Et krav for framtidstro
– Mange bønder har en tøff økonomisk situasjon. Mange år med inntektsmessig stillstand har gjort at frustrasjonen er stor. Bøndenes organisasjoner har derfor levert et krav som vil gi bøndene et reelt inntektsløft og tro på drifta framover, sier leder i Østfold Bondelag, Ole-Kristian Bergerud.
Jordbruksoppgjøret 2021 er det 71. i rekken.
Det forhandles om hvordan de økonomiske mulighetene for bonden skal være det kommende året.
Avtalen skal sørge for at målene Stortinget har satt for norsk matproduksjon blir oppfylt.
Jordbruksavtalen bestemmer hvilken pris bonden skal få på råvarene sine, hvor store budsjettoverføringer som skal gå til jordbruket og hvordan disse pengene skal fordeles.
I dag gikk startskuddet for årets jordbruksforhandlinger av. Jordbruksorganisasjonene overleverte i dag sitt krav til staten, der bøndene krever et betydelig inntektsløft, støtte til investeringer og bedre velferdsordninger. I forhandlingene skal partene skal fastsette rammer for matproduksjon for 2021-2022, og framover.
Hvordan landbruket er utforma har betydning for hvordan landet vårt ser ut, verdiskaping, arbeidsplasser, sjølforsyning og vår evne til å forsyne det norske markedet med mat. Det er et mål at en større andel av maten vi spiser, og mer av fôret til dyra, er produsert i Norge.
– Gjennom koronaåret ble hele den norske matproduksjonen satt på prøve, og jordbruket har klart å levere på det samfunnsoppdraget vi har, nemlig å produsere trygg og god mat til det norske folk. Å vite at vi har en matvareberedskap når vi virkelig trenger den er en trygghet jeg tror mange ser verdien av i dag, sier Bergerud.
Må tette inntektsgapet
For at bønder skal ha samme inntektsutvikling som andre grupper, målt i kroner, krever jordbruket et tillegg på 18 700 kroner per årsverk. I tillegg kreves det 30 000 kroner per årsverk for å nærme seg andre grupper slik Stortinget har bestemt.
Inntektsramma for kravet i jordbruksoppgjøret 2021 er på 2 114 millioner kroner.
– Bøndene hadde en flat inntektsutvikling fra 2015-2019. Et positivt år i 2020 veier ikke opp for svak økonomi årene før. Det er derfor avgjørende at gapet til andre grupper tettes, sier Bergerud. - Det er et betydelig krav og et løft for hele næringa. I år har vi ikke mye å forhandle bort, avslutter fylkeslederen.
Fakta
Om den økonomiske ramma:
Rammen på kravet er 2 114 millioner kroner, hvorav 772 millioner er kostnadsdekning. Økte målpriser utgjør 717 millioner kroner og budsjettoverføringer 1 220 millioner kroner. Inntektsvirkning av jordbruksfradraget utgjør til sammen 145 millioner kroner. Kravet vil gi en inntektsvekst på 48 700 kroner per årsverk. Av inntektsveksten sikrer 18 700 kroner kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper, mens 30 000 kroner per årsverk reduserer inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper.
I tillegg kommer en egen pakke for investeringer for å lykkes med overgangen til løsdrift på storfe på 450 millioner kroner for 2022.
Hovedgrepene i jordbrukets krav:
- Et kraftig inntektsløft til alle bønder
- Økt norskandel og høyere sjølforsyning. En tydelig satsing på matkorn og grønt, og tar grep som øker beitebruken
- Styrking av produksjonene som har dårligst inntektsutvikling. Dette er sau/lam, korn og storfekjøtt. Disse produksjonene er over hele landet, på bruk av ulik størrelse, og bruker beiteressursene
- Dempe strukturrasjonaliseringen og sikre et mangfold over hele landet gjennom øvre grenser for ulike tilskudd
- Velferdsordningene er prioritert høyt
- Egen flerårig pakke for investeringer, utenfor den ordinære jordbruksavtalen. Midlene skal gå til investeringer i storfe- og melkefjøs, for å lykkes med omstillingen til løsdrift innen 2034. For 2022 krever jordbruket 450 millioner kroner
Du finner hele kravet i menyen til høyre.
