Klok avgjørelse

Publisert

Vi fikk fullt gjennomslag i fredagens rovviltnemndsmøter - fem ulverevirer kan tas ut, sier en fornøyd Svend Arild Uvaag, leder i Østfold Bondelag. –Vi er glade for å bli tatt på alvor i denne viktige saken, og takknemlige for nemndas jobbing. Dette betyr mye for våre medlemmer, og muligheten til å drive matproduksjon og utmarksnæring.

Rovviltnemndene må vedta at:
- Rovviltnemndene ønsker å oppfylle Stortingets vedtak om å nå et bestandsmål for ulv på 4-6 ynglinger/år. For å senke bestanden må det tas ut et høyere antall dyr.
- Rovviltnemdene mener det er konfliktskapende at ulvesonen utvides for å frede Deisjø-paret. Dette paret må derfor flyttes, eventuelt tas ut hvis det ikke kan flyttes.
- Rovviltnemndene mener at ulvebestanden og antall sannsynlige ynglinger er av et slikt omfang at det er forsvarlig å ta ut tre grenseflokker i tillegg til Kynna og Aurskog-flokkene. Rømskog-reviret er en av grenseflokkene som tas ut.

I fellesmøte fredag foreslo rovviltemndene at revirene Kynna, Aurskog, Hernes og Hornmoen, totalt 32 ulver skal tas ut, og at Deisjøreviret skal flyttes. Sekretariatet for rovviltnemdene i region 4 og 5 har på sin side vært innstilt på at det tas ut to revir innenfor sona på i alt 16 ulver under vinterens lisensfelling. Med et slikt vedtak ville beitenæringa havne under uakseptabelt press, og forslaget er ikke i takt med den todelte målsettingen i rovviltpolitikken som sier at både beitedyr og rovdyr skal prioriteres.

- Ulvebestanden er nå nær dobbelt av Stortingets målsetning. Fredagens behandling viser at nemnda vil ta den ned til den størrelsen Stortinget har vedtatt, og i større grad holde den innafor den geografiske avgrensningen Stortinget har satt, uttaler Uvaag. Vi har hatt lite skader i Østfold de to siste årene, men den store bestandsøkingen vi ser i grenseområdene Østfold – Akershus vil bli svært utfordrende for oss hvis den ikke blir regulert nå.

Rømskogreviret må drøftes med Sverige

Rømskogreviret i Viken ble også foreslått tatt ut, men da dette ligger på grensen mellom Sverige og Norge, må det først avtales med svenske myndigheter rundt uttak.

Det kunne derfor ikke gjøres et endelig vedtak av kvoten innenfor ulvesonen, men det ble gjennomført en prøvestemming, hvor sju stemte for forslaget om å ta ut fem revir.

Nenmnda skal nå gå inn i forhandlinger med svenske myndigheter om uttak.

12 ulver utenfor sonen

Utenfor sonen kan det felles 12 ulver i vinter. Det besluttet rovviltnemndene for region 4 (Oslo, Akershus og Østfold) og region 5 (Hedmark) forrige fredag.

- Størrelsen på lisenskvota utenfor sona er av mindre betydning mht. regulering av ulvebestanden, da det her er snakk om uttak av streifdyr og ikke ynglinger. Når bestanden vokser og det blir flere flokker, vil det komme flere streifulver som vandrer inn i beiteområdene. For beitenæringa er det derfor viktigst å få ned det totale rovdyrtrykket samtidig som en får tatt ut ungulver på våren som beveger seg inn mot beiteområdene, forteller Uvaag.

Skulle bare mangle

Selv om han er beroliget, er Svend Arild Uvaag imidlertid tydelig på at det gode resultatet bare skulle mangle: - Med betydelig vekst både i Sverige og Norge det siste året har det vært fare for at vi mister grepet om utviklingen og veksten i den skandinaviske populasjonen av finsk-russisk ulv. Dette kan få svært omfattende konsekvenser for beitedyra og bonden, advarer han.

Blir med sikkerhet påklaget

- Det vi med sikkerhet kan anta, er at nemdenes vedtak om kvoter vil påklages av miljø- og dyrevernorganisasjoner, forteller Svend Arild Uvaag. De tre siste årene har Klima- og miljødepartementet endret på vedtaket fra rovviltnemndene og tvunget beitenæringa og andre ut i fakkeltog og appeller. -Nå må KLD lytte til nemndene, sier Uvaag. -Kjenner vi KLDs tradisjoner rett, kommer det neppe noen endelig avgjørelse på dette før oppunder nyttår og jaktstart, fortsetter han.

Avslutningsvis understreker Uvaag at Bondelaget ikke gir seg før ulven i Norge forvaltes i tråd med Stortingets vilje og vedtatte bestandsmål.