Koronaen gir usikre tall for jordbruket
Budsjettnemnda for jordbruket la i dag fram tall som viser en positiv utvikling for koronaåret 2020. – Det er positivt at resultatet for 2020 viser ei bedre utvikling etter at inntektsutviklinga være nærmest flat i perioden 2015 til 2019. Derimot endrer det ikke det faktum at den svake inntektsutviklinga de foregående årene har gitt en tøff økonomisk situasjon for mange bønder, sier leder i Østfold Bondelag, Ole-Kristian Bergerud.
Budsjettnemda består av parter fra Norges Bondelag, Norsk bonde- og småbrukarlag, Statistisk sentralbyrå, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. NIBIO innehar sekretariatsfunksjonen.
Mandatet deres er å legge fram materiale som kan danne grunnlag for vurdering av den økonomiske stilling i jordbruket, som skal brukes som utgangspunkt i de årlige jordbruksforhandlingene.
Jordbruket leverer sitt krav tirsdag 27. april, mens statens tilbud er ventet 4. mai.
Budsjettnemndas grunnlagstall viser at inntektsutviklingen i jordbruket var tilnærmet flat i perioden 2015 til 2019 og en gjennomsnittlig inntektsvekst på kr 60 400 per årsverk for 2019 til 2020. Budsjettnemnda understreker at flere forhold, som tørken i 2018 og koronapandemien i 2020 og 2021, bidrar til mer usikre tall enn tidligere. Det gjør at inntektsutviklingen i jordbruket nå må vurderes over en lengre tidsperiode. Kommende forhandlinger er for 2022, og da er det forventet at markedssituasjonen er tilbake til normalen.
Tallene for 2020 gjenspeiler at det er balanse i flere markeder samtidig som bortfallet av grensehandelen har gitt økte markedsmuligheter. Det er positivt, men også helt avgjørende etter en femårsperiode tilnærmet uten inntektsutvikling. Med den inntektsutviklingen bøndene har hatt fra 2015, har avstanden i kroner til andre grupper i samfunnet økt, og det gir høye forventninger. Årets oppgjør må bidra til å gi bøndene et kraftig inntektsløft, sier Bergerud
Korn og husdyrproduksjoner ligger lavt, økning for svin og kylling
Budsjettnemndas beregninger for såkalte referansebruk, viser lave inntekter og en svak forventet inntektsvekst fra 2019 til 2021 for østfoldbønder som produserer korn eller storfekjøtt.
Dette kjenner vi oss igjen i, og var en viktig del av Østfold Bondelags innspill til jordbruksforhandlingene, og noe representantskapet i Norges Bondelag også pekte i sin resolusjon. Sett i lys av referansebrukene, er det heller ikke en god inntektssituasjon for de som driver med melk, grønnsaker eller frukt og bær, som er andre viktige østfoldproduksjoner, sier fylkeslederen.
Grunnlaget viser inntektsvekst for svin og kylling i perioden 2019 til 2021. Det skyldes i hovedsak et marked i balanse og prisvekst. Tallene bidrar til å løfte gjennomsnittet for jordbruket.
Dette viser hvor viktig det er å ta grep for å regulere markedet for svinekjøtt, noe næringa selv har betalt. Disse grepene gir økonomiske resultater for bonden, påpeker Ole-Kristian Bergerud.
