2019 har vært rik på hendelser. Som alle år, og på sitt vis. Selv med store variasjoner på vær og vind har det vært godt å kunne si at det har vært et normalt år. Våren kom tidlig og våronn ble i all hovedsak gjort unna i løpet av april. Det var tørt, og flere med meg undret om vi skulle gå rett inn i en fortsettelse av 2018-sesongen.

Den kjente Rakkestad-bonden Tollef Grindstad ble intervjuet av NRK under våronna. Han var like positiv som alltid og sikker på at 2019 ville bli et rekordår! Han fikk rett. Etter en varm april ble mai kald og våt. Et gammelt ordtak kom til sin rett; «Mai kulde gjør bondens lader fulle». Det ble store avlinger på korn, gras og grønt i Østfold.

Årets jordbruksoppgjør la grunnlag for en kronemessig høyere inntektsutvikling enn andre grupper. Dette har vi jobbet for i mange år og det var bra å få en utvikling på det. For Østfold var et løft i kornøkonomi, innovasjons- og vekstprogram på frukt og grønt, og skattelette gjennom økt jordbruksfradrag viktig. For husdyrbøndene var økt bruk av prisnedskrivning avgjørende for å holde kostnadene nede.

Jeg gleder meg over at kornprodusentene bygger ut og fornyer tørke- og lagerkapasitet. Hele 19 anlegg har fått innvilget støtte fra Innovasjon Norge i 2019. Dette styrker økonomi og kvalitet på sikt, gir bonden forutsigbarhet i en travel innhøstingstid, og en større del av verdiskapningen blir igjen på gården.

19. juni sendte NRK den mye omtalte grisefilmen som viser dårlig eller uakseptabelt stell og håndtering av griser. Næringa kjente seg ikke igjen, men tok filmen på alvor. Det ga grunnlag for en gjennomgang av daglige rutiner og systematisk kontroll, krav til holdningsskapende arbeid, styrking av dyrevelferdsprogrammet og innføring av kompetansekrav. Filmen og metoden den er produsert på er omdiskutert. Men jeg forventer at dette er siste gang vi har sett en slik film. Dyr skal behandles godt, og regelverket skal følges. Å produsere mat er ikke en privatsak, og hvordan dyra blir stelt er av allmenn interesse.

Klima får en stadig større plass i vårt arbeid. På årsmøtet til Østfold Bondelag 21. mars hadde vi innlegg fra fagsjef i Zero, Kåre Gunnar Fløystad, og 1. nestleder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming. Fløystad fortalte om flere tiltak som kan gjøres på gårdsnivå for å redusere klimaavtrykket. Østfoldbonden er ikke en sinke, men ligger tvert imot langt framme i å være klimabevisst, ta i bruk nye metoder, ha effektiv drift, og redusere bruken av fossile energikilder, sa han. Gimming var opptatt av at vi gjennomfører utslippskuttene på en slik måte at det ikke blir på bekostning av norsk matproduksjon.

21. juni ble det inngått en klimaavtale med regjeringen. Avtalen er en viktig plattform som rammer inn omstillingen av norsk matproduksjon i en grønnere retning. Næringen forpliktet seg til å redusere jordbrukets samlede klimagassutslipp med 5 millioner tonn CO2-ekv. fra 2021 til 2030.

Avtalen gir tyngde til flere igangsatte klimasatsinger i jordbruket, som økt produksjon av biogass, avlsarbeid, klimavennlig fôring og satsing på et fossilfritt landbruk. Overordnede rammer for avtalen kommer fra Parisavtalen. Den sier at verdens samlede utslipp skal slutte å vokse så raskt som mulig, og det skal oppnås balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser innen andre halvdel av århundret. Dette skal gjøres UTEN å sette matproduksjonen i fare.

For Norges del må vi se klimamålene i sammenheng med våre naturgitte forhold. Vi har også et politisk mål for mat og landbruksproduksjon som omhandler selvforsyning, matsikkerhet, bosetting og bærekraft. Vi må sette klimapolitikken inn i en helhetlig sammenheng. Det hjelper ikke klimaet globalt å redusere produksjonen av kjøtt fra storfe og sau i Norge, hvis alternativet blir å importere maten fra andre deler av verden. Det vil kun føre til redusert selvforsyning, vi tar maten fra andre mennesker, og øker klimaavtrykket med transport i tillegg.

Så lenge Norge bare har 3 prosent dyrket areal og 2 av dem kun er egnet til å dyrke gras på, blir en helhetlig klima- og landbrukspolitikk annerledes hos oss enn i land der arealet ikke er en begrensende faktor. Vi har en lang vei å gå for å få alle til å forstå disse sammenhenger.

2020 vil gi oss kjente, men også nye oppgaver og utfordringer. Sammen skal vi løse dem på en god måte. Pr 20. desember hadde Østfold 4 883 medlemmer i bondelaget.

Igjen vil jeg takke alle tillitsvalgte, medlemmer og ansatte, samt samarbeidspartnere for et svært godt og konstruktivt samarbeid i 2019!

Til slutt vil jeg låne ord fra journalist Joacim Lund i Aftenposten som forleden hadde en flott artikkel der han skrev om EAT-dietten og bærekraft i Norge. Han avsluttet slik: «Jeg slår et slag for klimaet, helsen, dyrevelferden, norske bønder og en utrolig undervurdert sak; Matgleden. Så spis din julemat med andakt og glede, du. I Norge er den ganske bærekraftig.»

Riktig God Jul og et Godt Nytt År!

Svend Arild Uvaag
Fylkesleder Østfold Bondelag