Dette er jordbruks-forhandlingene
• Jordbruksforhandlingene er den årlige forhandlingen mellom bondeorganisasjonene og staten.
• Jordbruksoppgjøret 2021 er det 71. i rekken.
• Det forhandles om hvordan de økonomiske mulighetene for bonden skal være det kommende året.
• Avtalen skal sørge for at målene Stortinget har satt for norsk matproduksjon blir oppfylt.
• Jordbruksavtalen bestemmer hvilken pris bonden skal få på råvarene sine, hvor store budsjettoverføringer som skal gå til jordbruket og hvordan disse pengene skal fordeles.
• Jordbrukets krav var på 2 114 millioner kroner, pluss en ekstraordinær investeringspakke for overgang til løsdrift for storfe, på 450 millioner kroner for 2022.
• Regjeringa svarte med et tilbud på 962 millioner kroner.
• Når partene ikke kommer til enighet, er det opp til Stortinget og vedta en jordbruksavtale.

Tirsdag 4. mai leverte staten tilbudet i jordbruksforhandlingene, og i dag varslet jordbruket at de bryter årets jordbruksforhandlinger. 

- Landbruket må rustes for framtida. Da må det til et skikkelig inntektsløft for at inntektsgapet til andre grupper skal reduseres. Videre er ei investeringspakke er helt nødvendig for at melke- og storfebønder skal kunne gjennomføre Stortingets krav om løsdrift, og for at andre husdyrprodusenter med nedslitte fjøs skal kunne modernisere. Det var det ikke mulig å få til med regjeringas tilbud, sier Bergerud.

 

 Gjelder framtidas landbruk 

Jordbruket leverte et krav som ville føre landbruket i en annen retning enn den regjeringa har ført de siste årene. Det handler om å ta grep for at bonden skal kunne fortsette å dyrke jorda og være til stede over hele landet. Det trengs et helt nødvendig inntekstløft som et første steg på veien for å redusere inntektsgapet og heve inntektsnivået i jordbruket.

 

- Hverdagen til mange bønder har blitt vanskelig fordi inntektene er for dårlig. Mange har nådd grensen for effektivisering. De kan ikke løpe raskere og bli større. Det er et voldsomt trøkk blant bøndene, men det virker ikke som om regjeringa har lyttet og forstått alvoret i situasjonen, sier Bergerud.

 

Det ble brudd fordi regjeringas tilbud:

  • Ikke tar den økonomiske situasjonen i landbruket på alvor
  • Ikke reduserer inntektsgapet slik Stortinget har bedt om
  • Ikke sørger for investeringer til jordbruket for å kunne gjennomføre Stortingets krav om løsdrift
  • Fortsetter dagens retning mot større og færre bruk

 

Når jordbrukets organisasjoner nå har brutt årets jordbruksforhandlinger, går tilbudet fra regjeringa til Stortinget, som skal vedta jordbruksoppgjøret for 2021.    

-Tilbudet viser manglende vilje til å følge opp Stortingets politikk om at inntektene til bønder skal nærme seg andre grupper, og ha et landbruk over hele landet, avslutter Ole-Kristian Bergerud, leder i Østfold Bondelag.