Investeringer og vekst innenfor grøntproduksjon

Av Heidi Kirkeby,
  • Tips en venn om denne siden

Selvfølgelig ble det servert grønnsaker i pausa

Leder i felles grøntutvalg i Østfold og Akershus Bondelag ønsket deltakerne velkomne til årets grøntmøte som ble arrangert i samarbeid med NLR Øst med tema Verdiskaping, investeringer og vekst.

Trender og innovasjon på tallerken

Møtet var lagt til Nofima, og som første innleder kom Cecilia Kippe Midtsund som er smaksforsker her. Hun tok oss med på en reise gjennom grønnsakenes fremvekst på vår tallerken fra 1800 tallet fram til i dag. - Fra år 2000 skjedde en markant endring. Matvanene være knyttet seg sterkere til bærekraft, etikk, helse osv. Det er nå større bevissthet knyttet til hva vi spiser, hvor det kommer fram, og mange kan betegnes som fleksitarianere. - Forbruket av importert avokado og søtpotet er kanskje ikke det mest bærekraftige? Hva kan vi som smaksforskere og dere produsenter møte det med? Utfordret Midtsund-

Hun viste eksempler fra prosjekter som viser hvordan man kan jobbe med smak. I prosjektet «Tomat er ikke lenger bare en tomat» hvor man gikk systematisk inn i å analysere smaken, utseende osv på de norske produktene som ble tilbudt på markedet og fant ut om dette stemte med smak, utseende, størrelser osv som forbrukerne egentlig etterspurte og ønsket.

Og nå tar de dette videre og stiller spørsmålet: «Men er ikke kål bare kål da?». Midtsund avsluttet med å informere om alle tilbud som Nofima og kompetansenettverk lokalmat tilbyr innenfor produksjon, foredling, testing osv

Innovasjon og vekst i grøntsektoren

Innlederne fikk takk i form av nydelige poteter fra Morstong Gård og dessertvin fra Bringebærgården

Per Harald Agerup som er bisitter til Bjørn Gimming fra Norges Bondelag i arbeidet med Innovasjon og vekst i grøntsektoren innledet videre. – Utvalget som nå er nedsatt og har startet sitt arbeid er et resultat av et initiativ fra bondelaget som startet før jordbruksforhandlingene. Det var viktig for bondelaget at det bred satsing, hvor alle aktørene i hele verdikjeden fra produsent til marked ble enige om en felles plattform. Dette fikk støtte av staten, og et rådgivende utvalg ble opprettet. I tillegg ble det en økning og en øremerking av investeringsvirkemidler til denne satsingen. Dette er sentrale midler, som vil være i tillegg til de regionale IBU midlene, presiserte Agerup.

Han gikk gjennom mandatet og oppdraget til utvalget, som skal avgi en rapport til avtalepartene innen 15. mars.  – Vi må ikke bare øke produksjonen, men også øke markedet i samme takt. Jeg tror at om vi øker markedet så øker vi fort produksjonen deretter. Videre handler det om å få forbrukere over fra importert til norsk, og hva skal vi gjøre for å øke kantsesongene slik at vi utvidere den norske på bekostning av import.

Han viste til prosessen som så vidt er i gang og ga salen et tydelig budskap knyttet til at de ennå er i en fase hvor de ønsker innspill og hvor innspillene kan påvirke. Skapte mange engasjerte innlegg fra salen med konkrete forslag til hva som skal kunne gjøres. Og Per Harald skrev så blekket sprutet.

Tjenestetilbudet til Innovasjon Norge

Anders Melleby Fremmerlid innledet om hvilke tjenester og finansieringsmuligheter de besitter for å kunne være med å utvikle landbruket generelt og grøntbransjen spesielt.

- Glad for å møte produsentene direkte og fortelle om tjenestetilbudet. Jeg er bonde selv og levende opptatt av landbruket. Han orienterte om at tjenester til landbruket er ett av de store oppdragene til IN, og at de totalt har en portefølje på 1,5 mrd til landbruket. Han presenterte deres tjenester innenfor profilering, kompetansekurs, rådgiving, bedriftsnettverk/klynger, og direkte finansiering i form av investeringsstøtte og lån hvor de største midlene finnes.

 – Jeg mener at det er et potensiale for en dobling av investeringsvirkemidler til frukt og grønt på nasjonalt nivå med den ekstrabevilgningen som nå er gitt. Også «verdiskapingsprogram for fornybar energi og nå utvidet med teknologiutvikling» og utviklingsprogrammet (tidligere lokalmatprogrammet), bioøkonomiordningen er interessante program å kunne bruke i denne forbindelse.

Ta kontakt med kommunen og nå fylkeskommunen eller direkte med oss i IN.

Kompetansemegler

Karianne Kullerud som til daglig er økonomirådgiver i NLR Øst orienterte salen kort om tjenestene som hun som kompetansemegler kan gi til bønder.

– Jeg skal kunne være bindeleddet mellom dere og FoU miljø eller f.eks IN for å løse en utfordring eller forbedre drifta som utgangspunkt for innovasjon i drifta. Jeg kan bruke hele rådgivingsnettverket vi har å spille på i NLR i tillegg til at jeg skal ha god kunnskap om forskningsmiljø, offentlig forvaltning, finansieringsmuligheter osv. Ta kontakt.

Langsiktig investering i jordliv

Bjørge Madsen som driver Skjærgården Garneri sammen med sin kone Fortalte om deres reise fra de dumpet alt løkavfall i skogen til at de nå komposterer denne og bruker den for å gi en mer levende matjord. Han fortalte levende om år med prøving og feiling fram til at de i dag har funnet løsninger som har bidratt til økt produksjon, økt høsteprosent og mer levende jordliv. Fått opp det organiske materialet til en 5 – 6 %, da hjelper det.

Grunnlaget for dette er blant annet kompost av hestemøkk som de ranker, og blander alle planterestene i. Bruker også biokull inn i denne blandinga.

Tidligere var de opptatt av å holde jorda svart hele året, men nå jobber de med plantedekke/pionerblanding slik at jorda er grønn hele tiden. – Dette har vært en stor oppvåkning for oss, og igjen er det mye prøving knyttet til ulike frøblandinger, utstyr o.l.

Avfallet som tidligere var et problem er nå gjort til en ressurs for matjorda for dem og 2 andre gårder i nærheten.

Erfaringer med satellitt styring og faste kjørespor

Per Gunnar Kraggerud, nyansatt rådgiver fortalte at NLR har en økt satsing på rådgiving innen presisjonslandbruk gjennom å ansette totalt 6 nye medarbeider på dette over hele landet.

Salen fulgte spent med på orientering om hvordan landbruket kan bruke de ulike satellitt systemene (og landbaserte basesystem), de ulike presisjonsnivåene til de ulike osv

- Å bruke denne teknologien og praktisere faste kjørespor kan ha gunstig effekt i forhold til jordpakking (tyngde og sesonglengde), avling og kvalitet. Og ikke minst er disse faste sporene gunstig i forhold til at du kan starte «hvor du vil» på jordet, hoppe over drag (mindre vendeteig) f.eks.

- Noen utfordringer er det imidlertid knyttet til bredder på redskap, sporvidder, skurtresker med stor sporvidde, avsluttet Kraggerud.

Testing av robot

Vegard Line fra firmaet Adigo fortalte interessert produsenter om de foreløpige resultatene etter at roboten Asterix nå har blir brukt til å sprøyte plantevernmidler i radkulturer. – Dette er en autonom (går helt av seg selv – og stopper av seg selv) robot som med kamera leser behovet, og skyter/«printer» plantevernmidler på ugresset. Maskinens hjerne/kamera må mates med informasjon slik at den «lærer» å skille ugress fra nytteplante = maskinsyn. Dette kamera og teknologien kan også brukes til å identifisere sykdommer, skadedyr, mangelsykdommer.

Avhengig av politisk vilje og støtte fra investorer håper de på fullskalatest hos flere produsenter, og året deretter kanskje ferdig 20 – 30 roboter til ytterligere utprøving

Stormøte korn 2020

Akershus og Østfold Bondelag inviterer til sitt årlige kornmøte tirsdag 10. mars kl. 18.30 i Askim kulturhus. - Vi er glade for å kunne invitere til politiske og faglige drøftinger rundt kornproduksjon i våre områder. Vi har også i år lykkes med å engasjere innledere som er med på å utforme norsk kornpolitikk i praksis.

Seniorkurs - forberedelse til en ny hverdag

Østfold Bondelag arrangerer kurs torsdag 12. mars kl. 10.00 - 17.00 rettet til bønder som skal overdra gården til neste generasjon, selge den eller avvikle gårdsdriften og fortsette å forvalte gården.

Fakta og følelser om rovdyr

Les dette intervjuet med Erling Aas - Eng om hvordan det i dag oppleves å bo, og ha dyr på beiter i områder hvor rovdyra er en del av hverdagen.

Viktig med riktige kutt for norsk jordbruk

-Vi skal kutte utslipp og tar oppgaven på alvor. Samtidig er jeg bekymret for konsekvensene de foreslåtte kuttene kan få, ikke bare for jordbruket, men for landet vårt, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Best på verving

Hvaler Bondelag ble best på verving i Østfold i fjor, og økte medlemsmassen i laget med hele 33 %!

Autorisasjon for kjøp og bruk av plantevern

For å kunne kjøpe og bruke plantevernmidler må du ha plantevernbevis. Har du ikke dette fra før må du gå et grunnkurs, har du tatt dette tidligere må du gå fornyingskurs hvert tiende år. NLR Øst tilbyr kurs, sjekk tilbudet her

Dette skjer i Østfold Bondelag

Torsdag
27
februar

Styremøte Østfold Bondelag

Østfold Bondelag sitt kontor i Askim
Onsdag
11
mars

Styremøte Østfold Bondelag

Østfold Bondelag sitt kontor i Askim
Torsdag
12
mars

Seniorkurs for bønder - forberedelse til en ny tilværelse

Bøndenes Hus i Hærland

Våre samarbeidspartnere