I dag er altså landbrukets klimakalkulator lansert med brask og bram og to statsråder i lanseringsseminar på nett. Kalkulatoren skal gi hver enkelt bonde hjelp til å se hvor han eller hun produserer størst klimagassutslipp, og mulighet til å gjøre målretta tiltak for å kutte utslipp og binde karbon. Å redusere klimautslippene skal også gjøre gården mer økonomisk, forklarer Michael Aamold, rådgiver på korn og miljø, ved Norsk Landbruksrådgivning (NLR) Øst. Han er en av NLR-rådgiverne som nå står klar til å bistå bønder som bruker kalkulatoren.

Det er viktig at vi i landbruket ser at vi er en del av løsninga på klimaproblemene, at vi ikke er problemet.  Michael Aamold

Hvorfor skal bøndene ta i bruk klimakalkulatoren?

- Fordi det skal lønne seg. Det er et mål å få flest mulig til å drive mest mulig klimavennlig og økonomisk effektivt. Det er stor innbyrdes forskjell på utslipp, fra produksjoner som ellers er sammenliknbare. Hvis alle hadde ligget på nivå med de beste, hadde vi fått utslippene betydelig ned.

Hva slags nytte kan den enkelte bonde ha av kalkulatoren?

- Klimaeffektivt landbruk er også økonomisk og agronomisk god produksjon. Målet er å drive mest mulig effektivt, å få mest mulig vare ut av innsatsfaktorene.  Det er viktig at vi i landbruket ser at vi er en del av løsninga på klimaproblemene, at vi ikke er problemet.

Det er for eksempel mye fokus på karbon. Landbruket har stor kapasitet til å lagre karbon. Den enkelte bonde som lagrer mer karbon i jorden enn det tas ut får mer motstandsdyktig jord og jevnere avlinger. Og løser klimaproblemer.

Et annet eksempel er dieselforbruk. Det gir økte klimautslipp å bruke diesel ineffektivt, men det er også økonomisk ineffektivt for bonden. De fleste forbedringstiltak vil være bra for jorda eller lommeboka - og oftest begge deler.

Meninga er at kalkulatoren skal kombineres med klimarådgiving, blant annet fra dere i NLR. Hva betyr den?

- Rådgivninga som følger med er det viktigste ved hele kalkulatoren, for å få mest mulig ut av funnene. Hver enkelt bonde må sette seg et mål, ut fra forutsetningene på hvert enkelt bruk. Nøtta her er å finne ut hvilke tiltak man skal satse på og hvordan gjennomføre dem. Det finner bonden ut sammen med en rådgiver. Alle har ulike utgangspunkt. Du og naboen kan ha helt ulik jord, du kan ha et annet grøftesystem, mer eller mindre helling og så videre – ikke engang i samme grend har gårdene like forutsetninger.

Hva er samfunnsnytten ved kalkulatoren?

- Vi i landbrukssektoren synes godt på utslippsstatistikken. Dette er én måte å vise at vi tar ansvar, på en måte som også er til nytte for bonden. Den letteste måten å få ned utslipp på er å parkere traktoren og kvitte seg med dyra. Men det er jo ikke hensiktsmessig. Det er om å gjøre å drive mest mulig effektivt ut fra de forutsetningene man har på hver enkelt gård.

Er det forskjell på hva du får ut av kalkulatoren etter hva slags produksjon du har?

- Jo større og mer komplekst man driver, jo mer har man igjen for å forbedre driften. I en husdyrproduksjon er det for eksempel flere ting man kan se på, både med NLR og med Tine-rådgiverne. Du kan være kjempegod i fjøset, men hvis du slår graset til feil tid eller gjødsler på en gal måte, slår det negativt ut likevel. Alle har ulike utfordringer. Noen av dem er lettere å justere enn andre. Kalkulatoren er en innfallsvinkel til å gi bonden eierskap til klimaeffektene, å se hva man gjør riktig, hva som kan forbedres og hva som er realistisk å få til på den enkelte gården. I nesten alle tilfeller lønner det seg for bonden å gjøre noe.

Er det andre klimautfordringer her i våre områder enn i andre deler av landet?

- Flatbygdene på Østlandet, der landbruket i stor grad driver med korn, har andre utfordringer enn for eksempel husdyrbruk på Vestlandet. Der kan det være vanskelig å få ut all gjødsla. Her er det oftere et problem at det ikke er kjørt ut husdyrgjødsel på flere tiår. Her kan jordkarbon og fosfortall gå ned på grunn av mindre organisk materiale i jorda, som kommer av ensidig drift i flere generasjoner.

Bør bøndene bruke klimakalkulatoren?

Ja. Dette er den løsninga næringa har landa på problemene som klimautslippene er. På denne måten kan vi være proaktive. Alternativet er å bli pålagt utslippskutt uten medbestemmelse. Kalkulatoren kan i framtida også bli et verktøy for å dokumentere landbrukets utslipp, dersom dette skulle bli et krav. Men i dag er den først og fremst et rådgivningsverktøy.

 

Fakta om landbrukets klimakalkulator:

- Kalkulatoren for melk, korn og gris ble lansert 15.oktober 2020. Alle andre produksjoner kommer etter hvert. - Du finner kalkulatoren på klimasmartlandbruk.no

- Kalkulatoren beregner klimagassutslipp på gårdsnivå, knyttet til plante- og husdyrproduksjon, med husdyr, husdyrgjødsel, jord og maskiner. Dessuten på tilhørende innsatsfaktorer som kraftfôr, kunstgjødsel, drivstoff, elektrisitet, plast, plantevernmidler og ensileringsmidler.

- Klimakalkulatoren er satsingsområde nummer 1 i Landbrukets klimaplan. Målet er at alle gårdsbruk skal ta i bruk kalkulatoren innen utgangen av 2025.

- Bak klimakalkulatoren står Norges Bondelag og 16 andre eiere av Landbrukets klimaselskap.

- Klimarådgivere vil være viktig for bonden når klimakalkulatoren skal tas i bruk.

- Data til kalkulatoren hentes inn fra andre datakilder i landbruket gjennom Landbrukets Dataflyt. Der data ikke finnes, legger bonden inn manuelt.