Hva kan Østfoldbonden gjøre?

Kåre Gunnar er fagsjef i Zero, en uavhengig, ideell stiftelse med formål om å jobbe for å begrense de menneskeskapte klimaendringene, og møte verdens økende energietterspørsel uten å skade miljøet. Innlegget til Fløystad handlet i hovedsak om hva Østfoldbonden kan gjøre for å redusere klimaavtrykket sitt. Han fortalte om flere ulike tiltak som kan gjøres på gårdsnivå og også om spennende prosjekter som er i gang både i Norge og andre land. Han fortalte at vi her til lands ikke ligger bak, men tvert imot langt foran, og at vi for å fortsette det gode arbeidet må ha gode ordninger som også evner å gjøre det lønnsomt.

- Norske bønder er noen av de mest kunnskapsrike i verden! Sa Fløystad under innlegget sitt.

1. nestleder i Norges Bondelag

Bjørn Gimming er 1. nestleder i Norges Bondelag og er fra Tistedal i Østfold. Han arbeider blant annet med internasjonale saker, grøntutvalget, kontraktdyrkerne, klima, energi, bioøkonomi, revisjon av gjødselvareforskriften og skog. I sitt innlegg på årsmøtet snakket han litt om det kommende jordbruksoppgjøret, samt snakket om det arbeidet Norges Bondelag gjør på temaet klima.

- Det er viktig for oss at utslippskuttene gjøres på en måte som gjør at de ikke setter matproduksjonen i fare, dette står nedfelt i Parisavtalen, sier Gimming.

Debatt om organisasjonsendring og fylkessammenslåing

Forslag fra arbeidsgruppe i Norges Bondelag om å slå sammen Østfold, Akershus og Buskerud Bondelag var oppe til diskusjon under årsmøtet. Flere var oppe på talerstolen med innspill, og samtlige representanter argumenterte mot organisasjonsutvalgets forslag om sammenslåing. Styret i Østfold Bondelag fremmet et forslag som i korthet handlet om å avvente den foreslåtte sammenslåingen. Dette var årsmøtesalen enig om, og følgende forslag ble enstemmig vedtatt:

Primært standpunkt: 

  • Fylkesårsmøtet i Østfold Bondelag tar organisasjonsutvalgets endelige rapport (del II) med konklusjoner til orientering.
  • Fylkesårsmøtet vurderer ikke behovet for å slå sammen Østfold Bondelag, Akershus Bondelag og Buskerud Bondelag til ett fylkeslag som nødvendig på kort sikt, jf. innspill fra styret i Østfold Bondelag datert 5. desember 2018.
  • Fylkesårsmøtet ser at tillitsvalgte, som er bønder og som bor nær medlemmene, vil være en styrke i arbeidet med å sikre bonden sine interesser og medvirke til aktive lokallag. Det er videre en styrke å ha mange som snakker bonden sin sak i møte med politikere og forbrukere, samt i sosiale og tradisjonelle medier.
  • Fylkesårsmøtet legger vekt på at Østfold vil være en egen geografisk valgkrets for Stortinget, minst til og med Stortingsvalget 2025.
  • Fylkesårsmøtet krever at representasjonen i Norges Bondelags representantskap videreføres som i dag, med 18 fylkesrepresentanter, for å hindre en skjevfordeling. Vikens representasjon med nær 25 prosent av medlemsmassen vil bli betydelig svekket med det forslaget som organisasjonsutvalget fremmer. Regionreformen er i utgangspunktet en stor prosess for Norges Bondelag, og vi mener det er totalt uakseptabelt å også endre sammensetningen av representantskapet i denne prosessen.
  • Fylkesårsmøtet ønsker å avvente ei eventuell sammenslåing med Akershus Bondelag og Buskerud Bondelag til Viken fylke får satt seg, og man ser hvilke utfordringer og muligheter som ligger i fortsatt å ha tre fylkesbondelag.

Sekundært standpunkt: 

Dersom årsmøtet i Norges Bondelag 2019 vedtar at Østfold Bondelag må slå seg sammen med Akershus Bondelag og Buskerud Bondelag, forutsetter fylkesårsmøtet i Østfold Bondelag at følgende vilkår blir fulgt:

  • At fleksibiliteten med hensyn til at innfasing av nye fylker strekkes til 1. april 2021 må opprettholdes, slik organisasjonsutvalget foreslår i sin endelige rapport. Det er stor forskjell på hvor langt fylkene, som er tenkt sammenslått, har kommet i sine prosesser. Ved en fleksibel innfasing får organisasjonen tid til nødvendige forberedelser før sammenslåing trer i kraft. For Viken sin del kan en sammenslåing skje tidligst på fylkesårsmøtene våren 2021.
  • Fylkesårsmøtet krever at representasjonen i Norges Bondelags representantskap videreføres som i dag, med 18 fylkesrepresentanter, for å hindre en skjevfordeling. Vikens representasjon med nær 25 prosent av medlemsmassen vil bli betydelig svekket med det forslaget som organisasjonsutvalget fremmer. Regionreformen er i utgangspunktet en stor prosess for Norges Bondelag, og vi mener det er totalt uakseptabelt å også endre sammensetningen av representantskapet i denne prosessen.
  • Det er avgjørende at de nye fylkesbondelagene får beholde de ressursene som de enkelte fylkene har i dag. Dette må gjelde både den generelle økonomiske potten til tillitsvalgte og kontorene, samt ressurser i form av ansatte. Midlene som i dag går til fylkesleder til hvert enkelt fylke må også følge med inn i Viken. En må blant annet regne med langt større møteaktivitet for nestlederne med et fylkeslag som har nærmere 25 prosent av medlemmene i Norges Bondelag.
  • Kontorstrukturen i et nytt Viken Bondelag må være slik at lokallaga fortsatt kan serves med god lokalkunnskap fra de ansatte. De nye fylkeslagene må ha medbestemmelse på vedtakene knyttet til både kontorplassering og til antall kontorer i de nye fylkene.
  • Organisasjonsutvalgets innstilling med fleksibel representasjon fra lokallaga på fylkesårsmøtene støttes slik at dagens ordning kan beholdes. Representasjon på årsmøtene i fylkesbondelagene er viktig for lokallagene.
  • Et felles fylkesstyre i Viken Bondelag må ha minst 9 faste medlemmer og 3 varamedlemmer i nummerorden, for å serve et nytt storfylke og å sikre kontakten med lokallaga på best mulig måte. 1. vara bør være fast møtende, som i dag. Det er også viktig at fylkene selv kan velge om de vil ha en eller to nestledere. For Viken, som kan bli bestående av tre tidligere fylker, er det naturlig å ha en ledertroika med én leder og to nestledere. Det må også legges til rette for utstrakt bruk av fagutvalg.
  • Det må legges til rette for etablering av regioner og regionarbeid i de nye fylkene for å utvikle samarbeidet med lokallaga, og det må settes av ressurser til dette. Å styrke arbeidet i regionene i de nye fylkene vil bidra til å styrke aktiviteten i lokallaga. Regioner i denne sammenheng er mindre geografiske enheter enn dagens fylker, for eksempel Ytre Østfold og Indre Østfold, og kan også gå på tvers av dagens fylkesgrenser hvis dette er formålstjenlig.

 

Se også andre saker som er publisert fra årsmøtet.