Fakta om den økonomiske ramma
Rammen på kravet er 1 920 millioner kroner, hvorav 890 millioner kroner er kostnadsdekning. Økte målpriser utgjør 249 millioner kroner og budsjettoverføringer 1 360 millioner kroner. Jordbruksfradraget utgjør til sammen 262 millioner kroner. Kravet vil gi en inntektsvekst på   31 000 kroner per årsverk, og en reduksjon av inntektsgapet til andre grupper med 11 000 kroner.

I dag leverte jordbruket sitt krav til staten i årets jordbruksoppgjør. Hele dokumentet kan lastes ned her: Jordbrukets krav 2019

- Fjorårets ekstreme tørkesommer har vist verdien av et landbruk over hele landet. For å opprettholde dette prioriteres det å styrke virkemidlene for å produsere mer korn der det er mulig, og å styrke lønnsomheten i gras og husdyrproduksjon andre steder i landet, sier fylkesleder i Østfold Bondelag, Svend Arild Uvaag.

Satsing på korn og grønt 

Grunnlagstallene for årets oppgjør viser inntektsnedgang for landbruket siste to år, på grunn av kostnadsvekst og overproduksjon i flere produksjoner.

  • Årets krav tar hensyn til den krevende markedssituasjonen, og prioriterer satsing der det er markedsmuligheter. Vi foreslår derfor å styrke kornøkonomien. Vi legger til rette for å dyrke mer korn til mat og fôr, uten av dette presser kraftfôrprisen unødig opp. Vi kunne allikevel ønsket oss en sterkere prioritering av virkemidler for å styrke vannmiljø og jordhelse, understreker Uvaag.
  • Videre foreslår vi et omfattende innovasjons og vekstprogram på grønnsaker, frukt, bær og poteter. Den norske forbrukeren spiser mer grønt, og målet er at en større andel av det vi spiser er norskprodusert, sier Svend Arild Uvaag.

Gir inntektsutvikling

Rammen er på 1 920 millioner kroner og vil redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.

- Årets oppgjør er viktig for å få unge til å satse på er framtid i jordbruket. I tillegg gir mat fra norsk jord verdier tilbake til fellesskapet. Nå er det opp til regjeringa om de vil støtte oss i dette arbeidet, avslutter Svend Arild Uvaag.

Noen av de foreslåtte grepene fra jordbruket

  • Styrke økonomien for kornbønder
  • Innføre et nytt innovasjons og vekstprogram for grøntnæringa
  • Økte investeringsvirkemidlene til vanningsanlegg, lager og tørkeanlegg
  • Inkludere ammekuer i tilskuddet for små og mellomstore melkebruk
  • Innføre øvre tak på husdyrtilskudd, på distriktstilskudd og arealtilskudd for grønt
  • Innføre «trappetrinnsmodell» for arealtilskudd korn
  • Styrking av velferdsordninger gjennom å øke tilskuddet til avløsing og tidligpensjon
  • Styrke miljø og klimavirkemidler, som SMIL, RMP og klimafondsordning