne 3 % i Norge.

Kostnadsnivået er heller ikke et konkurranse-fortrinn i landet vårt.

Politikere og samfunn rundt oss må gjøre et strategisk valg i forhold til vår nasjonale matsikkerhet.

Vil vi kunne regne med å få tilgang til den kvalitets mat vi ønsker fra verden rundt oss?

Klimaendringer – tørke, flom, uvær – tør vi kalkulere med at vi tross prognoser og endringer de siste årene har tilgang på den maten vi trenger?

Hvordan vil vårt kulturlandskap bli uten beitende dyr og distrikts-landbruk?

Men får vi betalt for jobben vi gjør? Målt etter arbeidsinnsatsen er inntekstnivået for lavt. Kostnadsveksten i jordbruket har i de siste 10 årene vært dobbelt så stort som i samfunnet ellers. I Østfolds innspill til jordbruksforhandlingene har vi et klart krav på at kornbondens økonomi må løftes.

Kornbonden har ikke hatt en reell inntektsøkning siden 2000, mens kostnadene på innsatsfaktorer som diesel og gjødsel har økt med over 80 %. I pressen har vi sett at bondens samlede økonomi kan være på linje med andre grupper. Men ingen drar vel lønna til lege ektemannen til sykepleieren inn i deres lønnsoppgjør? Og dessuten så er bønder attraktive på arbeidsmarkedet og finner seg andre jobber.

Utfordringen i det er at det blir ikke mer matproduksjon av dette. Siden 2005 har matproduksjonen økt med 1,5 %, mens befolkningen har økt med 8 %. Vi ligger allerede etter landbruksmeldingas ambisjoner. Forhandlingene til våren må gi uttelling i form av kroner og øre på bunnlinja.

Jordvern

I slutten av februar var vi på en Jordvernkonferanse der Høyre-politiker Michael Tatzchner  framførte sine betraktninger rundt potensialet for økt matproduksjon i verden.

Høyre-politikeren pekte på områder som i dag brukes til produksjon av råvarer til vin og tobakk. Disse kunne tas i bruk til matproduksjon.

Det samme med arealer i Hviterussland med mange meter tykt matjordlag.

Med effektiviteten til bøndene i USA vil det bli muligheter for økt forsyning til verdens befolkning fra disse områdene, sier Tatzchner.

Økonomisk utvikling i Asia, her ser vi mennesker som får en bedre leve-standard og dermed øker etterspørselen etter mat i verden.

”Landgrabbing” er et begrep der land som trenger mer areal til nasjonal matforsyning, kjøper eller på annen måte tilegner seg retten til å bruke arealene til egen dyrking av mat.

Har disse landene evnen til å starte opp en effektiv og bærekraftig matproduksjon? Og vil det være mat til salgs også for oss i Norge? Det er bekymringsfullt å tenke på at det er bare 14 % av verdens kornproduksjon som er til salgs, kun 14 %  som tilbys for salg på verdensmarkedet.

I 2008 opplevde vi at Russland og andre land stoppet sin eksport av korn for å sikre forsyninger til egen befolkning. Dette var vanskelig å forutse den gangen, og det kan skje igjen.

Kampen om arealene i vårt fylke er tøff. Vi trenger utvikling innen samferdselssektoren, en økende befolkning trenger et sted å bo.

Hvordan forvalter vi våre arealer til beste for framtiden?

Dette er spennende, og innenfor vårt fylke har vi skog, utmark, litt fjell og terreng, innsjøer og vann, samt dyrka arealer. Her er det store muligheter for en god dynamikk mellom bolig-områder, friluftsliv og rekreasjonsområder og arealer til matproduksjon.

Men det krever at samfunnet forstår hvor lite dyrka mark vi egentlig har, hvor vanskelig det er å erstatte arealer som tas ut av bruk.

På 1m² jord dyrkes det nok korn til 1 brød, på 1 daa jord dyrkes det korn nok til 1000 brød, hvert år.

Akershus Bondelag har sammen med arkitektkontoret Snøhetta utarbeidet et konsept for framtidens boligområder.

Snøhetta har som policy at de ikke arbeider med prosjekter som etablerer seg på dyrka mark. Dette er i stor grad mulig dersom man har et aktivt forhold til areal-planlegging.

Dette er spennende og viktige tanker, og jeg håper vi kan presentere dette prosjektet i Østfold framover.

Vi har ikke en bærekraftig arealforvaltning med en-etasjes forretningsbygg og store arealer til parkeringsplass rundt.

Vi må fortette, bygge i høyden, parkeringsplasser under bakken.

Selv vårt nye sykehus på Kalnes tillater seg å bruke store arealer til biloppstilling. Disse arealene bør være tilgjengelig til annet formål i framtiden.

Vi har store arealer i dette landet vårt, men av en eller annen grunn er det meste av dette beinhardt grunnfjell som ligger i områder vi aller helst bruker til ferie og fritid.

I mange kommuner foregår det debatt om by-utvikling, jamfør debatten i Askim.

Lokallaga

Østfolds 25 aktive lokallag er viktige i organisasjonsarbeidet for å ta vare på medlemmene, gi dem et tilbud lokalt, både faglig og sosialt. Især den sosiale biten, skal ikke undervurderes i en næring hvor den daglige dont kan føles ensom. Det at vi er til stede i alle bygder er også en stor styrke når det kommer til kampmobilisering og utadretta virksomhet.

Lokallaga har kontakt med nærmiljøet, inviterer skoler og barnehager inn på tunet. Kontakt med politikere, vi har mye å vise fram i næringa vår, mye å være stolte av.

Samfunnet rundt oss er interessert i hva som skjer i landbruket.

Pass på ulike anledninger til å invitere presse og andre inn på tunet, det er viktig kunnskapsformidling.

Her kan det søkes aktive lokallagsmidler.

Sterkere lokallag

Sterkere lokallag har i 2012 vært et viktig prosjekt for Østfold Bondelag. Fylkesstyret hadde som mål at alle lokallag skulle gjennomføre årsmøte, ha et medlemsmøte i tillegg, og delta på ledermøtet i Bayern. Vi i fylkesstyret har hatt fokus på tett oppfølging, og et ønske om å lære mer om hva deres lokallag er opptatt av, samtidig å fortelle hva vi i fylkesstyret driver med. Felles styremøter eller kjøkkenbordsmøter har det også vært fokus på i alle regionene. Og vi har lykkes, selv om vi ikke er helt ved målet enda. Vi har sett lokallag på tillitsvalgtsamlinger og ledermøter det er lenge siden vi har sett. Det synes vi er svært gledelig. De viktigste i Bondelaget er våre medlemmer, de betaler en kontingent, og de har krav på et tilbud. Fylkesstyret vil fortsette fokuset på lokallagene, og til dere som ikke har brukt tilbudet – bruk oss – vi kommer gjerne på et styremøte for et eller flere lokallag.

Ellers er aktiviteten i lokallagene høy med Åpen Gård, slippdager og landbruksspillet for å nevne noe. Og i tillegg er det både bondepub og fagmøter. Berg og Idd dro til Bjerke for å møte Bjørke -på travbanen. Vi regner med at det ble en god prat om hest og annet. Gevinst i spillet ble det også for noen..

Ledermøte i Bayern

I oktober dro nærmere 50 tillitsvalgte og våre samarbeidspartnere til Bayern. Vi avholdt ledermøte, og brukte ellers tiden på å bli litt kjent med landbruket i Bayern. Det var 8 år siden sist vi var på en slik tur.

Det er fylkesstyrets klare oppfatning at vi både trenger å lære mer om landbruket i våre naboland, og at en slik tur er viktig som gulrot og takk for innsatsen dere legger ned i organisasjonsarbeide.

Det er også viktig å øke samholdet og for å stå enda sterkere rustet til neste gang det blåser på toppene.

Tørre å spørre

Under årsmøtet i Norges Bondelag i fjor ble vervekampanjen ”tørre å spørre” lansert. Dere i lokallagene fikk alle et krav på hvor mange dere skulle verve. Og mange har jobbet bra! Men vi har fortsatt mange igjen som ikke er medlemmer fordi de ikke har blitt spurt. Husk også på at nye, unge bønder er en flott mulighet for å verve!

Rekruttering

Landbruket er en langsiktig næring. Å ha ungdom rundt oss i næringa, ungdom som ønsker å etablere seg og drive aktivt som bønder er vi avhengige av.

Økonomien i Norge er god, velstanden er stor og vi må forvente at dette også skal være med å prege vår næring.

Vi tar vår del av investeringer og effektivisering.

Unge som etablerer seg i landbruket kjenner gjerne næringa som innsatskrevende. Det er viktig at rammene vi arbeider under følger med økonomisk utvikling ellers i samfunnet.

Som foreldre og aktive i næringa må vi være veldig beviste at vi snakker opp yrket vårt. Det er ikke vanskelig å drepe enhver interesse for landbruket med mishags-ytringer rundt kjøkkenbordet.

At ungdommen velger landbruksutdanning er viktig for å lykkes som bønder.

Østfold Bondelag hadde i november sammen med Kalnes videregående skole møte for rådgiverne på fylkets ungdomsskole. Det er viktig å formidle hvilke behov vi har for arbeidskraft, og hvilke muligheter som ligger innen en grønn utdanning.

Ettårig agronom-kurs har vi også kjempet lenge for sammen med fagskolen. Her er det fulle klasser hvert år og stort ønske om å få ta dette kurset. Allikevel har utdanningsdep nå satt en stopper for denne utdanninga.

Året 2013

Politikerkontakt lokalt er viktig å prioritere.

Året vi er inne i nå er spennende. Hvordan kommer årets jordbruksforhandliger til å forløpe? Det er et sterkt press på sittende 3-parti regjering om å levere denne våre.

Valgkampen foran årets stortings-valg er også i gang. Landbrukspolitikk  diskuteres og ordninger rundt denne diskuteres heftig.

Hvor viktig er tollvern for norsk matproduksjon. Regjeringen kjempet en hard kamp for å få overgang fra kronetoll til prosent-toll ved budsjett-forhandlingene i fjor høst.  Hvordan vil råvareprisene forandre seg uten dette tollvernet?

Hva med næringsmiddelindustrien? En av Norges store industrier er avhengig av sikre tilførsler.

Markedsordningene er sterkt inne i prising og styring av de fleste av våre produksjoner. Hvordan vil vår struktur se ut med svakere markedsordninger?

Konsesjonsgrenser innen husdyr-produksjon. Hvordan vil de ulike produksjonene fordele seg i landet vårt uten konsesjonegrenser?

Større enheter, er det problematisk i forhold til lukt, spredearealer?

Østfold Bondelag har et sekretariat med 4 dyktige damer fordelt på 3,3 årsverk. Disse har stor kompetanse innen landbrukspolitikk, kommunikasjon, samfunnskontakt og media.

Blide og hyggelig, har tilsynelatende stålkontroll i de fleste situasjoner – de har kontroll.

Det har vært en fornøyelse å jobbe sammen med dere det halve året jeg har vært konstituert som leder.

Men damene stiller opp for hele styret.

Jeg har trivdes den tiden jeg har fungert som leder. Jeg har litt kunnskap om noe forskjellig. Så blir jeg stadig fasinert over andres kompetanse, og dette gjelder absolutt styremedlemmene i ØBL.

Vi har ulik bakgrunn og driver med forskjellige områder innen matproduksjon. Men engasjementet og optimismen for Østfold-landbruket samler oss til gode og konstruktive diskusjoner om veien videre i vårt område.