Korn og beredskap i urolige tider

Levende bygder er viktigere enn våpen, sa Robert Mood, tidligere general og president i Røde Kors. Han har en lang karriere bak seg i forsvaret og har sett hva matmangel kan bety, og la først og fremst vekt på at levende lokalsamfunn er viktig for samhold. Etter mange år i forsvaret i Midt-Østen og på Balkan har Mood sett flere ganger at tilgang til ferskvann og mat gir stabilitet, mens feilslåtte avlinger gir folkevandringer og krig, sa Mood og viste til hovrdan krigen i Syria oppsto på grunn av feilslåtte avlinger over flere år.

Flytt stridsvognpengene til jordbruksoppgjøret
Mood beskrev verdenssituasjonen med utrygghet og stormaktsrivalisering, og der vår norske beredskap er svekket og vi har fått digital sårbarhet på toppen, og lagde et ganske mørkt scenario da han sa at fundamentet for norsk sikkerhetspolitikk er svekket. Men, sa Mood – Vi har verdens beste utgangspunkt: Norsk landbruk leverer mye mer enn mat og matberedskap, nemlig verdier, kultur og levende lokalsamfunn med vilje og evne til å løfte sammen og løse kriser som oppstår. Å bruke 20 mrd på stridsvogner som er å forberede seg på gårsdagens krig er bortkasta. Det hadde vært mye bedre å putte pengene i jordbruksoppgjøret til våren!

Å bruke 20 mrd på stridsvogner som er å forberede seg på gårsdagens krig er bortkasta. Det hadde vært mye bedre å putte pengene i jordbruksoppgjøret til våren! - Robert Mood

Tema for årets Stormøte Korn var beredskap. En rekke faglige innledere så med ulik innfallsvinkel på norsk matproduksjon med beredskapsøyne. Alle var skjønt enige om viktigheten av egen matproduksjon.

Også jordbruksforhandlngene er beredskap
Hans Petter Aasen, statssekretær i justis- og beredskapsdepartementet signaliserte at dette er viktig også på regjeringsnivå og at også jordbruksforhandlingene handler om beredskap.
- Det handler om å være forberedt på å takle ulike situasjoner som oppstår, blant annet gjennom å kunne bo og produsere mat over hele landet, sa Aasen. Han understreket at å sørge for innbyggernes trygghet er myndighetens viktigste oppgave, og sa som på bestilling at det aller viktigste er å produsere mer mat sjøl: For denne regjeringa er det viktigst med en løpende matproduksjon i Norge og økt sjølforsyningsgrad.
Aasen la også vekt på arbeidet som foregår i den regjeringsoppnevnte Totalberedskapskommisjonen, og at matforsyninga blir en stor del av den.

Mat som del av totalberedskapen

Anne Jødahl Skuterud er direktør i Felleskjøpet Agri, og medlem i den regjeringsoppnevnte Totalberedskapskommisjon, og bekreftet at matforsyning er en viktig del av arbeidet der. Hun tegnet et bilde av et samfunn der krise avløser krise, færre mennesker i verden lever i demokratier og alle blir mer opptatt av å sikre seg sjøl og mindre samarbeid og deling.

Fra arbeidet i totalberedskapskommisjone kom hun med fire forutsetninger for matsikkerhet i Norge: Økt norsk matproduksjon, bedre jordvern for å ivareta mulighetene for å lage mat, handelssystemer som lar oss handle de tingene vi ikke kan produsere sjøl og god logistikk i landet. Norge, Belgia og Haiti er de landene med lavest sjølforsyning i verden. Sånn kan vi ikke ha det, sa hun med et strengt blikk på statssekretæren.

Norge, Belgia og Haiti er de landene med lavest sjølforsyning i verden, sånn kan vi ikke ha det - Anne Jødahl Skuterud

Beredskap fra første mosebok

Christian Anton Smedshaug fra Agri Analyse, dro de lange historiske linjene i beredskapslagring, fra første Mosebok og oppover(!), og hvordan det norske samfunnet har vært av og på med om det skulle lagres korn. Hans konklusjon er at dersom det skal produseres mer mat må det også etableres bedre logisitikk.
Vi kan komme opp i 52-54% selvforsyning, mente Smedshaug, ved å bedre produksjonen og investere i silo og tørking på små og mellomstore bruk. Altså ved bedre logistikk. Større mottakskapasitet på siloene og større lagre og flere celler for ulike kvaliteter. Unngå gå frakte norsk korn til Stavanger for lagring. Samfunnet har etter pandemien brukt store summer på å etablere seks måneders lagring for medisinsk utstyr i seks måneder. For mindre penger kunne vi fått det samme for mat, sa Smedshaug.

Samfunnet har etter pandemien brukt store summer på å etablere seks måneders lagring for medisinsk utstyr i seks måneder. For mindre penger kunne vi fått det samme for mat. - Chr. Anton Smedshaug.

Mate meitemark
Else Villadsen fra NLR – inspirerte til å mate meitemark og jordliv for å produsere mer mat mer bærekraftig, ikke minst her i Oslofjordområdet. På spørsmål om hva som er viktigst for å produsere mer med nye miljøkrav svarte hun at fangvekster er mye av svaret.