Investeringer og vekst innenfor grøntproduksjon

Av Heidi Kirkeby,
  • Tips en venn om denne siden

Selvfølgelig ble det servert grønnsaker i pausa

Leder i felles grøntutvalg i Østfold og Akershus Bondelag ønsket deltakerne velkomne til årets grøntmøte som ble arrangert i samarbeid med NLR Øst med tema Verdiskaping, investeringer og vekst.

Trender og innovasjon på tallerken

Møtet var lagt til Nofima, og som første innleder kom Cecilia Kippe Midtsund som er smaksforsker her. Hun tok oss med på en reise gjennom grønnsakenes fremvekst på vår tallerken fra 1800 tallet fram til i dag. - Fra år 2000 skjedde en markant endring. Matvanene være knyttet seg sterkere til bærekraft, etikk, helse osv. Det er nå større bevissthet knyttet til hva vi spiser, hvor det kommer fram, og mange kan betegnes som fleksitarianere. - Forbruket av importert avokado og søtpotet er kanskje ikke det mest bærekraftige? Hva kan vi som smaksforskere og dere produsenter møte det med? Utfordret Midtsund-

Hun viste eksempler fra prosjekter som viser hvordan man kan jobbe med smak. I prosjektet «Tomat er ikke lenger bare en tomat» hvor man gikk systematisk inn i å analysere smaken, utseende osv på de norske produktene som ble tilbudt på markedet og fant ut om dette stemte med smak, utseende, størrelser osv som forbrukerne egentlig etterspurte og ønsket.

Og nå tar de dette videre og stiller spørsmålet: «Men er ikke kål bare kål da?». Midtsund avsluttet med å informere om alle tilbud som Nofima og kompetansenettverk lokalmat tilbyr innenfor produksjon, foredling, testing osv

Innovasjon og vekst i grøntsektoren

Innlederne fikk takk i form av nydelige poteter fra Morstong Gård og dessertvin fra Bringebærgården

Per Harald Agerup som er bisitter til Bjørn Gimming fra Norges Bondelag i arbeidet med Innovasjon og vekst i grøntsektoren innledet videre. – Utvalget som nå er nedsatt og har startet sitt arbeid er et resultat av et initiativ fra bondelaget som startet før jordbruksforhandlingene. Det var viktig for bondelaget at det bred satsing, hvor alle aktørene i hele verdikjeden fra produsent til marked ble enige om en felles plattform. Dette fikk støtte av staten, og et rådgivende utvalg ble opprettet. I tillegg ble det en økning og en øremerking av investeringsvirkemidler til denne satsingen. Dette er sentrale midler, som vil være i tillegg til de regionale IBU midlene, presiserte Agerup.

Han gikk gjennom mandatet og oppdraget til utvalget, som skal avgi en rapport til avtalepartene innen 15. mars.  – Vi må ikke bare øke produksjonen, men også øke markedet i samme takt. Jeg tror at om vi øker markedet så øker vi fort produksjonen deretter. Videre handler det om å få forbrukere over fra importert til norsk, og hva skal vi gjøre for å øke kantsesongene slik at vi utvidere den norske på bekostning av import.

Han viste til prosessen som så vidt er i gang og ga salen et tydelig budskap knyttet til at de ennå er i en fase hvor de ønsker innspill og hvor innspillene kan påvirke. Skapte mange engasjerte innlegg fra salen med konkrete forslag til hva som skal kunne gjøres. Og Per Harald skrev så blekket sprutet.

Tjenestetilbudet til Innovasjon Norge

Anders Melleby Fremmerlid innledet om hvilke tjenester og finansieringsmuligheter de besitter for å kunne være med å utvikle landbruket generelt og grøntbransjen spesielt.

- Glad for å møte produsentene direkte og fortelle om tjenestetilbudet. Jeg er bonde selv og levende opptatt av landbruket. Han orienterte om at tjenester til landbruket er ett av de store oppdragene til IN, og at de totalt har en portefølje på 1,5 mrd til landbruket. Han presenterte deres tjenester innenfor profilering, kompetansekurs, rådgiving, bedriftsnettverk/klynger, og direkte finansiering i form av investeringsstøtte og lån hvor de største midlene finnes.

 – Jeg mener at det er et potensiale for en dobling av investeringsvirkemidler til frukt og grønt på nasjonalt nivå med den ekstrabevilgningen som nå er gitt. Også «verdiskapingsprogram for fornybar energi og nå utvidet med teknologiutvikling» og utviklingsprogrammet (tidligere lokalmatprogrammet), bioøkonomiordningen er interessante program å kunne bruke i denne forbindelse.

Ta kontakt med kommunen og nå fylkeskommunen eller direkte med oss i IN.

Kompetansemegler

Karianne Kullerud som til daglig er økonomirådgiver i NLR Øst orienterte salen kort om tjenestene som hun som kompetansemegler kan gi til bønder.

– Jeg skal kunne være bindeleddet mellom dere og FoU miljø eller f.eks IN for å løse en utfordring eller forbedre drifta som utgangspunkt for innovasjon i drifta. Jeg kan bruke hele rådgivingsnettverket vi har å spille på i NLR i tillegg til at jeg skal ha god kunnskap om forskningsmiljø, offentlig forvaltning, finansieringsmuligheter osv. Ta kontakt.

Langsiktig investering i jordliv

Bjørge Madsen som driver Skjærgården Garneri sammen med sin kone Fortalte om deres reise fra de dumpet alt løkavfall i skogen til at de nå komposterer denne og bruker den for å gi en mer levende matjord. Han fortalte levende om år med prøving og feiling fram til at de i dag har funnet løsninger som har bidratt til økt produksjon, økt høsteprosent og mer levende jordliv. Fått opp det organiske materialet til en 5 – 6 %, da hjelper det.

Grunnlaget for dette er blant annet kompost av hestemøkk som de ranker, og blander alle planterestene i. Bruker også biokull inn i denne blandinga.

Tidligere var de opptatt av å holde jorda svart hele året, men nå jobber de med plantedekke/pionerblanding slik at jorda er grønn hele tiden. – Dette har vært en stor oppvåkning for oss, og igjen er det mye prøving knyttet til ulike frøblandinger, utstyr o.l.

Avfallet som tidligere var et problem er nå gjort til en ressurs for matjorda for dem og 2 andre gårder i nærheten.

Erfaringer med satellitt styring og faste kjørespor

Per Gunnar Kraggerud, nyansatt rådgiver fortalte at NLR har en økt satsing på rådgiving innen presisjonslandbruk gjennom å ansette totalt 6 nye medarbeider på dette over hele landet.

Salen fulgte spent med på orientering om hvordan landbruket kan bruke de ulike satellitt systemene (og landbaserte basesystem), de ulike presisjonsnivåene til de ulike osv

- Å bruke denne teknologien og praktisere faste kjørespor kan ha gunstig effekt i forhold til jordpakking (tyngde og sesonglengde), avling og kvalitet. Og ikke minst er disse faste sporene gunstig i forhold til at du kan starte «hvor du vil» på jordet, hoppe over drag (mindre vendeteig) f.eks.

- Noen utfordringer er det imidlertid knyttet til bredder på redskap, sporvidder, skurtresker med stor sporvidde, avsluttet Kraggerud.

Testing av robot

Vegard Line fra firmaet Adigo fortalte interessert produsenter om de foreløpige resultatene etter at roboten Asterix nå har blir brukt til å sprøyte plantevernmidler i radkulturer. – Dette er en autonom (går helt av seg selv – og stopper av seg selv) robot som med kamera leser behovet, og skyter/«printer» plantevernmidler på ugresset. Maskinens hjerne/kamera må mates med informasjon slik at den «lærer» å skille ugress fra nytteplante = maskinsyn. Dette kamera og teknologien kan også brukes til å identifisere sykdommer, skadedyr, mangelsykdommer.

Avhengig av politisk vilje og støtte fra investorer håper de på fullskalatest hos flere produsenter, og året deretter kanskje ferdig 20 – 30 roboter til ytterligere utprøving

Julefreden senker seg

Fra og med fredag 20. desember og fram til torsdag 2. januar er kontoret til Østfold Bondelag stengt. Vi vil benytte anledningen til å ønske dere alle en God Jul og et Godt Nytt år. Er det akutte saker som tilsier at du må ha kontakt med administrasjonen ring organisasjonssjef Mina M. Johansen på mobil 917 75 831

Ku på beite på Kjerringøy

Kan gi tilliten Mattilsynet trenger

Rapporten om Mattilsynets forvaltningspraksis ble lagt fram i dag. Den befester tillitskrise. Bondelaget har tro på flere av endringsforslagene.

- Gledelig og på tide

Regjeringen har sendt forslag til Stortinget om lov om god handelsskikk og et uavhengig tilsyn.

Konsernsjef Helge Leiro Baastad i Gjensidige og bondelagsleder Lars Petter Bartnes signerer ny samarbeidsavtale.

Ny forsikringsavtale med Gjensidige

Det viktigste for oss har vært å sikre våre medlemmer det beste forsikringstilbudet vi kunne få, og med spesielt gunstige betingelser for ungdom.

Enighet om minst mulig villsvin

- Det er bare ulv som drar flere tilhørere på møter enn villsvin, åpnet Gunnar Gundersen møtet som Glommen Mjøsen Skog SA, NORSKOG, Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold og Norges Bondelag arrangerte i Askim tirsdag kveld. Overfor nærmere 200 tilhørere berømmet han arrangørene for å rette fokus på grunneierbasert tiltaksplan for kontroll av villsvin i Norge før den nasjonale handlingsplanen var presentert.

Temadag for regnskapsførere

Bondelaget arrangerer i samarbeid med Økonomiforbundet årlige temadager for regnskapskontorene i hvert fylke. Akershus, Vestfold og Østfold samarbeider om temadagen som avholdes på Thon Hotel Vika Atrium 26. november.

Fossilfritt for fremtida

Det er et økende behov for tørking og lagring av korn på gårdene. Samtidig er det et overordnet langsiktig mål om fossilfri drift. Hvilke muligheter finnes?

Kommunikasjon på ledermøte i Østfold Bondelag 2019

- Dere er alle kommunikasjonsansvarlige på vegne av norsk landbruk, innledet Guri Størvold. I salen satt nærmere 50 lokale tillitsvalgte fra Østfold Bondelag, samvirkets organisasjoner, Fylkesmannen, Fylkeskommunen og andre samarbeidspartnere som var samlet til 2 dagers ledersamling.

Hvordan bekjempe villsvin ?

Vi arrangerer seminar tirsdag 26. november på Askim Kulturhus for grunneiere og andre interessenter, med fokus på grunneierbasert tiltaksplan for bekjemping av villsvin i Norge. Glommen Mjøsen Skog SA, NORSKOG, Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold og Norges Bondelag står bak arrangementet.

Våre samarbeidspartnere