Imøtekommende - men er det realistisk ?

Publisert

Staten la i dag fram sitt tilbud til jordbruket. – Staten kommer oss delvis i møte på behovet for kostnadsdekning gjennom å tilby en inntektsramme på 1 milliard kroner, hvor 670 millioner er budsjettmidler, sier leder i Østfold Bondelag Svend Arild Uvaag. - Tilbudet er basert på en antagelse om at 348 millioner kroner skal hentes ut i markedet, som følge av at vi får dette i balanse. Vi stiller spørsmålstegn ved realismen i dette, sier leder i Østfold Bondelag, Svend Arild Uvaag.

- Tilbudet har ei ramme på 1 milliard kroner
- Det utgjør en inntektsvekst på 11 900 kr per årsverk, mens andre grupper forventes en vekst på 19 300 kr.
- Dersom man trekker fra urealistiske markedsforventninger er veksten på ca 6 000 kr per årsverk.
- Jordbrukets krav har ei ramme på 1 830 millioner kroner. Det tilsvarer en inntektsvekst på 25 300 kroner per årsverk.

- Det er flere positive signaler sett fra Østfoldbonden sin side. Tilbudet innebærer en mulig styrking av økonomien for både korn, grønnsaker, potet, frukt og bær, hvor alle er sentrale produksjoner i Østfold landbruket, konstaterer Uvaag.

Markedssituasjonen for svin, egg, fjørfekjøtt, sau og lam er krevende. Statens forslag om økt kraftfôrpris og redusert lammeslakttilskudd gir ytterligere reduserte inntektsmuligheter.

– Disse produksjonene er helt avhengige av at markedene holdes i balanse. Jordbruket foreslo å innføre nye framtidsretta verktøy for å regulere disse. Vi forventer at regjeringa kommer oss i møte på dette i forhandlingene, sier Uvaag.

Svarer ikke på Stortingets mål

Ved behandling av jordbruksmeldinga har Stortinget gitt regjeringa en klar bestilling om å redusere inntektsgapet til andre grupper. I dette tilbudet signaliserer regjeringa at landbruket skal få en prosentmessig lik inntektsutvikling som andre grupper, noe som bare øker avstanden til andre. – Vi skal med andre ord fortsatt leve av prosenter og ikke kroner, fastslår Uvaag.

Tar innover seg miljøutfordringene

Østfold Bondelag understreket i sitt innspill behovet for en ytterligere styrking av ordninger som både er med på å sikre vannkvalitet, og å øke matproduksjonen. – Vi registrerer at regjeringa delvis ser dette behovet, og er villig til å styrke ordningene RMP, SMIL og dreneringstilskudd, sier Uvaag.

Økte investeringsvirkemidler og bedre velferd

Jordbruket har i sitt krav pekt på behovet for stimulerende tiltak for å sikre og øke rekrutteringa. Regjeringa svarer på dette med å tilby økte rammer i form av investerings- og velferdsmidler. – Dette er nødvendig for å dekke et stort behov, avslutter Uvaag.