Siden det ikke foreligger et ordinært grunnlagsmateriale med kostnads- og inntektsutvikling, ble rammene for forhandlingene forenklet. Det er heller ikke utarbeidet et krav eller et tilbud som vi er vant med i jordbruksforhandlingene. Forhandlingene har dreiet rundt et begrenset antall tema, og det har vært enighet om å benytte eksisterende ordninger. Partene har fulgt opp klimaavtalen, og grøntrapporten.

Grepene i avtalen er et signal om hva som er viktig framover, nemlig at norske ressurser skal legge grunnlaget for matproduksjonen.

Korn

Kornprisen er økt, med mellom 10 og 17 øre/kg. Arealtilskuddet øker også, med 9 kr/daa, og ytterligere 7 øre/daa for økologisk kornproduksjon.

Det forventes ingen økning i kraftfôrprisen som følge av jordbruksoppgjøret, siden prisnedskrivningstilskudd er benyttet for å skrive ned kostnadene på råvarene til kraftfôr.

Frukt, grønt og potet

Jordbruksavtalen for inneværende år har en stor satsing på grøntproduksjon. Dette videreføres i den nye avtalen.

Målprisene øker med 2,0 % for grønnsaker og frukt, og distriktstilskuddet øker også, med 6,2 %. Målprisen for matpotet øker med 13 øre/kg, og avrensordningen for potet styrkes. Arealtilskuddet til poteter økes med 185 kr/daa for alle soner.  Det gis også økte midler til investeringer innen grøntproduksjon.

Det er enighet om å sette ned en egen arbeidsgruppe for økt norsk fôrproduksjon. Dette blir et viktig arbeid framover. 

Husdyr

Målprisen på gris har fått et godt løft, med 1,46 % økning i målprisen. Dette må også sees i sammenheng med tiltakene på prisnedskriving på korn som gjør at kraftfôrprisen ikke skal øke som følge av økt kornpris.  

Melkeprodusentene får økt husdyrtilskuddet med 280 kr per ku, og driftstilskuddet øker med 5000 – 6000 kr. Det er ingen økning i målpris på melk, men tilskuddsøkningene vil likevel bidra positivt.  

For å legge til rette for bedre bruk av ressursene i utmarka, gis det 25 kr ekstra per dyr på utmarksbeite. Dette gjelder alle dyreslag.

Det gis ekstra midler til statlig kjøp av melkekvote. Fra kvoteåret 2022 økes statlig andel av omsatt kvotemengde fra 20 % til 40 %, til pris 4 kr per liter. Dette gjelder både ku- og geitmelk.

Oppfølging av klimaavtalen

I 2019 ble det inngått en klimaavtale mellom jordbruket og staten. I forenklede forhandlinger har partene vært enig om å prioritere tiltak med klimavirkning.

Det innebærer økning av regionale miljøprogram (RMP) med 23 mill. kr. Tiltak knyttet til fangvekster og husdyrgjødsel skal prioriteres.

Tema i forhandlingene har vært:

  • Justere målpriser fra 1/7-2020
  • Fastsette bevilgninger over statsbudsjettet for 2021
  • Disponere ledige midler for 2020
  • Sette vilkår for ordinær kvoteomsetning melk
  • Følge opp klimaavtalen og rapporter til forhandlingene

Rammene for avtalen er:

  • Budsjettoverføringene øker med 350 mill. kroner
  • Målprisene øker med 300 - 310 mill. kroner
  • Avtalen gir økte matutgifter til forbruker på ca. 50 kr pr år
  • Av ledige midler for 2019 og 2020 (93,5 mill. kroner) brukes 82,4 mill. kroner til prisnedskriving av korn fra 1/7-2020.

I protokollen står det om inntekt: "Partene vil ved ordinære forhandlinger i 2021 på vanlig måte vurdere inntekts- og kostnadsutviklingen for inneværende år og framover, også sett i forhold til Stortingets inntektsmål." 

Last ned protokoll for jordbruksforhandlingene 2020, og fordelingsskjema. 

Her kan du regne på utslagene på ditt bruk.