Bakgrunn og mål for planen
Fylkeskommunen har hatt klima som satsningsområde i sin fylkesplan tidligere, men har etter vedtak utarbeidet et forslag til en egen klima- og energiplan som nå er sendt til høring. I 2018 ble det vedtatt klimamål og strategier som ligger til grunn for denne planen.

Målet er at planen skal bidra til at flere klimatiltak gjennomføres, og at omleggingen til fornybare ressurser skjer raskere. Planen skal konkretiseres gjennom årlige klimabudsjett som kan tas inn i Østfold Fylkeskommunes økonomiplan og årsbudsjett.

NULLVISJON FOR TAP AV MATJORD

I planen foreslås en nullvisjon for omdisponering av myr og dyrkbar jord. Østfold Bondelag mener det er svært viktig at det praktiseres en nullvisjon for omdisponering og tap av matjord, og støtter forslaget når det gjelder dyrkbar jord. Når det gjelder omdisponering av myr, stiller vi oss kritiske til nullvisjonen som foreslås. Vi mener det skal være mulig å omdisponere myr til matjord, spesielt når denne har en gjennomsnittsdybde under en meter. Derimot støtter vi en nullvisjon for omdisponering av myr til andre formål enn matproduksjon.

Østfold Bondelag mener enkelte punkter bør være tydeligere og mer ambisiøse. Det pekes blant annet på følgende delmål for arealbruk, stedsutvikling og bygg: «Innen 2030 skal omdisponering av karbonbindende arealer som skog, myr og jordbruksmark til infrastruktur og boliger reduseres kraftig. Netto karbonbinding i jord og skog skal økes med 20 % sammenlignet med 2010.» Målet «reduseres kraftig» er ikke tydelig nok. Østfold Bondelag mener det bør tallfestes for å kunne være målbart, aller helst gjennom en nullvisjon for tap av matjord.

Østfold har mye av landets best egnede jord for matproduksjon. Jordvern er klimasmart, noe FNs siste klimarapport understreker. Østfold må praktisere et langt strengere jordvern enn det nasjonale jordvernmålet legger opp til.

Østfold Bondelag ser det som positivt at det presiseres i planen at matjorda er en ikke-fornybar ressurs, og at drift og bevaring at matjorda er viktige miljø- og klimatiltak.

BRUK TRE

I innspillet peker også Østfold Bondelag på at fylkeskommunen som offentlig aktør bør være pådriver for at nybygg oppføres så klima- og miljøvennlig som mulig, og nevner økt bruk av tre i bygg som et tiltak med store klimagevinster.

MER MAT, FÆRRE UTSLIPP

Jordbruket opplever klimaendringene direkte. Vår næring er en viktig bidragsyter gjennom karbonbinding og produksjon av fornybar energi. Landbruket i Østfold produserer like mye energi som det forbruker, noe Østfold Bondelag mener bør fremheves bedre i planen.

Et delmål i planen for landbruket er som følger; «Matproduksjonen i Østfold skal øke med 20 % innen 2030, men utslippene pr produserte enhet skal være 20 % lavere enn i 2016.» Dette peker Østfold Bondelag på at er i tråd med Stortingets føringer og jordbrukets egen klimaavtale. I FNs bærekraftsmål og Parisavtalen fremmes det prinsipp om at klimatiltak ikke skal true matproduksjonen. Jordvern er derfor svært viktig. Utslippsreduksjoner kan ikke skje på bekostning av nasjonal sikkerhet og vår mulighet til å øke selvforsyningsgraden ved å produsere mer mat på egne ressurser. For fremtida bør det være mulighet for å dyrke opp skogarealer for å imøtekomme økt behov for matproduksjon.

I Østfold finnes det arealer som kun er egnet til grasproduksjon, og vi ser at dette nevnes i forslaget. Det er en pågående debatt om å redusere produksjonen av rødt kjøtt som klimatiltak. Dette berører sentrale landbrukspolitiske spørsmål. Det er en bred politisk målsetting om å øke norsk matproduksjon basert på norske ressurser, og å videreutvikle landbruket over hele landet. I denne sammenheng blir det å holde grasarealene i drift helt sentralt, mener Østfold Bondelag.

Hele innspillet finner du i egen boks.