Jordbruksavtalen 2022 – kort fortalt

Publisert

Årets jordbruksavtale omtales som et første viktig steg i en snuoperasjon for landbruket. Dette er hovedtrekkene i avtalen.

Avtalen gir en økning i inntektsmulighetene for 2022 og 2023 på 10,9 milliarder kroner. Dette er 778 millioner kroner mer enn i statens tilbud.
Kostnadsdekningen utgjør størsteparten av avtalen.
Avtalen gir full kostnadsdekning, i tillegg til inntektsvekst allerede i 2022, for å håndtere usikkerheten og den kraftige kostnadsveksten. 2 milliarder utbetales i september.
Ordningen for gjødselkompensasjon ble mindre målrettet enn jordbruket krevde. I avtalen ble rask utbetaling prioritert.
For at bønders inntekt skal komme nærmere andre grupper gir avtalen et inntektsløft på 64 000 kr/årsverk i 2023, hvorav 40 000 kr/årsverk går til tetting av inntektsgap.
Avtalen løfter alle produksjoner, og spesielt produksjonene som ligger lavest i inntekt. Det gjelder korn, sau og ammeku.
Jordbruket har fått gjennomslag for alle målprisøkningene, med unntak av mathvete.
Velferdsordningene har blitt spesielt høyt prioritert både av staten og jordbruket.
Det settes i gang et områderettet løft for landbruket i Nord-Norge.

Kostnadskompensasjon for 2022

Avtalen inneholder 2,4 milliarder kroner til kompensasjon av ekstraordinære kostnader for 2022.
2 milliarder utbetales i september, så raskt det lar seg gjøre etter Stortingets vedtak om oppgjøret. De som starter opp i 2022 får utbetaling i februar 2023.
Målprisene økes med en beregnet inntektsvirkning på 1,2 milliarder kroner i 2022.
Jordbrukets opplegg for gjødselkompensasjon ville ha vært mer målrettet, men gitt høyere total prisstøtte enn det som er tillatt gjennom WTO-avtalen. Dette ville krevd lang sakbehandlingstid og forsinket utbetaling.

Avtalen innebærer en inntektsvekst på 28 450 kroner i 2022, i tillegg til kostnadskompensasjonen.
Avtalen gir en inntektsvekst på 64 000 kroner per årsverk i 2023.
24 000 kroner per årsverk gir utvikling på samme linje som andre grupper i samfunnet.
40 000 kroner per årsverk går til tetting av inntektsgapet til andre grupper i samfunnet.

Avtalen gir en målprisøkning på 1 kr/kg for matkorn og 90 øre/kg for bygg og fôrhvete. Dette er 10 øre/kg mer enn i statens tilbud.
Avtalen legger opp til nedskriving av norsk korn og importert råvare til kraftfôr for å unngå potensiell økning i kraftfôrprisene til husdyrprodusentene. Kraftfôrprisen vil ikke øke mer enn 3 øre/kg.
Avtalen gir økning av arealtilskuddene og fraktordningen for korn.
Avtalen legger ikke all gjødselkompensasjon på AK-tilskudd, slik statens tilbud gjorde. Dette ville gått ekstra utover grovfôrprodusentene, ettersom det største gjødselvolumet som ikke er kjøpt eller som ble kjøpt sent for vekstsesongen 2022 er til grovfôr.

Jordbruksavtalen gir betydelig økning av arealtilskudd og husdyrtilskudd for sau.
Beitetilskudd økes med 10 kr/dyr og utmarksbeitetilskudd med 65 kr/dyr.
Jordbruket fikk ikke gjennomslag for å innføre driftstilskudd, men første intervall i husdyrtilskuddet splittes etter antall sauer. Satsen for 1-75 sau økes med 900 kr/dyr og 76-150 sau med 450 kr/dyr.

I avtalen økes satsene for arealtilskudd for ammeku og kvalitetstilskudd for slakt.
Tilskuddene til kulturlandskap og husdyr økes betydelig.
Beitetilskudd økes med 85 kr/dyr og utmarksbeite med 270 kr/dyr.
Avtalen inkluderer ikke nytt tilskudd for ku med kalv på beite, slik jordbruket krevde. I stedet er driftstilskuddet styrket betydelig.

Avtalen gir en økning av målpris på melk, i tråd med jordbrukets krav.
Satsene økes betydelig for driftstilskudd til små og mellomstore melkebruk, husdyrtilskudd og arealtilskudd.
Kvoteordningen for melk skal utredes i en arbeidsgruppe for å se hvordan en kan få ned kvoteprisene og øke andelen eid kvote.

Avtalen gir økning i målpriser for frukt, bær, grønnsaker og poteter.
Det settes av midler over Klima- og miljøprogrammet til et prosjekt som skal styrke bærekraften i grøntsektoren.
Midlertidig heving av øvre prisgrense til 20%.
Støtte til fellesanlegg for frukt og for grøntsektoren.
En ekstraordinær kompensasjonsordning for frostskadde frukttre.
Det innføres et nytt distriktstilskudd for industribær.

Avtalen har prioritert velferdsordningene gjennom betydelige økninger av tilskuddssatser til avløsning og landbruksvikar.
Avtalen inkluderer også tilskudd til sykdomsavløsning til foreldre som må ivareta barn med sykdom.

Avtalen øker satsene til videreutvikling av klimasmart landbruk, som blant annet innebærer gratis klimarådgivning for alle bønder.
Det settes av 10 millioner kroner i 2023 over Landbrukets Utviklingsfond til utvikling og ferdigstilling av klimakalkulatoren.
Avtalen gir en økning i satsene for grøftetilskudd og tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg.
Avtalen inneholder økt støtte til verdiskapingsprogram for fornybar energi.
Det bevilges 70 millioner kroner til vannmiljøtiltak rundt Oslofjorden.

Prioritering av små og mellomstore bruk innenfor IBU-midlene for omlegging til løsdrift.
Utrede en utforming av nytt dyrevelferdstilskudd med frist 1. januar 2023, slik at tilskuddet kan innføres under neste års jordbruksoppgjør.

I avtalen er det enighet om å igangsette et områderettet tiltak for landbruket i Nord-Norge.
Det skal blant annet foretas en kartlegging av sårbare produsentmiljøer, områder der arealer går ut av drift, samt områder med særskilt utviklingspotensial.
Det avsettes 17 millioner kroner til satsingen, hvorav minimum 5 millioner settes av til forskning og øvrig kunnskapsutvikling.
Satsingen skal evalueres etter tre år.