Kan du fortelle oss noen funfacts om han Svend Arild som vi kanskje ikke kjenner til?

- Om dere tenker at jeg nå skal fortelle at jeg drømmer om å få en telefon om å delta i «Skal vi danse» må jeg skuffe dere, ler Svend Arild. Jeg har som leveregel at livet er der du står nå, og for meg har det alltid handlet om et sterkt engasjement for landbruket. Men jeg har ikke vært av de som alltid var med i fjøset, jeg var vel så opptatt av å skru bil. Men jeg visste at jeg ønsket å gå på Tomb, og det var her interessen kom for fullt.

Som nyuteksaminert agronom i 1981 flyttet jeg alene til Arneberg i Solør for å forpakte en gård på 697 da. Med et bra fjøs etter den tidens standard tok jeg også muligheten som var med fri etablering av melkeproduksjon før kvoteordningen, og bygde opp en besetning fra 0 – 50 kuer på vel ett år. – Det var en flying start for en 23 åring, og selv om nabolaget nok fulgte med på hva denne ungkaren drev med ble jeg godt tatt imot. Det var også her jeg traff Gunn som skulle bli min ektefelle. – Hun kom rett og slett gående over åkeren fra Bjerkely Folkehøyskole hvor hennes foreldre var lærere.

I 1990 kom jeg hjem, tok over hjemgården Rånås i Eidsberg og startet arbeidet med å modernisere og utvikle denne. Når jeg fikk mulighet til å ta over driften av Prestegården i Rakkestad fra min onkel var også dette noe jeg grep fatt i med stor interesse.

Ønsker ikke ennå å «finne roen»

- Jeg har en sterk drivkraft i meg til hele tiden å skape noe nytt, og jeg er alltid på leting etter å forbedre ting, forteller Svend Arild på spørsmål om hva som trigger han mest. Her på gården har det alltid vært ku, og den helhetstenkningen man må ha for å lykkes i denne produksjonen er noe av det jeg trives så godt med. – Han finner aldri roen den mannen kan min kone si med et smil, og det er nok en ganske presis beskrivelse. Jeg er gjerne i gang med å planlegge et nytt prosjekt før det forrige er helt ferdig.

Hva tror du er det beste trikset for å rekruttere til landbruket?

I løpet av disse årene har vi også fått 3 barn i rask rekkefølge, og nå også 5 barnebarn. – Jeg ser at de på litt ulikt vis har mye fra far sin, humrer Svend Arild, og for meg har det vært viktig å ikke presse de i noen retning. - Jeg har vært den jeg er, de har sett mitt engasjement og fått lov til å være med på det de har ønsket. De senere årene har de også fått og tatt et større ansvar, noe som har vært uvurderlig når jeg som fylkesleder, gjerne på kort varsel, må prioritere oppgaver i vervet framfor det som «brenner» i gårdsdrifta. – Det at de ikke bare får lov til å være med, men også fikk tillit til å løse oppgavene på sin måte tror jeg er viktig. Det kan koste, men det er verdt det, insisterer Svend Arild.

Om jeg skal si noe generelt om rekruttering tror jeg at det at vi er positive, er «framme i skoa» og er åpen for å ta i bruk ny teknologi osv er viktig for å rekruttere til næringa.

Hvorfor sa du ja til å være leder i Østfold Bondelag?

Selv om mye av min yrkesaktive tid har gått med til å utvikle og sikre ressursgrunnlaget i gårdsdrifta har jeg alltid tatt meg tid til å være aktiv i organisasjonene i landbruket. – Jeg har mange ganger spurt meg selv om hvorfor, og jeg tror det handler om at jeg liker å ta ansvar, og ønsker å være med å utvikle og stå i politikken som ligger til grunn for en fremtidsrettet næring. 

- Når det kommer opp en sak som f.eks endringene som har skjedd innenfor grasbasert husdyrhold får jeg et veldig behov for å endre det, og være med å få det på et bedre spor.

Jeg må også få si at det er godt å kjenne på det at norsk landbruk har fått en høyrere anseelse blant folk flest. Bonden er en viktig del av samfunnsutviklingen og forbrukeren er mer opptatt av hvor maten kommer i fra og hvordan den er produsert. Samtidig er det fortvilende at vi ikke greier å levere mer basert på norske ressurser.

Vil du nevne en sak du brenner sterkt for?

Fortsatt møter jeg mennesker som sier at det er vel ikke så nøye om jeg kjøper maten min i Sverige. Jeg kjenner at det er vanskelig å akseptere at det er slik, og at jeg blir enda mer engasjert i å «gjøre norsk matproduksjon større». 

Ja, det er å gjøre norsk matproduksjon større

Det handler for meg om å bygge og øke vår verdiskaping på norske ressurser. Vi har fortsatt en vei å gå for å markedsføre norsk mats fortrinn og hvilke positive ringvirkninger det gir hvis vi er litt mer idealistiske ved å erstatte importerte råvarer og produkter med norske ressurser. – Dette er ikke gjort på 1-2-3, men jeg opplever at vi har politisk støtte for dette nå og ikke minst er forbrukerne opptatt av det.

For kornbonden vil jeg peke på utviklingen innenfor at det de siste årene er investert i mange korntørker i Østfold. - Jeg har kjempa for å bedre kornøkonomien, og dette er ett av mange grep for å oppnå økt verdiskaping for den enkelte kornbonde. Det gir også en større forutsigbarhet for produsenten både hva gjelder kvalitet og levering, men jeg vil også understreke betydningen dette har for den nasjonale beredskapen.

Når ble du sist skikkelig glad på landbrukets vegne?

- Vet du, det jeg vil trekke fram er den oppmerksomhet, støtte og forståelse vi opplevde å få fra folk flest i forbindelse med tørkesommeren 2018. – Jeg husker at vi høsta gras på et jorde på Kolshus. Til sammen lå det kun 8 baller på jordet når vi var ferdige. Da opplevde jeg at bilene som kjørte forbi nesten sakket på farten, og jeg tenkte at jammen forstår de hvor dramatisk dette er. Det var en sterk følelse av støtte. 

Avslutningsvis vil Svend Arild benytte anledningen til å ønske dere alle en god jul og et godt nytt år

– Jeg håper at dere, som jeg, kan få mulighet i julen til å roe noe ned, «gjør opp regnskap» for året som har gått og ikke minst nyte masse (norsk ?)  mat og drikke sammen med familien.