Koronapandemien viser hvor sårbart samfunnet er, og hvor viktig matproduksjon og matsikkerhet blir når kriser inntreffer. Landbruksnæringa skal nå målet om klimagassreduksjon og samtidig utvikle og forbedre et jordbruk over hele landet. – Skal vi lykkes med klimajobben vår, må vi klare begge deler. Det er bare slik vi kan sikre fremtidas jordbruk, sier Uvaag.

Landbrukets klimaplan ble vedtatt i et representantskapsmøte i Norges Bondelag. Det er en oppfølging av klimaavtalen mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringa som ble inngått i juni 2019.  Planen vil bli fulgt opp årlig av næringa. Planen har som mål å favne om alle landets bønder, uansett produksjon. Den er laget for et framtidsretta landbruk som skal fortsette å utnytte de naturgitte ressursene Norge har.

En annen retning

I løpet av 10 år og 10 sesonger skal næringa både kutte jordbrukets samlede klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jorda tilsvarende 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Den peker på åtte satsningsområder med klimakalkulator og klimarådgiving, fôring og avl, fossilfri maskinpark og oppvarming, bruk av husdyrgjødsel i industrielle biogassanlegg, bruk av jorda som karbonfanger og ny teknologi.

Et av målene er at alle gårdsbruk skal ta i bruk klimakalkulatoren og få tilbud om klimarådgiving innen utgangen av 2025. - Mange bønder har ventet på klimakalkulatoren som snart skal rulles ut. Dette blir et viktig verktøy for å kartlegge klimaavtrykket på egen gård, og gir bonden en beslutningsstøtte for hvilke klimatiltak som bør iverksettes på gården, sier Uvaag.

Svend Arild Uvaag peker også på at det er gode forutsetninger for karbonbinding i jord gjennom økt bruk av fangvekster i kornproduksjonen i fylket. Planen beskriver også mål om fossilfri maskinpark og oppvarming innen 2030. - Østfoldbøndene er fremoverlente og en del har allerede investert i flisfyringsanlegg til oppvarming av korntørker, fjøs og gårdshus, sier Uvaag.

Biogass basert på husdyrgjødsel har et stort potensial, men fanges ikke opp i dagens klimagassregnskap. – Det er viktig at metodikken kommer på plass, og at det kommer betydelige virkemidler til biogassanlegg på gårdsnivå og til fellesanlegg, sier Uvaag.

Styrke landbruket, ikke redusere

Landbrukets klimaplan viser at det er mulig å oppnå jordbrukets klimaforpliktelse uten å redusere bruken av norsk matjord, svekke bosetting i distriktene eller å redusere antall kyr, sau og geiter på norske beiter. Utgangspunktet er gården og de tiltakene bonden gjennomfører. Det er stor variasjon i gårdsbruk i Norge og derfor er utgangspunktet ulikt for hvilke klimaløsninger som passer for driften. 

- Landbrukets klimaplan er en helt annen retning for å få ned utslippene enn det som ble presentert i Klimakur 2030. Dagens koronasituasjon er en kraftig vekker om at redusert matproduksjon i realiteten er en kur for å svekke norsk matberedskap. Det vil gå hardt ut over et landbruk i hele landet, sier Uvaag.

 

Her kan du lese Landbrukets klimaplan.